Plast som kilde til forsøpling av strender og en fare for liv og helse i havet er etter hvert velkjent. Fiskeri og oppdrett får mye av skylden.Arkivfoto: Gunn Hedberg
Plast som kilde til forsøpling av strender og en fare for liv og helse i havet er etter hvert velkjent. Fiskeri og oppdrett får mye av skylden.Arkivfoto: Gunn Hedberg
Plast som kilde til forsøpling av strender og en fare for liv og helse i havet er etter hvert velkjent. Fiskeri og oppdrett får mye av skylden.Arkivfoto: Gunn Hedberg

Nytt prosjekt skal gjøre Tromsø-fiskerne best på plasthåndtering

Plast og marint avfall er et verdensomspennende problem. I Tromsø har North Agency sin lille mottaks-pilot gitt store resultater. Nå blir den en viktig del av Trygt i havn-prosjektet som ble sparket i gang i forrige uke.

Manglende avfallshåndtering i mindre havner, og fraværende plastresirkulering nord for Trøndelag er bare noe av tematikken «Trygt i havn» skal se på. 

Det er Senter for hav og Arktis som leder det lokale pilotprosjektet som skal «rydde i egen bakgård», som de selv sier. Senteret er en virksomhet under Nærings- og fiskeridepartementet, og administrativt lagt til Nofima.

Håpet er med tiden å ta prosjektet videre, og ut av regionen. 

zoomAnne Katrine Normann er prosjektleder for Senter for hav og Arktis.
Anne Katrine Normann er prosjektleder for Senter for hav og Arktis.
zoomMarius Storli er daglig leder i North Agency.
Marius Storli er daglig leder i North Agency.

Uhell og overlegg

Plast som avfall oppstår der plast er i bruk, og utkast fra både oppdrett og fiskeri er et stort problem i nord.

- Det meste av plasten som stammer fra fiskeri og havbruk kommer på havet ved rene uhell, understreker prosjektleder Anne Katrine Normann overfor Tekfisk.

Like fullt blir en del plastavfall dumpet på havet med viten og vilje. Det er noe Senter for hav og Arktis ønsker å gjøre noe med, ved å finne praktiske løsninger og fremskaffe kunnskap og bidra til generell holdningsskaping.

Mangler fasiliteter

Noen som har gått til roten av problemene, er Tromsø-selskapet North Agency. 

Daglig leder Marius Storli sier til Tekfisk at fiskere ofte ender som forurensere nettopp fordi det mangler fasiliteter for mottak av avfall. 

Selskapet, som driver innen service, logistikk og HMS mot både fiskeri og havbruk har også engasjert seg i miljøspørsmål. Selv hadde han innlegg på Trygt i havn-møtet, og er positiv til å følge prosjektet videre.

- Det var en idé vi fikk fra anleggsbransjen, forteller Storli. 

Han sikter til den lille, men effektive miljøstasjonen de har i Tromvik fiskerihavn. 

zoomJohannes Storli viser North Agency sin pilot-konteiner i Tromvik fiskerihavn. Han er nevø til Marius Storli, og jobber som konsulent i selskapet. 
Johannes Storli viser North Agency sin pilot-konteiner i Tromvik fiskerihavn. Han er nevø til Marius Storli, og jobber som konsulent i selskapet. 
zoomNorth Agency sin miljøstasjon i Tromvik har på ett år samlet inn 2.000 liter olje og to tonn blybatterier.
North Agency sin miljøstasjon i Tromvik har på ett år samlet inn 2.000 liter olje og to tonn blybatterier.
zoomForuten blybatterier og spillolje, kan også tomme oljedunker, filler og oljefilter fritt deponeres av fiskerne.
Foruten blybatterier og spillolje, kan også tomme oljedunker, filler og oljefilter fritt deponeres avfiskerne.

Inspirert av byggebransjen

Der byggebransjen lenge har hatt mobile avfallsstasjoner, er løsninger for mottak av restprodukter ofte mangelvare i mindre havner.

- Vi laget en avfallsplan, og satte ut en konteiner med dobbel bunn mot lekkasjer, og beholdere for ulike typer avfall.

I konteineren kan spillolje, oljefilter, filler og blybatterier enkelt deponeres. Også oljekanner i plast kan kastes. 

Mye tid på kartlegging

Før oppstarten av Trygt i havn kartla Senter for hav og Arktis hvilke aktører i og rundt Tromsø som eventuelt kunne bidra i et slikt prosjekt. Kunnskap om hvorfor plast er et problem, og hvordan plast i havet kan reduseres var viktige kriterier. 

- Det er store muligheter, men mange flaskehalser, sier Normann.

Kongstanken er en sirkulærøkonomisk løsning for plastproblemene, der returmateriell både kan fanges opp, og kan inngå i nye ressurser.

