De fleste toktene til Havforskningsinstituttet har gått nogenlunde som normalt korona til tross. Her er havforskere på et tokt i mai for å utvikle metoder for mesopelagiske bestandsberegninger. Foto: Shale Rosen/Havforskningsinstituttet
De fleste toktene til Havforskningsinstituttet har gått nogenlunde som normalt korona til tross. Her er havforskere på et tokt i mai for å utvikle metoder for mesopelagiske bestandsberegninger. Foto: Shale Rosen/Havforskningsinstituttet
De fleste toktene til Havforskningsinstituttet har gått nogenlunde som normalt korona til tross. Her er havforskere på et tokt i mai for å utvikle metoder for mesopelagiske bestandsberegninger. Foto: Shale Rosen/Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er tilbake i rett spor etter koronapandemien

Forskningsdirektør Geir Huse mener instituttet kom seg godt gjennom krisen.

Mye var usikkert også for havforskerne da koronaviruset stengte ned store deler av landet i midten av mars. Etter to uker måtte Havforskningsinstituttet melde om seks kansellerte tokt

Nå, tre måneder senere, kan forskningsdirektør Geir Huse melde om at de så å si er tilbake til normalen. 

- Vi følger stort sett programmet og har få avvik. Og så har vi fremdeles noen koronatiltak som at vi ber folk unngå mest mulig kontakt med andre siste uka før tokt. Vi prøver også å unngå å dele lugar og har noen tiltak for å redusere smitterisiko om bord, sier han til Tekfisk. 

Prioriterte overvåkningstokt

Huse har ikke nøyaktige tall på antall kansellerte tokt på grunn av pandemien, men fra og med mai har forskerne fulgt toktprogrammet. De fleste av av de kansellerte toktene var tokt som skulle gjennomføres på små kystfartøy.

Instituttet prioriterte overvåkningstokt som er svært viktige for bestandsrådgivningen i fiskeriene. Ett av disse, kolmuletoktet som er det eneste som gjennomføres på kolmule i 2020, kunne imidlertid ikke gjennomføres. 

- Det vil gjøre at det blir litt større usikkerhet i kvoterådet som kommer på kolmule i september, sier Huse, men understreker at de har god informasjon fra toktet i fjor og at data fra fiskeriene i år også vil gi viktig informasjon. 

Noen av de kansellerte toktene vil gjennomføres, mens noen vil være tapt. De lange og viktige tidsseriene er holdt i hevd med unntak av kolmuletoktet.

zoomForskerne brukte ekkolodd på ulike måter for å finne ut hva som fungerer best for å identifisere lysprikkfisk og laksesild. Dette systemet senkes ned på havbunnen. De hadde også skrogmontert ekkolodd og ekkolodd montert inni en slepefarkost. 
Forskerne brukte ekkolodd på ulike måter for å finne ut hva som fungerer best for å identifisere lysprikkfisk og laksesild. Dette systemet senkes ned på havbunnen. De hadde også skrogmontert ekkolodd og ekkolodd montert inni en slepefarkost. 

Færre fiskeprøver

- Hvordan vil fiskere merke konsekvenser av korona? 

- Primært er det dette med kolmule. Vi har også hatt litt redusert innsamling av fiskeprøver fra mottak i Nord-Norge. Den aktiviteten måtte vi stoppe i halvannen måned, så det gir litt reduserte inngangsdata for torsk- og hysefiskeriene spesielt. 

Huse forteller at de rakk å samle inn en god del data fra mottakene før koronaviruset slo til, og at dette ikke skal få så stor effekt. 

Lab på hjemmekontor

Forskningsdirektøren kan fortelle om kreative ansatte som har gjort det beste ut av situasjonen. Noen av dem tok med seg mikroskop på hjemmekontoret og kunne sitte der og analysere øresteiner av fisk. 

- Vi har klart å holde hjulene godt i gang, vil jeg si. Vi har jobbet på labben med avstandstiltak og fått gjennomført eksperimenter. Vi er kommet oss godt gjennom en spesiell situasjon, sier Huse. 

- Hva var nøkkelen til det? 

- Vi satte inn tiltak, hadde innsats på å holde ting i gang, prioriterte det mest kritiske og utsatte det som kunne utsettes. 

zoomLysprikkfisk (nederst til venstre) og laksesild (nederst til høyre) veies, måles og telles. 
Lysprikkfisk (nederst til venstre) og laksesild (nederst til høyre) veies, måles og telles. 
( VILKÅR )
 
Del saken