RAUDÅTETRÅLING: Raudåta er ikke stort mer enn tre millimeter lang. Calanus har utviklet og fått patent på en spesialtrål. Til nå har selskapet vært alene om å ha en forskningskvote for tråling etter raudåta. Nå har en rekke rederier fått tillatelser. Foto: Calanus AS
RAUDÅTETRÅLING: Raudåta er ikke stort mer enn tre millimeter lang. Calanus har utviklet og fått patent på en spesialtrål. Til nå har selskapet vært alene om å ha en forskningskvote for tråling etter raudåta. Nå har en rekke rederier fått tillatelser. Foto: Calanus AS
RAUDÅTETRÅLING: Raudåta er ikke stort mer enn tre millimeter lang. Calanus har utviklet og fått patent på en spesialtrål. Til nå har selskapet vært alene om å ha en forskningskvote for tråling etter raudåta. Nå har en rekke rederier fått tillatelser. Foto: Calanus AS

Flere tillatelser for tråling av raudåte er tildelt, men ingenting er høstet så langt i år

Etter tildelingen av raudåtetillatelser i vinter, sto Fiskeridirektoratet med to tillatelser «til overs». Disse har Nordnesgruppen og Ocean Venture nå fått tildelt.

I fjor åpnet regjeringen for kommersielt fiske etter raudåte. 3000 tonn kan høstes i et kystnært område mellom grunnlinjen og 1000 meters dybdekote. Det ble utlyst 10 avgrensede tillatelser til høsting i kystnært område. I januar kunngjorde Fiskeridirektoratet at åtte aktører var tilgodesett med slike tillatelser

Klagebehandlingen og den endelige tildelingen ble imidlertid ikke klar før i slutten av mai. Ifølge Fiskeridirektoratet er det ikke registrert noen landinger av raudåte så langt i 2020. 

To nye tildelinger

De avgrensede raudåtetillatelsene er inndelt i to ulike kategorier, fem ble utlyst for aktive fiskere - og fem for industriaktører. Seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet, Håvard Holder, opplyser at det ikke var flere enn tre søkere i kategorien for ikke-aktive fiskere som oppfylte kriteriene, dermed sto de med to tillatelser «til overs».

- I forbindelse med klagerunden bestemte Nærings- og fiskeridepartementet at de to gjenværende tillatelsene skulle overføres til kategorien for aktive fiskere, og vi foretok da en ny vurdering basert på de søknadene vi allerede hadde fått inn, sier Holder.

Ytterligere to rederi har dermed fått tildelt avgrensende raudåtetillatelser for kystnært område:

  • Nordnesgruppen på Valderøya for fartøyet «Nordstar».
  • Ice Sea AS, som eies av snøkrabberederiet Ocean Venture i Bergen, er tildelt tillatelse for fartøyet «Røstnesvåg».

Fra før har rederiene Asbjørn Selsbane AS, Arnøytind AS, Selvåg Senior AS, Fiskeriselskapet Norli AS og Espen Nilsen AS fått tilsvarende «kategori 2»-tillatelser for aktive fiskere, mens selskapene Algen AS, KBH Shellfish Solutions og Prima Blue fått «kategori 1»-tillatelser for ikke-aktive fiskere. 

zoomHAR FÅTT TILLATELSE: Nordnesgruppen har fått tillatelse til å tråle raudåte fra grunnlinjen og ut med den havgåande frysetråleren «Nordstar», bygget i 1969.
HAR FÅTT TILLATELSE: Nordnesgruppen har fått tillatelse til å tråle raudåte fra grunnlinjen og ut med den havgåande frysetråleren «Nordstar», bygget i 1969.

Raudåte

  • En hoppekreps som først og fremst finnes i Norskehavet i våre farvann. 
  • Den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder.
  • En sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet.
  • Raudåta beiter på planteplankton, mens den selv er viktig som byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell.
  • Spesielt for norsk vårgytende sild utgjør den hovedføden.
    Kilde: Havforskningsinstituttet

Ordinære tillatelser

Det er også tildelt flere ordinære raudåtetillatelser for tråling av raudåte utenfor 1000 meters dybdekote, hvor totalkvota er over 250.000 tonn. Ifølge Fiskeridirektoratet har alle de syv rederiene som får høste kystnært, også fått tillatelse til å fiske utenfor 1000 meters dybdekote. 

I tillegg har disse rederiene søkt om og fått ordinære raudåtetråltillatelser:

  • Nordtun trål AS for «Mostein» 
  • KS Solskjær AS for «Haltentrål» 
  • Engenes Fiskeriselskap AS for «Langenes»
  • Ørjan AS for «Daniel Andre» (men kun varighet ut 2021)
  • Straumberg drift AS for «Straumberg»
  • Utvik Senior AS for «Flobjørn»

Nok på lager

Calanus, som er eneste aktør som allerede hadde en midlertidig forskningstillatelse på 5000 tonn i kystnært område, forteller at det ikke foregår noen fangst i deres regi i år.

- Vi tar oss et hvileår på høstingssida fordi vi har nok råstoff på lager og en begrenset produksjonskapasitet, sier produksjonsdirektør i Calanus, Snorre Angell, til Fiskeribladet.

