Overstyrmann Jon Harald Røttingen (t.v.), senioringeniør Jostein Saltskår og matros Per Robertson får inn en av snøkrabbeteinene.Foto: Ann Merete Hjelset/Havforskningsinstituttet
Overstyrmann Jon Harald Røttingen (t.v.), senioringeniør Jostein Saltskår og matros Per Robertson får inn en av snøkrabbeteinene.Foto: Ann Merete Hjelset/Havforskningsinstituttet
Overstyrmann Jon Harald Røttingen (t.v.), senioringeniør Jostein Saltskår og matros Per Robertson får inn en av snøkrabbeteinene.Foto: Ann Merete Hjelset/Havforskningsinstituttet

Årets snøkrabbetokt avsluttes i dag

Toktleder Ann Merete Hjelset er godt fornøyd med gjennomføringen.

- Vi har gjennomført nesten alle stasjonene vi planla å ta, fastslår Hjelset på telefon fra broen på forskningsskipet «Kristine Bonnevie».

Bare noen timer før har toktlederen og kollegene gjort seg ferdig med snøkrabbetoktets siste stasjon. Når Tekfisk får henne på tråden, er de på vei sørover mot Tromsø, etter snart to uker med arbeid for å få oversikt over snøkrabbebestanden i Barentshavet. 

Dette er tredje året Havforskningsinstituttet gjennomfører et eget snøkrabbetokt, og denne gang tok forskerne i bruk tre ulike redskaper: Teiner, en agassiztrål, som er en form for bunntrål, og en videoslede.

Så snøkrabben

Videosleden er utviklet for kongekrabbeforskning, men er også brukt på et haneskjelltokt

Sleden er 3 ganger 4 meter og har videokameraer, lys og laserpekere festet på seg. Den dras etter båten, og en fiberkabel sender sanntidsobservasjon fra havbunnen opp til båten. 

Det er første gang den brukes på snøkrabbe. 

- Vi var litt spente på om vi kom til å klare å se snøkrabben. Det klarte vi, sier Hjelset. 

zoomMatros William Robertsen styrer videosleden ut fra rekka.
Matros William Robertsen styrer videosleden ut fra rekka.

 

Ideer til forbedringer

Videoopptakene fra havbunnen gjør at de kan få et bedre bilde av hvor tett snøkrabben står. Hjelset forteller at det ikke er lett å si noe om størrelsen ut fra opptakene.

- Størrelse endres i vann. Det er ikke lett å se om krabben er 5, 10 eller 15 centimeter. Første gangen nå var vi bare ute etter å telle, sier forskeren som har god tro på at sleden vil være med å styrke rådgivningen på snøkrabbe.

Hun og kollegene har også med seg ideer hjem igjen til hvordan de kan utviklet sleden videre. 

- Man kan hente litt på kvaliteten på kameraet, og så må det gjøres noen justeringer på både på lys og lasere. 

zoomToktleder Ann Merete Hjelset har ikke tall på hvor mange snøkrabber de har målt i løpet av toktet. 
Toktleder Ann Merete Hjelset har ikke tall på hvor mange snøkrabber de har målt i løpet av toktet. 

Kuling og gynging

Hjelset forteller at de har hatt god flyt i toktet, de har utnyttet tiden godt og stort sett hatt værgudene på sin side.

- Vi har hatt noe kuling, og særlig videosleden er ømfintlig for det. Gyngingen i båten sprer seg nedover til sleden. Ideelt sett skulle den gått i helt jevnt tempo med hevn høyde over bunnen, sier hun.

På noen av stasjonene kjørte de først videoslede og så trål. 

- Vi vil se om det er en sammenheng mellom det vi ser på video og det vi får i agassizen. Men det er for tidlig å si noe om det. Det er ulike bredde på sleden og trålen, og vi tauer i ulik fart, så vi må standardisere de to redskapene i forhold til hverandre, sier Hjelset. 

I det hele tatt er det mye skrivebordsarbeid som venter ved endt tokt. Snøkrabberådet skal komme på senhøsten. 

zoomOveringeniør Hanna Ellerine Helle Danielsen blant trål og teiner. Hun er tilknyttet forskningsgruppa Bentiske ressurser og prosesser.
Overingeniør Hanna Ellerine Helle Danielsen blant trål og teiner. Hun er tilknyttet forskningsgruppa Bentiske ressurser og prosesser.

Bra med egen båt

På de to tidligere snøkrabbetoktene har Havforskningsinstituttet brukt leiefartøy. I år var det deres egen båt, «Kristine Bonnevie», som ble brukt.

- Da har vi mange flere fasiliteter. Det er en fordel å ha ordentlige fiskelab-er å jobbe på, sier Hjelset, som også mener det gjorde det lettere å operere med tre forskjelligeredskaper. 

Touchet innom det meste

Toktet jobbet i områder rundt Sentralbanken på norsk side av delelinja. I rådgivningen har forskerne definert en firkant i Barentshavet, basert på hvor det kommersielle fisket foregår i norsk sone. Innenfor den var snøkrabbetoktet innom rundt 65 stasjoner. Det nordligste de gikk var på 76 grader nord, inn på Storbanken. 

- Vi har dekket dyp på mellom 200 og 300 meter og mellom 300 og 400 meter. I tillegg har vi vært og sett på litt grunnere områder også, mellom 150 og 200 meter. Der er det veldig ofte røffere bunn som ikke er helt egnet for trålen. Der har vi brukt sleden når vi har kunnet, sier Hjelset. 

- Var det noe dere ikke rakk? 

- Vi har klart å touche innpå det meste. Det ble litt ulik tetthet på stasjonene. Vi måtte kutte noe på slutten av toktet. 

Ingen is eller korona

Toktet fikk ingen problemer med is. 

- Vi orienterte oss hele tiden om hvor iskanten var. Vi så noen isfjell i det fjerne, men har ikke hatt noen problemer, sier Hjelset. 

Koronaviruset skapte ingen problemer i forkant av toktet. Om bord har de hatt tiltak som færre personer ved matbordet samtidig, og selvsagt mye håndvask og -sprit. 

- Alle som skal på tokt blir oppfordret til å ta ekstra hensyn i forkant. Det har gått helt fint, sier Hjelset. 

zoomForskerne skal nå bearbeide alle dataene fra årets snøkrabbetokt. 
Forskerne skal nå bearbeide alle dataene fra årets snøkrabbetokt. 
( VILKÅR )
 
Del saken