Havforskningsinstituttet undersøker nå norske flatøsters, for å se om de er friske og om de er unike genetisk. Foto: Torhild Dahl/ Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet undersøker nå norske flatøsters, for å se om de er friske og om de er unike genetisk. Foto: Torhild Dahl/ Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet undersøker nå norske flatøsters, for å se om de er friske og om de er unike genetisk. Foto: Torhild Dahl/ Havforskningsinstituttet

En liten poll på Karmøy kan bli redningen for hele Europas flatøstersbestand

Sykdom, parasitter og invaderende arter har gjort dyrking av europeisk flatøsters umulig. Forsker Stein Mortensen er ikke nådig med EU sin bestandsforvaltning.

Flatøstersen er på vikende front på kontinentet, men nå kan en liten Karmøy-poll dominert av flatøsters være svært gode nyheter for slektningene lenger sør

Parasitter spres av mennesker

- De har klart å spre parasitter i nesten alle bestandene i EU!

Forsker Stein Mortensen er egentlig på vei til neste «østerstokt» i Sunnhordland, men rekker å trekke seg opp over europeisk bestandshåndtering og spredningen av bonamia ostreae.

- Spredning er alltid et resultat av flytting av levende dyr fra et område til et annet, forteller han.

zoomSeniorforsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet
Seniorforsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet

Forskeren er oppgitt over forvalterne i EU, som ikke lytter til faglige råd fra forskere. Handel og flytting av levende dyr på kryss og tvers har opp gjennom årene spredt gyro på laks, skrapesyke på sau og kugalskap blant briter - og altså bonamiose-parasitten hos østers.

For flatøstersnæringen betyr parasitten 80 prosent dødelighet før høsting.

Etterspurt

Sykdomsfri østers er etterspurt, og forskerne fra Havforskningsinstituttet har nylig besøkt pollen for å ta prøver.

Den tilsynelatende friske og robuste pollen på Karmøy har en individtetthet forskeren ikke har sett maken til.

Nå vil forskerne undersøke om de lokale skjellene formerer seg hvert eneste år. Forskerne har ennå ikke funnet ut hvorfor det noen steder mangler årsklasser.

Flatøsters trives ned til noen få meters dyp, og finnes i Svartehavet, Middelhavet, ved kysten av Marokko og helt nord til Trøndelag.

zoomForskerne Stein Mortensen, Tore Strohmeier og Øivind Strand har kartlagt østerpollen på Karmøy.
Forskerne Stein Mortensen, Tore Strohmeier og Øivind Strand har kartlagt østerpollen på Karmøy.

Yngel må sankes

I Norge og Sverige har det hittil ikke vært stor etterspørsel etter østers, selv om stammene er drivverdige. Klekkeriene får ikke til produksjonen, og yngel må sankes fra naturen. Oppskalering er vanskelig, noe som forklarer forflytningen av levende organismer rundt om i Europa. Mortensen forteller at de to skandinaviske landene trolig er fri for sykdom. Selv har han god tro på den norske næringen.

- Jeg tenker at næringen selv er interessert i å drive fornuftig og bærekraftig. Alternativet er forbud mot handel med skjell.

Flatøsters

  • Latinsk navn: Ostrea edulis
  • Familie: Ostreidae
  • Levetid: Over 20 år, men vanligvis ikke mer enn 8-10 år
  • Maks størrelse: Opptil 17 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 800 gram
  • Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
  • Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret - avhengig av relativt høy vanntemperatur.
  • Føde: Planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale
  • Fangst: Kun små mengder vill østers høstes i Norge. Flatøstersen dyrkes i enkelte områder

Kilde: Havforskningsinstituttet

Ser mot nord

- Nå ser europeiske miljø mot nord for en mulighet til å restaurere egne bestander, sier han.

Såfremt østersen er fri for sykdom og parasitter, og at den er genetisk unik.

- Hvis vi kan dokumentere frisk østers, er den med en gang attraktiv for europeiske restaureringsmiljø, sier han.

Han forteller at EU sin referanselab kikker forskerne i kortene, for å se hvor grundige de er.

Departementet ønsker kartlegging

Seniorforskeren opplyser at Havforskningsinstituttet har fått en bestilling fra Fiskeridirektoratet om å kartlegge norske, verneverdige bestander - herunder flatøsters.

Mortensen har satt søkelys på skjell, og forskerne er i dialog med fylkesmennene i Vestland og Rogaland.

zoomFlatøstersbestanden på Karmøy er uvanlig tett. 
Flatøstersbestanden på Karmøy er uvanlig tett. 

Stillehavsøsters

En annen trussel mot de norske flatøstersene er den invasive arten stillehavsøsters. På lokaliteten på Karmøy plukket forskerne unna 15 eksemplarer før de returnerte til Bergen for videre testing.

- Den kan ikke stoppes, sier forskeren.

Stillehavsøstersen er ikke lov å dyrke i Norge. Gyting og innblanding av flatøsters ved høsting kan sette kjepper i hjulene for kommersiell drift.

- Da blir det ikke drivverdig. Å sortere en million yngel på sort er tidkrevende, sier han.

zoomFlatøsters og stillehavsøsters (til høyre) i samme poll er dårlig nytt for butikk på østers. Den invasive stillehavsøstersen er nemlig forbudt i oppdrett.
Flatøsters og stillehavsøsters (til høyre) i samme poll er dårlig nytt for butikk på østers. Den invasive stillehavsøstersen er nemlig forbudt i oppdrett.

Gammel handelsvare

Østers har vært handelsvare i mange år, også i Norge. Mortensen regner med at genetiske undersøkelser kan avdekke hundre år gamle handelsveier.

Men det er et annet prosjekt.

- Vi har kontakt med et svensk-dansk-norsk genetikkprosjekt, og håper på svar om vi kanskje finner en urørt østersstamme.

Kanskje er det selve ur-østersen forskerne har funnet.

Fritt spillerom

Ikke bare sykdom og stillehavsøsters truer. Mortensen forteller at slike tette lokaliteter raskt kan tømmes av østershungrige mennesker. Da har andre arter fritt spillerom, og pollen er tapt.

Nå ønsker Havforskningsinstituttet å overvåke pollen, for å samle mest mulig data om den lokale forekomsten av flatøsters. Lokaliteten er inkludert i Havforskningsinstituttets bestandsundersøkelser og helseovervåking.

zoomFlatøstersen er en delikatesse, men er ikke en stor næring i Norge. 
Flatøstersen er en delikatesse, men er ikke en stor næring i Norge. 

Delvis vern alternativ

Selv har Mortensen forsket på den lille delikatessen i 30 år. Forekomsten i Rogaland er imidlertid ny for ham, og det er sjelden han ser så tette og gode forekomster.

Vern av det tetteste forekomstene kan være et alternativ, tror han. Mortensen trekker frem suksessen med hummerreservater.

- Med en god og vernet stamme, kan det få positiv effekt på områder som kan høstes, sier han.

( VILKÅR )
 
Del saken