SEKKEN FULL:  Her er et av halene i forsøksfisket på økosystemtoktet i Norskehavet, som fullføres denne uka.Foto: Leif Nøttestad/Havforskningsinstituttet
SEKKEN FULL:  Her er et av halene i forsøksfisket på økosystemtoktet i Norskehavet, som fullføres denne uka.Foto: Leif Nøttestad/Havforskningsinstituttet
SEKKEN FULL:  Her er et av halene i forsøksfisket på økosystemtoktet i Norskehavet, som fullføres denne uka.Foto: Leif Nøttestad/Havforskningsinstituttet

Store mengder makrell og sild i Norskehavet

Gode nyheter om forekomster av makrell og sild fra Havforskningsinstituttet i det pågående makrell- og økosystemtoktet.

Leif Nøttestad, leder på økosystemtoktet, forteller om betydelige makrellfangster som er blitt tatt på toktet i de sentrale og nordlige delene av Norskehavet,  inkludert sør-sørøst av Jan Mayen. 

Toktet startet 2. juli og etter to uker kunne forsker Are Salthaug melde at makrellen står tett ute i havet. Toktet avsluttes kommende tirsdag. 

- Virker lovende

«2016-årsklassen av norsk vårgytende sild virker lovende i det nordøstlige Norskehavet. Både makrellen og silda svømmer primært i de øverste 30 meterne hele døgnet, og beiter bra nå i Norskehavet. Vi observerer flokker med spekkhuggere som jakter på makrellen, mens finnhval, vågehval og springere jakter på silda», skriver toktleder Nøttestad i en helt fersk rapport som Fiskeribladet har fått på epost.

 Status per nå

Dette er status for det internasjonale makrell-økosystemtoktet som er inne i sin fjerde og siste uke:

«Både Færøyene og EU (Danmark) har avsluttet sine kartlegginger i færøyske farvann og i Nordsjøen og Skagerrak. Siden sist rapportering før mannskapsskifte i Tromsø, kartlegger nå det innleide norske fiskefartøyet «Eros» grønlandsk og internasjonalt farvann. I tillegg opererer forskningsfartøyet «Arni Fridriksson» fortsatt i islandske og internasjonalt farvann, mens vi i Norge til nå har kartlagt større deler av Norskehavet og norskekysten», oppsummerer Nøttestad.

zoomSTORT HAL: Tekniker Christine Djønne og fiskar Alf-Tore Leine om bord på «Kings Bay» i fullt arbeid etter stort makrellhal sørøst av Jan Mayen.
STORT HAL: Tekniker Christine Djønne og fiskar Alf-Tore Leine om bord på «Kings Bay» i fullt arbeid etter stort makrellhal sørøst av Jan Mayen.

Store makrellfangster

Det er gode nyheter han kan dele om store makrellfangster sentralt i Norskehavet og ved Jan Mayen. Nøttestad rapporterer:

«Så langt har «Kings Bay» og «Vendla» kartlagt sørlige, sentrale og delvis nordøstlige Norskehavet. Betydelige makrellfangster er blitt tatt i sentrale og nordlige deler av Norskehavet inkludert ved Jan Mayen.

Makrellen fanget ved Jan Mayen er stor og feit, og sjekkprøver viste fulle mager av større amfipoder. Makrellen er en tøffing som ikke nøler med å vandre inn i kalde vannmasser, selv om den blir regnet for å være en såkalt «varmekjær» art. Makrellen har vid temperaturtoleranse og kan overleve og trives i svært ulike vannmasser i hav- og kystområder med sjøtemperaturer fra om lag 5-25°C».

Nøttestad peker på at belønningen for makrellen når den beiter i kalde farvann i nord, er at der finnes de største og mest næringsrike byttedyrene. En annen fordel er lyset og midnattssolen nord i Norskehavet, som bidrar til at visuelle predatorer som makrell og sild kan beite gjennom hele døgnet om sommeren.

