Produksjonen av fôrråvarer med minst utslipp må skaleres opp, mener kronikkforfatterne. Her fra insektmelproduksjon av melbiller hos Invertapro AS på Voss. Illustrasjonsfoto: Kjersti Sandvik
Produksjonen av fôrråvarer med minst utslipp må skaleres opp, mener kronikkforfatterne. Her fra insektmelproduksjon av melbiller hos Invertapro AS på Voss. Illustrasjonsfoto: Kjersti Sandvik
Produksjonen av fôrråvarer med minst utslipp må skaleres opp, mener kronikkforfatterne. Her fra insektmelproduksjon av melbiller hos Invertapro AS på Voss. Illustrasjonsfoto: Kjersti Sandvik

Fôringredienser - et nytt norsk industrieventyr!

En av utfordringene for havbruksnæringen fremover vil være å skaffe god og billig nok fôr med lavest mulig fotavtrykk.

Norge er i front i havnæringene. Vi er fremst på maritim virksomhet, offshore petroleum, skipsfart, og på sjømat. I løpet av de siste tiårene har vi bygd havbruket som en ny viktig næring. Norske bedrifter leder an i hele næringsklyngen. Nå skal vi også lykkes med å bli verdensledende på nye fôringredienser.

Klimavinner kan bli enda bedre

Laksen gir lite klimaspor, men også næringer med gode utgangspunkt må kutte utslipp. Vinnerne vil være de som klarer omstillinger, kutter utslipp og stadig forbedrer bærekraften. 

De største klimasporene fra havbruket kommer fra produksjon og transport av fiskefôr. Derfor må vi skalere opp produksjonen av fôrråvarer med minst utslipp. Mange av de mest aktuelle fôringrediensene kan produseres i Norge, og slik danne grunnlag for et nytt norsk industrieventyr.

Viktige, vekstkraftige næringer

I lys av de globale økonomiske konsekvensene fra COVID-19, har havbruksnæringens sterke posisjon blitt ytterligere forsterket. Havbaserte næringer er tradisjonelt gode investeringer, men stillstand i global shipping, oljeprisfall og en sterkt rammet turistnæring har fremhevet fordelene ved å ha tette og forutsigbare verdikjeder. Når norsk økonomi fremover også må omstilles, blir vekstkraftige næringer desto viktigere.

En av utfordringene for havbruksnæringen fremover vil være å skaffe nok fôr, av god nok kvalitet til en forsvarlig pris, og med lavest mulig fotavtrykk. Med store forventninger til vekst i matproduksjon fra havet, både i Norge og internasjonalt, er fôrsikkerhet en utfordring vi må ta på alvor.

Skal norsk sjømatproduksjon øke med flere millioner tonn i årene som kommer, kan vi ikke bare basere oss på soya fra Brasil. Både kvantum, fiskehelse, klima og miljøhensyn taler for nye fôrkilder.

Soya er største enkeltingrediens

I dag er det relativt lite norsk fiskeolje og fiskemel i fôr til oppdrettslaks. Andelen marine råvarer i fiskefôret er blitt mindre med årene, og ligger i dag på rundt 20 prosent. Vi importerer store deler av råstoffene. Den største enkeltingrediensen er soyaproteinkonsentrat, som i hovedsak baserer seg soyabønner fra Brasil. Vi trenger flere proteinkilder og laksen mer ikke-vegetabilsk fett. 

Vegetabilene som brukes er sertifisert bærekraftig, men vi kan likevel redusere klimasporet hvis veksten i havbruket tas med mest mulige nye fôringredienser. Store volum bærekraftig fôr kan dyrkes frem på biomasse, metan eller CO2 ved bioraffinering med fornybar energi. 

Det vil sikre videre grønn vekst i havbruksnæringen og en unik vekstmulighet for prosessindustrien.

CO2, cellulose og insekter

En av mulighetene er å høste råvarer fra havet som i dag ikke utnyttes, eksempelvis mesopelagisk fisk, raudåte og krill. En annen mulighet er karbonfangst fra industri for å utnytte CO2 til fremstilling av fôr gjennom såkalt CCU (Carbon Capture and Utilization). Resirkulering av klimagassen CO2 er også viktig for å nå klimamålene i 2050. 

En tredje mulighet er å bryte ned cellulose i tre til sukker egnet som mat til mikroorganismer som produserer protein og fett. En fjerde mulighet er å dyrke insekter. 

Alle disse mulighetene kan, om de blir industrielt lønnsomme, være alternativ eller gode supplement til dagens fôrråvarer gitt at de har lavere miljøavtrykk enn dagens.

Fôr for vekst

I SINTEF-rapporten «Biobaserte verdikjeder», utarbeidet gjennom NHO-prosjektet «Veikart for fremtidens næringsliv», pekes det på et betydelig verdiskapingspotensial i videreutvikling og etablering av biobaserte verdikjeder i Norge. 

Industrialisering av norsk proteinproduksjon i både blå og grønn sektor, vil kunne bidra til bedre og mer bærekraftig fôr til fisk og fe og gi Norge en unik vekstmulighet.

Viktige pilotanlegg og teknologi

I fiskefôr vil det være spesielt viktig å høste fra havet og ta i bruk proteinkilder fra lavere trinn i næringskjeden. Blant annet er det store muligheter for høsting og dyrking av lavtrofiske arter til protein og fettsyrer, eksempelvis fra dyreplankton, mikroalger og insekt. En viktig del av løsningen er å få etablert pilotanlegg, produksjonskapasitet og teknologi som gjør dette mulig.

Å utnytte den sirkulære bioøkonomien og se potensialene i samspillet mellom blå og grønn sektor, er nøkkelen til å sikre et nytt norsk industrieventyr rundt fiskefôr. 

Blå-grønn innovasjon

Norge er fremst i verden på bærekraftig utnyttelse av havets ressurser, men vi er også langt fremme på å utnytte andre bioressurser. Gründerselskapet Metapod bygger nå opp produksjon av gresshopper som råstoff i fiskefôr, og satser stort på automatisering av produksjonsprosessen. 

Også restråstoff fra skog- og landbruket kan konverteres til protein for bruk i fiskefôr. Grønn sektor har lang erfaring med å utnytte biologiske nedbrytbare materialer, og havbruksnæringen kan dra nytte av denne erfaringen i utviklingen av fremtidens fôrråstoffer.

Økonomiske krisetiltak i forbindelse med koronapandemien har gjort at mer offentlige midler er tilgjengelig for innovative biobaserte prosjekter, inkludert pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Dette må utnyttes til blant annet fôrproduksjon. 

Her finner du tidligere kommentarer fra NCE Aquatech Cluster: 

( VILKÅR )
 
Del saken