Tone Aspevik lager proteinpulver av fiskehoder. Bildet er tatt i forbindelse med deltagelse i Forsker Grand Prix.Foto: Øyvind Ganesh Eknes/Nofima
Tone Aspevik lager proteinpulver av fiskehoder. Bildet er tatt i forbindelse med deltagelse i Forsker Grand Prix.Foto: Øyvind Ganesh Eknes/Nofima
Tone Aspevik lager proteinpulver av fiskehoder. Bildet er tatt i forbindelse med deltagelse i Forsker Grand Prix.Foto: Øyvind Ganesh Eknes/Nofima

Slik kan fiskerinæringen finne gode løsninger med penger fra gigantisk EU-program

Vil Norges fremtidsnæring nummer 1 benytte seg av mulighetene i Horisont Europa (HEU) og søke på vanvittige 1000 milliarder budsjettkroner til å realisere våte drømmer?

Bjørgolfur Havardsson, min gode kollega i NCE Seafood Innovation Cluster oppfordret i en kronikk 14. juni i Fiskeribladet til tett norsk samarbeid for å ta ut noe av potensialet i Horisont Europa-programmet.

Rollefordeling

Sammen med EU-rådgiver Per Ingeberg i GCE Blue Maritime Cluster og NCE Blue Legasea har vi sett på noe av det som erfaringsmessig bremser utviklings- og søkeprosesser inn mot EU-systemet, og hva som kanskje kan stimulere til økt deltagelse. Vi tror at disse faktorene er avgjørende for at næringen vil være med:

1. De enkelte bedriftene må få konsentrere seg om det de gjerne «drømmer» om å få gjort de neste 3-4 årene, arbeid som de gjerne skulle ha gjort uansett, dersom de hadde hatt de nødvendige finansielle midlene.

2. Prosjektet må struktureres med skreddersydde arbeidspakker der den enkelte bedrift kjenner seg godt igjen med hensyn til egen kompetanse og kapasitet.

3. Andre partnere tar ansvaret for prosjektledelse, rapporteringer osv.

4. Bedriftene får utvikle løsninger, teknologier og prosesser som er av verdi for dem, og de får dekket alle sine kostnader med 70 prosent fra EU.

5. Både eksisterende- og eventuelle nye patentrettigheter bør bli værende hos den enkelte bedrift som oppfinner. De trenger heller ikke dele sensitiv informasjon med andre.

Wenche Uksnøy

  • Wenche Uksnøy er klyngeleder for Blue Legasea, som har rykket opp til nasjonal klyngestatus, NCE.
  • Hun har sin bakgrunn fra salg og markedsføringsroller i ulike typer prosessindustri, de siste ti årene innen biomarin ingrediensindustri. 
  • Næringsklyngen NCE Blue Legasea samler ressurser, erfaring og kunnskap fra alle deler av den marine verdikjeden, i tett samspill med maritim sektor.

Samarbeid med forskningsinstituttene

Gode nettverk med blant annet forskningsinstitutter er helt avgjørende for å lykkes. Instituttene har gjerne arbeidet med de aktuelle temaene over lengre tid, og sitter nå på mange modne kandidater i sin «prosjektbank» som nå har passert nivåene fra grunnleggende forskning, og skal over i en ny modningsprosess mot kommersialisering. 

For å få skrevet gode prosjektskisser til innovasjonsprosjekter for næringslivet, må bedriftene starte med en tilnærming mot instituttene, og «vice versa», der man analyserer utlysningene fra EU-kommisjonen, og finner de som har en god match mellom bedriftenes kompetanse og instituttenes «prosjektbank».

Her vil EU-rådgivere i klyngene kunne bistå i dette arbeidet, sammen med det å etablere de riktige partnermodellene, med deltakere fra både inn- og utland. Deltagelse i EU-prosjekt gir ikke bare svært gunstig finansiell støtte, men også tilgang på mye kunnskap og kompetanse i hele Europa. Samarbeid på tvers av landegrenser er helt avgjørende for å finne løsninger på de samfunnsutfordringene vi står overfor i framtida.