Raudåte-selskapet Calanus, som har sitt hovedprodukt i kosttilskudd av raudåteolje, har brukt 10-12 år på å gå opp upløyd mark innenfor både høsting, prosessering og produktutvikling av det lille, røde krepsdyret. Selskapet har vært en pådriver for å få på plass forvaltningsplanen for raudåte og for åpning av et kommersielt fiske. De har en prøvetillatelse som gir rett til årlig høsting av 5000 tonn raudåte i kystnært område, en tillatelse som varer ut 2022.

- Vi har de to forutgående sesongene høstet veldig bra, rundt 2000 tonn. Både vi og skipperne får stadig mer kunnskap, vi vet mer om hvor og når høstinga bør skje og teknologien har utviklet seg. Summen av dette gjør at vi blir mer og mer effektive i høstinga. Men vi ønsker ikke å høste mer råstoff når vi ikke har kapasitet til å produsere det, sier Angell om hvorfor de ikke har fartøy i fiske i år.

zoomPAUSEÅR: Produksjonsdirektør i Calanus, Snorre Angell (til høyre), her sammen med forskningsdirektør Kurt Tande, forteller at selskapet nå venter på at nyfabrikken skal ferdigstilles før det blir fisket mer raudåte i deres regi. 
PAUSEÅR: Produksjonsdirektør i Calanus, Snorre Angell (til høyre), her sammen med forskningsdirektør Kurt Tande, forteller at selskapet nå venter på at nyfabrikken skal ferdigstilles før det blir fisket mer raudåte i deres regi. 

Ny fabrikk

Selskapet har til nå hatt sin produksjon ved Nofima sitt forskningsanlegg utenfor Tromsø, hvor kapasiteten er begrenset. Nå har de sin egen fabrikk under bygging utenfor Sortland i Vesterålen.

- Vi går fra håndarbeid til industri, sier Angell.

Byggeprosessen har foreløpig gått helt etter planen, og selve fabrikkbygget overleveres i løpet av august. Da går de i gang med å montere prosessutstyr.

- Vi regner med å starte produksjonen i ny fabrikk litt utpå nyåret, forteller Angell.

Calanus:

  • Et biomarint industriselskap med 25 ansatte i Tromsø og Sortland, som produserer Omega-3-olje av raudåte. Selskapet som høster og driver med bioraffinering av raudåte. Hovedproduktet er kosttilskudd for mennesker.
  • Selskapet har i mange år vært eneste aktør til å høste raudåte gjennom forskningstillatelser. De ble i fjor tildelt en prøvetillatelse som gir rett til årlig høsting av 5000 tonn raudåte i kystnært område til og med 2022.
  • Bygger nå nytt produksjonsanlegg til 170 millioner kroner i Sortland i Vesterålen. Fabrikken skal stå klar vinteren 2021. 
  • Eies av 20 mindre aksjonærer, de fleste basert i Nord-Norge, flere av dem ansatte i selskapet. Største aksjonær med 15,7 prosent av aksjene er tidligere fiskebåtråder fra Myre, Mikal Steffensen, gjennom selskapet Klotind AS.

Avslag

Fabrikken har en kapasitet på 7000 tonn. Med oppskalering av kapasiteten på land, øker også råstoffbehovet. De siste årene er det kun to fartøy, «Asbjørn Selsbane» og «Arnøytind», som har høstet for selskapet. Calanus får nå trolig konkurranse fra flere industriaktører, men Angell sier de allerede er i kontakt med flere av rederiene som har fått tillatelse til å tråle etter raudåte. 

Selskapet søkte også selv på én av fem industritillatelser for raudåtetråling, men fikk avslag fordi de ikke hadde et fartøy å knytte tillatelsen til.

- Vi ønsket å leie fartøy og dermed utnytte ledig kapasitet i fiskeflåten. Det fikk vi ikke gehør for, sier Angell.

«Piffi» i fiskefôr

- Hva betales for raudåta?

- I fiskerisammenheng er det små volum vi snakker om, som er dyre å produsere. Produktene vi lager må derfor gå til høyt betalende markeder for at vi skal kunne forsvare en pris til fisker som er på linje med det de får for andre arter. På sikt, om det skulle komme en voldsom oppskalering, og raudåte blir levert som ingrediens i laksefôr, må vi betydelig ned i pris, godt under 10 kroner kiloet. Nå ligger vi over, er kommentaren til Angell. 

Nordland Fylkes Fiskarlag uttrykte i vinter bekymring rundt bruk av raudåte i laksefôr. De frykter det skal føre til stadig større uttak av ressursen. Angell sier det foreløpig ikke er aktuelt for Calanus å selge raudåte som et rent proteinprodukt til fôrindustrien.

- Vi selger en del til fôrindustrien, men som en smaksforsterker. Som «Piffi» til fôret. Det gjør at det kan betales en nødvendig pris. Vi ser på dette som et altfor verdifullt råstoff til at det skal selges som et rent proteinprodukt til oppdrett. Skal du konkurrere med de alternative proteinene oppdrettsnæringa bruker, må du langt ned i pris, og det vil være mange år frem i tid før vi eventuelt klarer å høste slike volum med raudåte så effektivt. Vi mener at råstoffet kan utnyttes på en langt mer verdifull måte enn å kjøre det rett inn i fôrproduksjon, sier Angell.

( VILKÅR )
 
Del saken