Makrell- og økosystemtokt 2020

  • Seks fartøy skal dekke ti ganger Norges areal i jakt på makrellen.
  • Leiefartøyene «Vendla» og «Kings Bay» la ut fra Bergen fredag 3. juli. I tillegg seiler fire fartøy for Færøyene, Island, Grønland og EU (Danmark).
  • Hovedmålet med det årlige toktet er å skaffe bestandsindekser med usikkerhetsestimater for den nordøstatlantiske makrellbestanden.
  • Disse målingene blir så brukt i bestandsberegningene og kvoterådgivningen i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), som én av fire bestandsindekser.
  • I tillegg kommer data fra eggtoktet, rekrutteringsindeksen og merke/gjenfangst.
  • Andre viktige mål er å etablere nye bestandsindekser for kolmule og norsk vårgytende sild.
  • Toktet kartlegger også rognkjeks, nordatlantisk laks og andre fiskearter med standardisert tråling i overflaten.
  • Økologiske sammenhenger mellom sjøpattedyr, fiskearter, plankton og temperatur har også en sentral plass i toktet.
    Kilde: HI

Sterk 2016-årsklasse av nvg-sild

«2016 årsklassen (4-åringer) av norsk vårgytende (nvg) sild virker lovende, og har nå en brukbar utbredelse i det nordøstlige Norskehavet og nordlige kystområder. Nvg-silda beiter nå primært i de øverste 30 meterne av vannsøylen gjennom døgnet basert på data fra akustikk, ekkolodd og sonar, og tråling. Det blir spennende å studere resultatene fra den internasjonale kartleggingen og akustiske mengdeestimeringen av nvg-silda fra årets makrell-økosystemtokt», forteller Nøttestad.

Ung kolmule nær kysten

Kolmula befinner seg betydelig dypere enn makrellen og silda uti Norskehavet nå om sommeren.

«Mindre juvenile kolmule dominerer ved sokkelen og kontinentalskråningen i øst, mens større voksen kolmule finnes vestover i de åpne havområdene over svært store områder av Norskehavet. De er svært spredt i henhold til ekkoloddregistreringene fra om lag 80 - 400 meters dyp avhengig av område, vannmasser og tid på døgnet.»

zoomGODE UTSIKTER: Trålbas Knut Storøy, fiskar Alf Tore Leine og skipper Knut Peter Sævik på Kings Bay under makrelltokt.
GODE UTSIKTER: Trålbas Knut Storøy, fiskar Alf Tore Leine og skipper Knut Peter Sævik på Kings Bay under makrelltokt.

Spekkhoggere, finnhval og vågehval dominerer 

Om bord på «Kings Bay» har det fram til nå blitt observert mest av spekkhuggere på jakt etter makrellstimer sentralt i Norskehavet, i tillegg til vågehval på jakt etter silda i nordøstlige havområder, ifølge Nøttestad.

Om bord på «Vendla» har observasjonene så langt vært dominert av finnhvaI i tillegg til vågehval og springere som jakter silda i nordøst, i tillegg til flokker med spekkhuggere, forteller toktlederen.

Nordatlantisk laks fanges nær overflaten

«Vi har fram til nå fått nordatlantisk laks med varierende størrelse fra mindre post-smolt til mellomstor laks, med og uten lakselus, i de øverste vannlagene fra rett vest av Bergen i sør til øst av Jan Mayen. Laksen blir behørig målt for lengde og vekt om bord og lagt hel i fryseren, men ikke for middagsmat! Det vil etter toktslutt bli utført en rekke biologiske, økologiske og genetiske analyser av hver enkelt villaks», oppsummerer Nøttestad.

Opprydding av tapt fiskeredskap

Avslutningvis forteller toktlederen at de om bord på «Kings Bay» en dag oppdaget blåser og tau i overflaten fra fiskebruk som må ha slitt seg og drevet langt til havs sentralt i Norskehavet (3300 meter dyp). 

«Da ble det utført operasjon opprydding av tapt fiskeredskap, skriver Leif Nøttestad i sin rapport fra makrelltoktet, som ble skrevet søndag.

zoomSTOR: Stor og feit makrell tatt ved Jan Mayen.
STOR: Stor og feit makrell tatt ved Jan Mayen.
( VILKÅR )
 
Del saken