Fiskeridirektør Liv Holmefjord har opprettet hjemmekontor på et fraflyttet gutterom.Foto: Privat
Fiskeridirektør Liv Holmefjord har opprettet hjemmekontor på et fraflyttet gutterom.Foto: Privat
Fiskeridirektør Liv Holmefjord har opprettet hjemmekontor på et fraflyttet gutterom.Foto: Privat

Fiskeridirektøren trenger fart, derfor velger hun seg makrellstørjen

Liv Holmefjord er snart ferdig etter tolv år i fiskeridirektørstolen. Men først skal hun ha sommerferie.

Fremdeles er hun på jobb, men etter et svært spesielt halvår ser hun frem til litt fri. 

- Hvordan blir sommeren 2020?

- Det er jo den store spenningen akkurat nå. Vi har ikke fastlagte ferieplaner helt ennå, men må se litt på vær og vind og finne ut av det etter hvert. Vi har ikke noen hytte eller den slags. Vi har akkurat fått eldstesønnen og hans samboer hjem fra Oslo, så første delen av ferien blir å være litt vertskap og ha det kjekt sammen med dem vi ikke ser så ofte. 

- Åremålet ditt går ut i høst. Hva er det viktigste du har jobbet med i dine tolv år som fiskeridirektør? 

- Det som ligger i samfunnsoppdraget vårt er jo at vi skal legge til rette for både lønnsomhet og verdiskaping, samtidig som det skal skje innenfor en akseptabel miljøpåvirkning. Mye dreier som om å avveie ulike hensyn opp mot hverandre, og vi prøver å ta beslutninger basert på best mulig kunnskap til enhver tid. Det er jo et evighetsperspektiv vi holder på med. 

Spesielt de siste årene har vi vært opptatt av digitalisering, å få lagt til rette for mer digital kommunikasjon med fiskere, oppdrettere og dem vi samarbeider med i offentlige etater. Næringen skal jo rapportere en del data til oss. Som regel finnes dataene digitalt, og vi ønsker at de skal flyte helt sømløst over til oss. Da blir arbeidet så enkelt som mulig og kvaliteten på dataene bedre. Vi er ikke i mål på noen måte. Det er ett område jeg regner med at min etterfølger vil vie oppmerksomhet til. 

- Hva er de største utfordringene til fiskeri- og havbruksforvaltningen?

- Et område som fremdeles er veldig krevende går jo på det med ressurskontroll og etterlevelse av regelverk, spesielt i fiskeri. Rett før jul kom Fiskerikontrollutvalget med en rapport, der de peker på en del forhold som bør forbedres. Det går både på bruk av regelverk og teknologier. Til dels har vi manglet verktøyene for å kunne dokumentere på en god måte at fangst er lovlig fisket. Det er viktig både for miljøet og bestander, men det er også viktig som et konkurransefortrinn i markedet. Å kunne dokumentere at sjømaten du eksporterer er bærekraftig forvalta og lovlig fisket. Næringen og forvaltningen har en felles utfordring med å få på plass et bedre system. Det er behov for å se på hvordan vi kan bruke teknologi bedre og hvilket regelverk som må endres. I forslagene fra utvalget tror jeg det ligger et godt grunnlag til å få gjort noe med dette. 

- Hva var det som fikk deg inn i fiskeri- og oppdrettsforvaltning? 

- Min bestefar var fisker, min far var fisker og mine to onkler var fiskere. Så startet de med oppdrett etter hvert. Fra riktig gammelt av har jeg fartstid som fisker, og jeg har båret noen tonn med laksefôr på den gamle måten. Vi hadde hjemmelaget fôr som vi tok i en trillebår og så kastet ut med ausekar. 

Samtidig tok jeg jo en utdannelse som siviløkonom, men ikke med tanke på å gå inn mot den sektoren. Likevel endte jeg opp med å stort sett jobbe med det. Det er et fantastisk spennende område. Om jeg igjen skal reflektere over de siste tolv årene, er det en markant forskjell i oppmerksomheten. For tolv-femten år siden var dette litt for «særinger» eller spesielt interesserte. Bevisstheten om verdiene som ligger i havet og ved kysten er mye større. Det betyr også at det er mange som har oppfatninger om regelverk og forvaltning. 

- Er det en ulempe eller fordel? 

- Det er en fordel. Da kan vi få frem en så god og bred kunnskap som mulig når man skal fatte en beslutning. Men det krever en del av oss, både av forvaltningen og for så vidt næringen. Da er det viktig med åpenhet.  

- Hvilken fisk ville du vært? 

- Ehhh. Jeg måtte i alle fall vært en som var i litt aktivitet, en som beveget seg litt. Hva blir det, da? En makrell kanskje. Den er det litt fart i. Men sist jeg snakket med min onkel sa han noe om at makrellen var for glupsk. Jeg husker ikke ordene, men han mente vel at makrellen tok for stor plass i økosystemet. Det passer kanskje ikke helt for meg, da . 

- Makrellstørjen er kjapp? 

- Ja, den er kanskje bedre. Den er jo på full fart oppover. Og det er jo et eksempel på noe annet viktig vi holder på med: Det internasjonale samarbeidet. Det er tatt mange grep i det internasjonale samarbeidet som gjør at størjebestanden er på vei oppover. 

- Hvordan har korona påvirket Fiskeridirektoratet?

- Det var jo to-tre måneder der de fleste satt på hjemmekontor. Teknisk fungerte det veldig bra. Folk var dyktige og sto på. Der vi merket det mest var at vi i en periode ikke var ute. Oppfølgingen av næringsaktørene var utelukkende digital. Det fungerte ganske greit på enkelte områder, men vi merket at det er viktig å kunne være ute. Både for å få gjort jobben på en god nok måte, men også for den kontakten som vi da har med enten fiskere, fiskekjøpere eller oppdrettere. 

- Hva skal du når du er ferdig som fiskeridirektør?

- Foreløpig har jeg ikke andre planer enn å fortsette å jobbe i Fiskeridirektoratet. Det har jeg mulighet til, og jeg håper det er noe jeg kan bidra med der. 

- Hva er du mest stolt over at du har oppnådd så langt i karrieren?

- Jeg er stolt over den jobben Fiskeridirektoratet gjør. Jeg er stolt over at vi klarer å utføre et meningsfylt, men også krevende samfunnsoppdrag. Det er ekstremt dynamisk det vi holder på med. Det er naturbaserte næringer og i tillegg næringsaktører som er særdeles kunnskapsrike og hele tiden i utvikling. Forvaltningen kan på ingen måte lene seg tilbake og bare være fornøyd med jobben som er gjort. Vi må hele tiden være bevisst på at det vi har gjort ikke nødvendigvis vil være godt nok i fremtiden. 

Her kan du lese sommerintervjuet med havforskningsdirektør Sissel Rogne: 

( VILKÅR )
 
Del saken