Til høsten skal «Brusøyskjær» være langt mer miljøvennlig. Her til kai hos Karstensens Skibsværft i Skagen. Foto: Ivan Ulsund Rederi
Til høsten skal «Brusøyskjær» være langt mer miljøvennlig. Her til kai hos Karstensens Skibsværft i Skagen. Foto: Ivan Ulsund Rederi
Til høsten skal «Brusøyskjær» være langt mer miljøvennlig. Her til kai hos Karstensens Skibsværft i Skagen. Foto: Ivan Ulsund Rederi

«Brusøyskjær» bygges om for å spare penger og miljø

Stadig høyere NOx-avgifter var en utløsende faktor til at Ivan Ulsund Rederi investerer i mer miljøvennlige løsninger.

Rederiet ønsker å redusere utslipp av både NOx og CO2 fra kystfartøyet «Brusøyskjær». Båten ligger ved Karstensens Skibsværft i Skagen denne sommeren. Der skal båten være til ombyggingen er ferdig rundt midten av august. 

Ivan Ulsund Rederi i Rørvik skal blant annet få installert Nox-rensing, de skal oppgradere hovedmotoren og gjøre ombygginger for såkalt flytende frekvens. Alle tiltakene til føre til lavere NOx- og CO2-utslipp og dermed også reduserte avgifter for rederiet. 

- Vi fant ut at dette var det mest optimale, og det som hadde kortest nedbetalingstid, sier teknisk sjef Ivan Ulsund i rederiet. 

Han er også medeier i rederiet og jobber som maskinsjef på rederiets andre båt, «Trønderbas». 

Oppfyller rensekrav

Et av målene har vært å oppfylle utslippskravet i IMO Tier III-standarden. Det viktigste tiltaket er NOx-rensingen. Teknologien Selective Catalytic Reduction (SCR) reduserer utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved hjelp av en katalysator. SCR-systemet tilfredsstiller kravene i IMO Tier III.

Rederiet har også gått for en såkalt Imo Tier II-oppgradering på hovedmotoren. Dette innebærer blant annet utskifting av ladeluftkjøler og en ny type brennstoffventiler. 

- Kombinasjonen av mer lufttilførsel og bedre brennoljeforstøvning, vil gi bedre utnyttelse av drivstoffet, forteller Ivan Ulsund. 

Dette vil også resulterer i renere avgasser fra hovedmotoren. 

Daglig leder i rederiet, Eirik Ulsund, opplyser på en tekstmelding fra ferie at de ikke vet hvor mye ombyggingen vil koste. 

- Ombyggingen pågår fortsatt. Vi får vente og se hva sluttregningen blir på, skriver han. 

zoomKatalysatoren som skal rense eksosen.
Katalysatoren som skal rense eksosen.

Mindre drivstoffbruk

Ombygging for flytende frekvens innebærer at motoren kan kjøres mest mulig optimalt. Slik det er i dag må «Brusøyskjær» kjøre i fast, høyt turtall for å produsere strøm med korrekt frekvens med akselgeneratoren. Med flytende frekvens kan motorens turtall reguleres samtidig som den produserer strøm. 

Diverse el-motorer vil da kunne kjøres på 60 hertz, uavhengig av akselgeneratorens frekvens. Dette senker drivstoffbruket og hindrer at fiskerne fyrer for kråkene. El-motorene driver for eksempel RSW-kompressorer, separatorer og sirkulasjonspumper.

- Vi kan kjøre ned turtall på propell og slikt for å få en mer effektiv forbrenning på lav last, sier Ivan Ulsund. 

Andre ombygging

Rederiet kjøpte båten fra Irland i desember i 2018. Ganske raskt meldte tanken seg om å få ned utslippene på båten. På deres andre båt «Trønderbas» installerte de også katalysator da de overtok den for ti år siden.

- Vi har gode erfaringer fra det, sier Ulsund. 

På våren sendte de søknad til NOx-fondet for «Brusøyskjær».

zoomUreapumpen pumper nitrogenrik urea inn i rensesystemet, og ammoniakk reagerer med de skadelige nitrogenoksidene i eksosen.
Ureapumpen pumper nitrogenrik urea inn i rensesystemet, og ammoniakk reagerer med de skadelige nitrogenoksidene i eksosen.

Regnestykker bak

Til søknaden fikk rederiet hjelp fra rådgivningsselskapet Noenco ((Nordic Energy Consulting). Dette selskapet ble startet i 2017, og har rettet seg spesielt inn mot å hjelpe danske og norske redere med å få ned utslippene fra sine båter. 

