Årets økosystemtokt i Norskehavet er unnagjort. Foreløpig er konklusjonen at årsklassen 2016 dominerer NVG-sildbestanden. Her fra gytetoktet på nvg-sild i februar 2017.Foto: Rokas Kubilius
Årets økosystemtokt i Norskehavet er unnagjort. Foreløpig er konklusjonen at årsklassen 2016 dominerer NVG-sildbestanden. Her fra gytetoktet på nvg-sild i februar 2017.Foto: Rokas Kubilius
Årets økosystemtokt i Norskehavet er unnagjort. Foreløpig er konklusjonen at årsklassen 2016 dominerer NVG-sildbestanden. Her fra gytetoktet på nvg-sild i februar 2017.Foto: Rokas Kubilius

Forskerne hjemme fra tokt i Norskehavet: NVG-silda fra 2016 dominerer

 Forskere ved Havforskningsinstituttet har unnagjort økosystemtoktet i Norskehavet. Foreløpige resultater viser blant annet at 2016-årsklassen i NVG-sildbestanden dominerer i dette havområdet. Det melder instituttet på sine nettsider.

  Økosystemtoktet gjennomføres av Norge, EU (Danmark), Færøyene og Island i mai måned.  Norge har bidratt med forskere som har vært om bord på forskningsfartøyet «G.O. Sars» og hovedmålet for toktet er å kartlegge NVG-silda, altså norsk vårgytende sild.

Beregne bestanden

Resultatene fra økosystemtoktet i Norskehavet er én av flere indekser som gir grunnlag for å beregne bestanden av norsk vårgytende sild. Ut fra antall sild per aldersgruppe gir forskerne neste års kvoteråd for arten, som kommer til høsten.

Toktet ser også etter nvg-sild i Barentshavet, som er det viktigste oppvekstområdet dens. Årets dekning i Barentshavet, som utføres av det russiske fartøyet «Vilnyus», er forsinket og resultatene er ventet å bli klare på sensommeren. Havforskningsinstituttet understreker at det derfor kun er foreløpig resultater de kan presentere nå. 

Instituttet opplyser i en artikkel tirsdag at dataene fra vårens tokt ble sammenstilt på et internasjonalt toktmøte som i år ble gjennomført på video. Der beregnet havforskerne nvg-sild-bestanden til å være 13 prosent lavere i tonn enn i fjor, men med 15 prosent flere sild i antall. 

 «Ny» årsklasse dominerer

2004-silda var lenge den bærende årsklassen i bestanden, men de siste årene har 2013-årklassen vært den største både i antall og totalvekt, viser Havforskningsinstituttet til.

I år har 2016-årsklassen kommet mer inn i Norskehavet. Det var den dominerende årsklassen under toktet. Beregningene viser at disse fireåringene er på samme nivå som 2004-årsklassen var på sin tid som fireåringer.

 Nedgang på kolmule

I tillegg til sild undersøkte forskerne forekomsten av plankton og kolmule. For plankton ser forskerne en liten nedgang i mengde sammenlignet med toktet i fjor.

For kolmule var 2019-årsklassen den dominerende i årets tokt, omtrent på samme nivå som 2018-årsklassen var som ettåringer under fjorårets tokt. Disse er begge under halvparten av hva for eksempel den sterke 2014-årsklassen ble målt til da den var ett år gammel, melder instituttet - og legger til at totalestimatet for kolmule viste en nedgang på om lag 20 prosent i forhold til 2019.

Her kan du se den foreløpige toktrapporten til havforskerne.

( VILKÅR )
 
Del saken