Mens fileter går til middagsbordet, har restråstoffet tradisjonelt hatt en lavere kvalitet og gått til dyrefôr. Nå kan Dafia-prosjektet gi både flere bruksområder og høyere kvalitet. Foto: Kjersti Kvile
Mens fileter går til middagsbordet, har restråstoffet tradisjonelt hatt en lavere kvalitet og gått til dyrefôr. Nå kan Dafia-prosjektet gi både flere bruksområder og høyere kvalitet. Foto: Kjersti Kvile
Mens fileter går til middagsbordet, har restråstoffet tradisjonelt hatt en lavere kvalitet og gått til dyrefôr. Nå kan Dafia-prosjektet gi både flere bruksområder og høyere kvalitet. Foto: Kjersti Kvile

Sintef-ledet prosjekt lar ikke ett gram fisk gå til spille

Hva har bærekraft, helsekost, religion og brannvern til felles? Svar: Gode nyheter fra et norskledet EU-prosjekt.

Full utnyttelse av restråstoffet etter filetering har hittil ikke vært mulig uten å fire på kvalitet og bruksområde. Frem til nå.

EU-prosjektet Dafia

Sintef-forsker Rasa Slizyte har de siste tre årene sett på løsninger for bedre utnyttelse av fisken. Hun leder en arbeidspakke i EU sitt forskningsprosjekt Dafia

- Vår teknologi er rimelig og enkel å ta i bruk, og gir overlegent utbytte av rest-råstoffet. I tillegg får produktene bedre kvalitet enn tilfellet er med eksisterende metoder, sier hun i en pressemelding.

Skal oppskaleres

Nå skal labforsøkene oppskaleres til industrinivå, og forskerne tror at teknologien blir nyttig for alle som jobber med restråstoff, enten det er fiskere eller oppdrettere. 

Der er mye å vinne. Drøye 60 prosent av fisken står igjen når den er ferdig filetert. I dag skilles oljen ut ved å varme fiskerestene opp til 90 grader celsius. 

zoomFiskemel uten smak av fisk er gode nyheter for helsekostindustrien.
Fiskemel uten smak av fisk er gode nyheter for helsekostindustrien.

Rett til dyrefôr

Den hardhendte behandlingen gjør at proteinet kun kan brukes i dyrefôr, og at også oljen har en uønsket smak av fisk. 

- Spesielt fiskesmaken er ofte problematisk når man jobber med marine helsekostprodukter, sier Slizyte i meldingen.

Forskerne har med hell brukt lavere temperatur i uthenting av olje, som også vil holde en høyere kvalitet. Deretter «vaskes» alle smakskomponenter fra proteinet. 

Forskerne forteller at proteinene holder samme smaksnivå og kvalitet som erte- og myseproteiner, som i dag er foretrukket i helsekostprodukter.

zoom
Forskerne har klart å få full utnyttelse av fisken, i tillegg til høyere kvalitet.

Bare ben

Forskerne satser på at absolutt alt restråstoff blir utnyttet. Etter at både olje og protein er utvunnet, står man igjen med rene ben. Forskerne har to forslag til hva de kan brukes til.

- Fiskegelatin er populært blant vegetarianere og folk som av religiøse grunner ikke spiser produkter av svin, men det produseres for lite av det i dag. Så behovet er stort, sier Sintef-forsker Revilija Mozuraityte i pressemeldingen.

Naturvennlige flammehemmere

Foruten gelatin, tror forskerne at også «grønne» flammehemmere kan bli et kjærkomment produkt. Giftige flammehemmere er et stort miljøproblem, og at fiskeben har slike egenskaper var nytt også for forskerne.

Det var de israelske samarbeidspartnere i Daren Laboratories & Scientific Consultants Ltd. som utviklet den flammehemmende teknologien.

Prosjektet har fått økonomiske støtte fra EUs H2020 forsknings- og innovasjonsprogram under GA Nr. 720770.

( VILKÅR )
 
Del saken