TOKTLEDER: Forsker Are Salthaug ved Havforskningsinstituttet har allerede fått flere gode svar fra det pågående makrelltoktet på norskekysten og ute i havet.Foto: Erling Boge
TOKTLEDER: Forsker Are Salthaug ved Havforskningsinstituttet har allerede fått flere gode svar fra det pågående makrelltoktet på norskekysten og ute i havet.Foto: Erling Boge
TOKTLEDER: Forsker Are Salthaug ved Havforskningsinstituttet har allerede fått flere gode svar fra det pågående makrelltoktet på norskekysten og ute i havet.Foto: Erling Boge

Makrellen står tett ute i havet

Knapt to uker med makrelltokt har gitt svar som er like de forskerne fikk på fjorårets tokt.

Forsker på pelagisk fisk, Are Salthaug fra Havforskningsinstituttet, leder makrelltoktet fra «Kings Bay» og oppsummerer observasjonene så langt fra det pågående toktet:

- Tetthetene av makrell i området som er dekket til nå er noenlunde lik med det som ble observert på dette toktet i fjor. De høyeste tetthetene er ute i havet, sentralt i Norskehavet, og avtagende mot Norskekysten samt veldig lave mengder nord for Island. 

Bra tetthet

Han forteller at de siste årene har det blitt observert bra tettheter i sentrale nordlige deler av Norskehavet men dette området er ikke dekket enda på årets tokt. 

- De få trålhalene som er tatt sør for Island indikerer at det er makrell i dette området også, i samsvar med det som er observert tidligere år. Områdene vest for Island samt Grønlandske farvann er ikke dekket enda, sier Salthaug og legger til:

- I fjor ble det observert en nedgang i disse områdene sammenlignet med foregående år så det blir spennende å se om dette er tilfellet også i år, opplyser Salthaug i et epostintervju med Fiskeribladet fra norskekysten. 

Posisjonene

 Det er mye hav som skal undersøkes før det internasjonale toktet med seks fartøy skal avsluttes 4. august. 

«Kings Bay» og «Vendla» er hyret inn for Havforskningsinstituttet og de første par ukene tatt for seg norskekysten med havområdet utenfor fra Hordaland til de nå er i kyst og havområdet utenfor Nordland.

Ved 10-tiden onsdag formiddag var posisjonene til fartøyene: 

 «Vendla»: 66 grader og 55 minutt nord og 4 grader og 32 minutt vest.

 «Kings Bay»: 67 grader og 50 min nord og 3 grader og 10 minutt vest.

zoomANALYSE: Eilert Hermansen finner frem til fakta om makrellen fra trålhalene på makrelltoktet.
ANALYSE: Eilert Hermansen finner frem til fakta om makrellen fra trålhalene på makrelltoktet.

Nullinja samme sted som i fjor

- I fjor gikk makrellen mer nord enn toktet. Hva er gjort for at dere skal følge nullinja, altså så langt makrellen har spredt seg, i år? 

 - Vi har lagt opp planen for toktet slik at man skal kunne etablere nullinja ved at vi har planlagt trålhal der nullinja var i fjor. Det eneste man har å basere seg på når det gjelder dette er det som er blitt observert tidligere år så dersom det skulle vise seg at makrellen plutselig får en mye nordligere utbredelse enn tidligere så har man et problem. Da kan man selvsagt gå lenger nord og vest enn det som er planlagt, under forutsetning om at man har tid, sier Salthaug.

 - Når det gjelder fjorårets tokt så mener jeg at nullinjen ble etablert relativt bra mot nord, men det manglet et par trålhal helt i nordvest der vi helst skulle hatt null fangst helt på tampen av toktet. Havtemperaturen synker raskt mot nord og vest i dette området så det er veldig lite sannsynlig at det var noen særlige mengder utenfor dekningsområdet, legger han til.

Vi har lagt opp planen for toktet slik at man skal kunne etablere nullinja ved at vi har planlagt trålhal der nullinja var i fjor.

Are Salthaug, HI, leder av makrelltoktet.

Kan bomme på nullinja i år også

- Kan planen for toktet ende med at toktet ikke når nullinja i år også? 

 - Planen er å etablere nullinja, men det kan selvsagt skje at vi ikke lykkes helt i år heller. Den planlagte dekningen går langt nord inn i områder med kaldt vann så jeg anser som sagt ikke dette som et veldig stort problem. 

 - Hvilke konsekvenser har det for resultat og beregninger om dere ikke når nullinja?