Gode støtteordninger

Forskningsrådet tilbyr såkalt «prosjektetableringsstøtte» (PES2020) til bedriftene, for å senke terskelen for å delta. Dette hjelper norske bedrifter til å være med i utvikling og søknadsskriving av innovasjonsprosjekt med særdeles attraktiv EU-støtte - 70 prosent til bedrifter og 100 prosent til institutter/universiteter.

Her vil EU-rådgiver kunne hjelpe til i prosessen med å søke om PES-midler. 

Horisont Europa

  • Verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, som vil være mer omfattende og ha et budsjett på over 100 milliarder euro fordelt over perioden 2021-2027.
  • EØS-avtalen gir Norge tilgang.
  • Norske forsknings- og innovasjonsmiljøer har hentet et rekordhøyt beløp på over 11 milliarder kroner hjem i Horisont 2020 (Forløper til Horisont Europa).
  • Det er gode muligheter for norsk fiskerinæring til å være med på å løse de store samfunnsutfordringene, gjennom internasjonalt samarbeid med svært gunstig finansieringsstøtte fra det nye EU-programmet.

Eksempler på prosjekt:

Her er et par eksempler på hvordan EU-støttet arbeid hos forskningsinstitutter, overfører kompetanse til næringslivet, for å ta dette videre til kommersiell utnyttelse i markedet:

1. AquaVitae-prosjektet har blant annet ledet til et samarbeid mellom Urchinomics og Nofima om å reparere tareskogen ved å hente opp kråkeboller og fôre dem opp for videresalg.

Seniorforsker Philip James leder et EU-prosjekt til 90 millioner kroner, med oppdrag å utvikle bærekraftige løsninger for oppdrett av lavtrofiske arter. Selv spår han en lys fremtid for oppdrett av norske kråkeboller. I AquaVitae-prosjektet jobber han sammen med andre forskere og oppdrettsselskaper fra hele verden. EU har gitt dem nesten 90 millioner kroner for å utvikle bærekraftige løsninger for oppdrett av lavtrofiske marine arter.

Lavtrofiske arter er grupper med planter eller dyr som tilhører de lavere nivåene i næringskjeden.

Kråkeboller, alger, sjøpølser og østers er noen av de lavtrofiske marine arter som får potensialet sitt testet av forskerne i AquaVitae.

2. AQUABIOPRO-FIT er et annet eksempel, ledet av Nofima, der vi finner Pelagia/Epax blant flere partnere.

Dette er et Bio-Based Industry Joint Undertaking (BBI JU) prosjekt, som utvikler sidestrømsbaserte produkter fra fiskeri og havbruk og dokumenterer bioaktiviteten mot idrettsfolk, og andre målgrupper-lidelser (angst, hud og hår, helse og pH-balanse).

AQUABIOPRO-FIT finansieres av BBI JU Horizon 2020 med delfinansiering fra blant annet Pelagia/EPAX og andre partnere, og har et totalbudsjett på cirka 35 millioner kroner.

Deltagelse i nasjonale referansegruppe - vi må engasjere oss!

Nasjonale referansegrupper vil fremover være tett påkoblet utviklingen av arbeidsprogram for de ulike delene av Horisont Europa. De skal være i tett dialog med forskningsmiljøer, næringsliv og offentlige virksomheter. Medlemmene kommer hovedsakelig fra norske forskningsmiljøer, næringsliv, offentlige virksomheter og andre mulige deltakergrupper i Horisont Europa. 

Målet er at de skal sikre at nasjonale strategier, konkurransearena og utlysninger henger godt sammen. Referansegruppene skal også bidra til at norske aktører får bedre informasjon om utlysninger og satsinger i Horisont Europa, noe som igjen kan øke muligheten for at norske aktører fra akademia, næringsliv og offentlig sektor får gjennomslag i rammeprogrammet. Ambisjonen er at de nasjonale referansegruppene til sammen kan bidra til at Norge når målene vi har satt oss for norsk deltagelse i Horisont Europa.

Som klyngeleder i NCE Blue Legasea er jeg nå oppnevnt for to år innenfor området: Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø. 

Vi oppfordrer sterk til at næringen bruker klyngens representasjon til å fremme sitt ståsted og gi «blå» innspill i det videre arbeidet. Kanskje kan norske marine og biomarine bedrifter gå framoverlent inn i verktøykassa?

Her finner du flere kommentarer fra NCE Blue Legasea: 

( VILKÅR )
 
Del saken