GOD PLASS: Hysa har det sjelden det så romslig som her i snurrevaden.Foto: Nofima
GOD PLASS: Hysa har det sjelden det så romslig som her i snurrevaden.Foto: Nofima
GOD PLASS: Hysa har det sjelden det så romslig som her i snurrevaden.Foto: Nofima

Stor interesse for levendelevering, men det er fortsatt mer å lære

Levering av levende hyse til fiskeindustrien gir allerede gode resultater. Men viktig forskning for å utvikle teknologien videre har hatt «korona-stopp» i år.

- Økt overlevelse ved levendefangst og levendelevering er det meste sentrale temaet i forskningen akkurat nå. Dette skulle vi vært i gang med i vår, men koronaen satte en stopper for det. Et nytt forskningsprosjekt er allerede finansiert, og vi satser på å kunne trå til igjen neste år, sier forsker Torbjørn Tobiassen ved Nofima.

zoomForsker Torbjørn Tobiassen ved forskningsselskapet Nofima
Forsker Torbjørn Tobiassen ved forskningsselskapet Nofima

«Veien å gå»

Levendelevering hadde i praksis sin spede begynnelse i 2017, da kystnotbåten «Ballstadøy» og fiskeindustribedriftene i Båtsfjord hadde sentrale roller. Utgangspunktet var hysefangster av dårlig kvalitet fra snurrevadflåten, kombinert med de erfaringene som for lengst var gjort med levendefangst og levendelagring av torsk.

Siden har ting utviklet seg videre, og flere av de involverte har erklært at «levering av levende fisk er veien å gå». Men ut fra status i dag er det ennå et godt stykke igjen å gå på den veien.

Andre prioriteringer

Levendelagring av torsk har sågar opplevd et tilbakeskritt kvantumsmessig i år, og det diskuteres om det kanskje var for tidlig å trappe ned kvotebonusordningen som var «gulroten» for fiskerne i prosjektet.

Levendelevering av hyse er ifølge rapportene på forventet positiv kurs, men landingstallene indikerer ikke noen stor økning i kvantum. Og fiskere har tidligere uttalt til Fiskeribladet at man på grunn av korona-usikkerhet har sett seg nødt til å prioritere å sikre kvotene foran mer tidkrevende levendefangst.

zoomMIDDAGSKLAR: Hysefilet av denne kvaliteten er en middagsfavoritt for mange.
MIDDAGSKLAR: Hysefilet av denne kvaliteten er en middagsfavoritt for mange.

Stor interesse

- Interessen i næringa er i hvert fall fortsatt stor. Vi har hatt mange henvendelser fra både fiskere og fiskemottak som ønsker informasjon om levendefangst og levendelevering. Fra Nofimas side bidrar vi gjerne med forskning som kan bidra til et best mulig sluttresultat for alle involverte, sier Tobiassen, som har seniorforsker Silje Kristoffersen på laget i denne forskningen.

40 til 80 prosent

- Både de som fisker og de som tar imot hyse ønsker at mest mulig av den fisken som kommer opp med snurrevaden kan leveres sprell levende ved fiskeindustrianlegget. Virkeligheten i dag er at mellom 40 og 80 prosent av hysa som sendes inn i tankene om bord, er levende når den skal leveres, forteller Tobiassen.

Han viser til forsøk som Nofima har gjort, som indikerer at det er mulig å oppnå en jevnere overleving på opptil 90 prosent. 

- Her gjenstår det forskning før vi har sikre svar, men ting kan tyde på at det bør gjøres endringer i både praktisk utforming av tankanleggene og prosedyrer ved sending av fisk inn i tankene. Oksygenmålere bør trolig være standardutstyr om bord, sier Tobiassen, og viser til at hysa alltid framstår som mer «tander» enn både sei og torsk.

zoomTANDER: Hysa er et fiskeslag som ikke tåler like store påkjenninger som hvitfiskkollegene sei og torsk. Det gjør at den foreløpig ikke er funnet egnet til lagring levende.
TANDER: Hysa er et fiskeslag som ikke tåler like store påkjenninger som hvitfiskkollegene sei og torsk. Det gjør at den foreløpig ikke er funnet egnet til lagring levende.

Flere løsninger

- Men får man levendeleveringen til å fungere godt, melder det seg flere muligheter. Ikke minst ved at slakting av fisken kan gjøres om bord rett før levering når fiskebruket ikke har slikt utstyr, mens operasjonen kan finne sted inne på fiskebruket der det er mest hensiktsmessig.

- Uansett løsning kan det nå skjæres filet av fisken innen dødsstivheten inntrer, og man oppnår optimal kvalitet. En liten trøst i denne fasen får være at også den hysa som ikke overlever i tankene gir bra kvalitet i produksjonen, legger Tobiassen til.

zoomER MED: Helt nye «Jens Kristian» er en av båtene som deltar i forskningen på levendelevering av hyse.
ER MED: Helt nye «Jens Kristian» er en av båtene som deltar i forskningen på levendelevering av hyse.

Ubesvarte spørsmål

Dette siste forholdet mener han mest sannsynlig skyldes det faktum at levendefangst krever et mer skånsomt snurrevadfiske som vil gagne fiskekvaliteten for all fisk, ikke bare hyse.

 - Snurrevad er ikke nødvendigvis et ideelt redskap for levendefangst eller levendelagring. Her ser vi også på andre løsninger. Men igjen er det mange faktorer som spiller inn for sluttresultatet. For eksempel hvilket dyp fisken hentes opp fra. Mange slike spørsmål håper vi å finne svar på i den videre forskningen. FHF står for finansiering, og Havforskningsinstituttet, Båtsfjordbruket, Lerøy Norway Seafoods og Gunnar Klo er med, i tillegg til fartøyene «Ballstadøy», «Nordhavet», «Kildin» og helt nye «Jens Kristian», forteller Tobiassen. 

( VILKÅR )
 
Del saken