- Internasjonale avtaler og reguleringer nedfelles i norsk lovverk, og vi bør strebe etter å være i forkant av påbudene vi vet vil komme, sier hun.

Prosjektgruppe etablert

Oppstartsmøtet møtet for Trygt i havn fant sted på Framsenteret i Tromsø 3. september i år. 

På møtet etablerte man en prosjektgruppe med aktører fra hele verdikjeden. Gruppen skal se på kjente og mindre kjente flaskehalser for retur, videreforedling og marked for innsamlet plast. Når prosjektgruppen nå blir formalisert, omfatter den både næring, avfallshåndtering, havner og lokale myndigheter.

zoomOppstartsmøtet ble gjennomført med ulike innlegg og man rakk å etablere en arbeidsgruppe.
Oppstartsmøtet ble gjennomført med ulike innlegg og man rakk å etablere en arbeidsgruppe.

Et år med møtevirksomhet

Trygt i havn skulle egentlig startet opp før påske, men det satte koronasituasjonen en effektiv stopper for. Mulige partnere har vært alt fra offentlige myndigheter og havnevesen, privat og kommunal avfallsindustri, til næringsutøvere og leverandørindustri. Kontaktskapingen har tatt et godt år, sier Normann, som forteller at responsen har vært svært god, og at mange krefter ønsker å bidra.

- Torsdag fikk vi endelig gjennomført oppstart, sammen med blant annet Lerøy Aurora og Nergård, forteller hun.

Plast i havet

  • Hvert døgn havner i overkant av 20.000 tonn plast i havet.
  • Det tar flere hundre år før mage av plastproduktene brytes ned.
  • Men plast som brytes ned kan være et like stort eller større problem enn «hele» plastprodukter.
  • Mindre plastprodukter, mikroplast og nanoplast, er en fare for livet i havet.
  • Disse små plastbitene kan også ende opp i mennesker som spiser sjømat.
  • De store elvene spesielt i Sørøst Asia står for veldig mye av plastforurensingen i havet.
  • Kina er i denne sammenheng et verstingsland.
  • Det mest effektive tiltakene for å gjøre noe med plastproblematikken i havet er å stoppe tilførselen.

Startkapital fra bank

Fra før har det statlige Senter for hav og Arktis støtte fra Røkkes REV Ocean-initiativ til å finne tiltak mot marin forsøpling. Nå har Trygt i havn-prosjektet landet startkapital på 300.000 kroner fra Sparebank1 Nord-Norge-stiftelsen Samfunnsløftet.

- REV Ocean finansierer. Men vi står fritt, understreker hun.

Resten av 2020 skal Trygt i havn sin prosjektgruppe bruke på å utarbeide strategi og handlingsplan.

- Mandatet for 2020 er å utarbeide strategi og handlingsplan, og å søke om videre midler. 

zoomBåde mottak og gjenbruk skal sikre mindre plast fra Tromsø, om Trygt i havn får det til.
Både mottak og gjenbruk skal sikre mindre plast fra Tromsø, om Trygt i havn får det til.

Lite prosjekt, stor suksess

Storli i North Agency forteller at deres eget lille pilotprosjekt har vært en suksess.

- Resultatet av overveldende, bare på de to første månedene la fiskerne igjen 500 liter spillolje. 

I løpet av 2019 samlet Tromvik-konteineren inn 2.000 liter olje, to tonn blybatterier, i tillegg til plastemballasje og annet avfall. 

Sette et godt eksempel

- Våre samarbeidspartnere er oppriktig bekymret over plastproblemet og er svært ivrige og positive til å være en del av løsningen. Mye av plasten som dukker opp langs strendene i nord stammer fra egen næringsvirksomhet, og de ser betydningen av at vi i Tromsø setter et godt eksempel ved å rydde opp i «vår egen bakgård» sier direktør for senteret, Jan-Gunnar Winther, i en pressemelding.

Kollega Normann er imponert over hva North Agency har fått til med enkle tiltak, og ønsker å ha dem med videre i prosjektet.

- North Agency blir en viktig del av Trygt i havn, de er operative og har mye både teoretisk og praktisk kunnskap som prosjektet vil dra stor nytte av. 

Liten innsats

Storli mener at en forholdsvis liten innsats kan gi god uttelling. Konteinerprosjektet har vært et samarbeid med det lokale fiskerlaget, og har fått støtte fra Tromsø kommune sitt Miljømillionen-fond. Nå ønsker kommunens fiskeriutvalg at tilbudet utvides, forteller han, og røper litt av grunnen til suksess.

- Det er selvfinansierende. Både blybatterier og spillolje er refusjonsbasert, og transportutgifter kan betales gjennom den ordningen. 