Noenco har på bakgrunn av informasjon fra rederiet laget et anslag på forventet utbytte av ulike miljøtiltak på «Brusøyskjær».

Rapporten antyder blant annet at rederiet kan spare litt over 150.000 liter drivstoff i året med flytende frekvens. Dette vil i så fall tilsvare at rederiet sparer rundt 58.000 i NOx-avgift på dette ene tiltaket. 

Noenco foreslo en rekke tiltak for å få ned drivstofforbruk og utslipp. Dersom rederiet hadde gått for alle tiltakene, ville de spart 180.000 liter drivstoff. Med det ville de hatt en NOx-reduksjon på 45 tonn NOx og 476 tonn CO2 i året. Et overslag viser en besparelse på 870.000 kroner i året på drivstoff og 385.000 kroner i året på NOx-avgift. 

Akkurat hva fasiten blir, gjenstår å se. 

zoomEgen lufttank for sotblåsing og forstøvning av urea inn på eksosrøret før katalysator.
Egen lufttank for sotblåsing og forstøvning av urea inn på eksosrøret før katalysator.

- Ikke en ferge

Ulsund er spent på hvordan teori og praksis passer sammen.

- Båten får en mer optimal drift. Men dette er en fiskebåt, ikke en ferge, så det er ikke så enkelt. Vi ser at vi vil spare en del i teorien. Så gjelder det å se hva det blir i praksis.

Hovedgrunnen for ombyggingen av fremdriftsanlegget er at rederiet ønsker et mer miljøvennlig fartøy. 

- I likhet med andre fiskebåtrederi, er vi opptatt av å ivareta miljøet. NOx-fondet har bidratt betydelig til å gjøre «Brusøyskjær» mer miljøvennlig, sier Ulsund. 

Full pott

Rederiet har fått tilsagn fra NOx-fondet på 80 prosent av monteringen av SCR-anlegg i tillegg til støtte til energioptimalisering, med en øvre beløpsgrense på rundt 10 millioner kroner. I søknaden er det beregnet at ombyggingen skal spare Ivan Ulsund Rederi for 31,39 tonn NOx i året. Støtten fastsettes den dagen faktisk NOx-reduksjon er utregnet.

Ulsund berømmer arbeidet Noenco gjorde for dem.

- Vi fikk godt oppfølging og full pott på støtte.

Rederiet i Rørvik er slett ikke alene om å bygge om fiskebåter for å gjøre dem mer miljøvennlige. 

Oversikten hos NOx-fondet viser at av 51 ferdige eller igangsatte prosjekter fra 2018 til i dag, er hele 42 av dem ombygging til SCR-system. Noen av disse prosjektene inkluderer også batteriinstallasjon eller utskifting av motor. 

zoomFrekvensomformere for RSW-kompressorer.
Frekvensomformere for RSW-kompressorer.

Forsinket arbeid

«Brusøyskjær» er bygget i 2004 hos Karstensens Skibsværft. Det er også en av grunnene til at rederiet tar ombyggingen der. Verftets datterselskap KS Elektro leverer full pakke for frekvensstyringen om bord. 

- KS Elektro har levert flere slike totalløsninger på andre retrofit-installasjoner, som de har fått gode tilbakemeldinger for, opplyser Ulsund. 

Arbeidet startet i begynnelsen av mai, og båten er trolig ferdig i løpet av de to første ukene i august.

- En sånn jobb bør være gjort på seks til åtte uker, mener Ulsund, som forteller at verftet har hatt noe problemer med å få levert deler fra underleverandører blant annet på grunn av koronapandemien. 

- Det er ingen krise for vår del. Det har jo vært historisk høye sildepriser, men vi tar det i august og september. 

Venter mer landstrøm

Rederiet har allerede landstrømanlegg for båtene, installert med støtte fra NOx-fondet. Ved rederiets kai kan båtene ligge på landstrøm. Neste skritt blir trolig å bygge om landstrømsystemene om bord slik at de kan koble seg opp på landstrøm på fiskemottak. Ulsund krysser fingrene for at flere mottak vil legge til rette for dette.

- Om det skal være interessant for flåten å investere i landstrømanlegg, må systemet være på plass på alle de største fiskemottakene i Norge, sier Ulsund.

Han mener det er mye utslipp å spare også på landsiden. 

- Når vi ligger til kai med 800 tonn sild om bord, bruker vi enormt mye strøm for å holde fangsten nedkjølt.

( VILKÅR )
 
Del saken