 - Da blir det antatte utbredelsesarealet som brukes i mengdeberegningen mindre enn det skulle ha vært og estimatet sannsynligvis litt lavere enn det burde blitt. Det blir feil å anta noe om tetthet i områder som ikke er dekket. 

Makrellen er på overflaten

 - Dere skriver at makrellen om sommeren står nær overflaten for å spise dyreplankton. Hva betyr observasjonene om at makrellen står dypt nordpå? 

 - Jeg vet ikke hvilke observasjoner du henviser til, men antagelsenpå dette toktet er at det aller meste av makrellen befinner seg nær overflaten innenfor den vertikale rekkevidden til trålen (0-35 meter). Vi har ikke noen vitenskapelige observasjoner som viser at det står store mengder makrell på dypet her i Norskehavet på denne tiden av året. 

- Problemet har tidligere vært undersøkt både med akustisk metodikk og pelagisk tråling dypere enn 35 meter. Men fravær av bevis er jo ikke et bevis for fravær. Dersom en varierende og betydelig andel av makrellen står dypere og utenfor trålens vertikal rekkevidde så er jo dette selvsagt en feilkilde som vil kunne føre til at trenden i målingene avviker fra de sanne bestandstrendene, sier Salthaug.

zoomSVAR: Makrell-otolitt, populært kalt ørestein, gir forskerne svar på makrelltoktet. Her undersøkes makrellen på «Kings Bay».
SVAR: Makrell-otolitt, populært kalt ørestein, gir forskerne svar på makrelltoktet. Her undersøkes makrellen på «Kings Bay».

Mest fisk gir minst usikkerhet

 - Er det en god metode med å fiske på forhåndsbestemte punkt for å kartlegge bestandsstørrelsen når makrellen flytter seg så mye og ser ut til å være veldig uberegnelig i hvor den er?

 - Tokt må planlegges på forhånd og man baserer seg på det som er observert tidligere år når det gjelder antatt utbredelsesområde. Vi deler dekningsområdet opp i underområder, såkalte strata og posisjonene settes ut tilfeldig i et stratum i tråd med statistiske prinsipper. Selv om fordelingen av makrell endrer seg innen dekningsområdet fra år til år så skal ikke dette i seg selv føre til feil estimat, men som en grunnregel blir usikkerheten lavest dersom det være tettest med målinger der det er mest fisk. Som nevnt over så setter vi ut flere stasjoner underveis i toktet, i tillegg til de forhåndsutsatte, dersom makrellen ser ut til å ha en utbredelse som går utenfor den antatte nullinja.

Makrell- og økosystemtokt 2020

  • Seks fartøy skal dekke ti ganger Norges areal i jakt på makrellen.
  • Leiefartøyene «Vendla» og «Kings Bay» la ut fra Bergen fredag 3. juli. I tillegg seiler fire fartøy for Færøyene, Island, Grønland og EU (Danmark).
  • Hovedmålet med det årlige toktet er å skaffe bestandsindekser med usikkerhetsestimater for den nordøstatlantiske makrellbestanden.
  • Disse målingene blir så brukt i bestandsberegningene og kvoterådgivningen i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), som én av fire bestandsindekser.
  • I tillegg kommer data fra eggtoktet, rekrutteringsindeksen og merke/gjenfangst.
  • Andre viktige mål er å etablere nye bestandsindekser for kolmule og norsk vårgytende sild.
  • Toktet kartlegger også rognkjeks, nordatlantisk laks og andre fiskearter med standardisert tråling i overflaten.
  • Økologiske sammenhenger mellom sjøpattedyr, fiskearter, plankton og temperatur har også en sentral plass i toktet.
    Kilde: HI

Eggtokt og ettåringer

- Hvilke andre tokt legges til grunn for makrellrådene? 

 - De andre toktene som inngår i bestandsberegningen av makrell er det internasjonale eggtoktet, med relativt mål på gytebestanden, samt IBTS-«toktet», med relativt mål på mengde rekrutterende ettåringer. Når det gjelder IBTS så beregnes denne rekrutteringsindeksen basert på flere internasjonale bunntråltokt på den Europeiske kontinentalsokkelen fra perioden oktober-mars.

Sild og kolmule hele tiden

- Hva med observasjoner av andre arter på makrelltoktet så langt? 

 - Observasjonene av sild og kolmule avviker til nå ikke fra det som er observert tidligere år på dette toktet. Begge artene er ute i Norskehavet og beiter så vi registrer dem her hele tiden. I tillegg til makrellhalene i overflaten så tråler vi også jevnlig på akustiske registreringer på dypere vann og fangstene i disse halene domineres av kolmule, svarer Salthaug.

( VILKÅR )
 
Del saken