Lovpålagt deklarasjon og dokumentasjon av avfallet for øvrig ivaretas av North Agency og et lokalt avfallsselskap. Selv har Storli stor tro på prosjekter av typen Trygt i havn, som kan både spre og oppskalere miljøtiltak. Han mener at riktig deponering og ikke minst strengere regler for miljøgifter i plast er vel så viktig.

zoomMarint boss kan unngås, og det kanskje med enkle grep, tror North Agency.
Marint boss kan unngås, og det kanskje med enkle grep, tror North Agency.

Ingen fra redskapsindustrien

Representanter fra redskapsindustrien var fraværende under møtet. Prosjektleder Normann tror ikke det ligger noe signal i det.

- Nei, vi har hatt en dialog med flere aktører derfra, slik vi også har med for eksempel emballasjeindustrien.

Innpakning er et av områdene hun mener kan tjene på nytenkning, både i form av tynnere plast og bruk av andre materialer. 

En del av målet med prosjektet er også å lette kommunikasjon og samarbeid mellom private aktører og myndigheter.

- Næringen må ikke føle at det offentlige ikke samarbeider, mener Normann.

zoomTromsø havn sitt område i Grøtsund havn kan være en mulig plass for søppeltransitt, eller kanskje til og med et resirkuleringsanlegg.
Tromsø havn sitt område i Grøtsund havn kan være en mulig plass for søppeltransitt, eller kanskje til og med et resirkuleringsanlegg.

Ferdige planer for Tromsø havn

Tromsø havn kunne på møtet røpe ferdige planer for å møte EU sine direktiv for avfallsmottak. Nettopp mottak i havner er en av flaskehalsene som Trygt i havn skal finne løsning på.

- Manglende mulighet for å kunne levere plastavfall i små havner er et stort problem, sier Normann.

Etter møtet inviterte Tromsø havn til befaring på egne lokaliteter i Grøtsund utenfor Tromsø. Normann forteller at området kan egne seg som et etterlengtet transittlager for plastavfall. Aller helst hadde hun sett det for seg med lokal prosessering av plastavfall i nord.

- I dag blir mye av plasten nordfra sendt til resirkulering, for eksempel i Sverige og Tyskland, og her er det mye å gripe fatt i for prosjektet.

Kompetanse i Tromsø

At Trygt i havn ble etablert i Tromsø er ingen tilfeldighet, sier Normann.

- Tromsø samler mye kunnskap og kompetanse, i tillegg til å ligge tett på havstrømmer og sårbart dyreliv.

Det skal gi prosjektet gode muligheter til å se hvordan ny teknologi kan brukes for å minske plastproblemet. Der EU ønsker å utvide produsentansvaret, både på levetid for produkter og for hvor gjenvinnbare de er, ønsker Tromsø-prosjektet å gi deltagerne en mulighet til å være i lokal forkant.

zoomResirkulering er enklere i sør, påpeker Tromsø-prosjektet. Nå ønsker de endring.
Resirkulering er enklere i sør, påpeker Tromsø-prosjektet. Nå ønsker de endring.

Håper på forpliktelse

- Binder deltagerne seg på noe vis, mot konklusjoner eller grep som tas?

- Nei, men vi håper på stor grad av forpliktelse, sier Normann.

Hun tror det er en balansegang mellom det å engasjere seg, og det å føle at man forplikter seg til for mye.

- Men folk vil jo heldigvis mye! mener hun.

Lokaljustis

Det opplever også Storli i North Agency. Han forteller om gode holdninger blant fiskerne, som lett smitter videre. Storli tror det holdningsskapende arbeidet er svært viktig når infrastrukturen er på plass. 

- I en liten bygd er den indre justisen sterk, sier han.

Pilotprosjekt for resten av landet

Normann håper også at folk i resten av landet «vil mye», hvis det lokale Trygt i havn blir en suksess.

- Vi ønsker at eventuelt videreført prosjekt fremdeles skal ha prosjektkoordinering herfra.

zoomRøkkes Rev Ocean skal står ferdig til neste år, og innebærer en stor satsing for miljø. 
Røkkes Rev Ocean skal står ferdig til neste år, og innebærer en stor satsing for miljø. 
zoomAdministrerende direktør Nina Jensen i REV Ocean.
Administrerende direktør Nina Jensen i REV Ocean.

Flere foredrag på oppstartsmøtet

Om ikke Røkke-selskap direkte deltok på møtet, så hadde REV Oceans Nina Jensen innlegg om «marin plastforurensning i Arktis og verden». Også Nergård, Lerøy Aurora, Tromsø kommune, Tromsø havn og avfallsselskapet Remiks hadde foredrag.

Røkkes superyacht, som deler REV Ocean-prosjektets navn, er for øvrig øremerket blant annet det å samle plast fra havet. Hun skal ferdigstilles og leveres i 2021. En tredjedel av Røkkes miljøinitiativ skal dreie seg kun om plast.

( VILKÅR )
 
Del saken