Denne «hjemmesnekrede» videosleden er med på haneskjelltokt som starter kommende uke.Foto: Jan H. Sundet/Havforskningsinstituttet
Denne «hjemmesnekrede» videosleden er med på haneskjelltokt som starter kommende uke.Foto: Jan H. Sundet/Havforskningsinstituttet
Denne «hjemmesnekrede» videosleden er med på haneskjelltokt som starter kommende uke.Foto: Jan H. Sundet/Havforskningsinstituttet

Med en hjemmelaget videoslede skal de finne ut hvor mye haneskjell det er ved 80-graden

- Det finnes ikke noe ferdigprodusert, og vi må tenke litt på folks skattepenger også, sier havforsker Jan H. Sundet.

Havforskningsinstituttet har i noen år jobbet med igjen å få oversikt over haneskjellforekomstene i norske farvann. Dette skjer på bakgrunn av at to norske selskaper uavhengig av hverandre jobber med å utvikle teknologi for å høste av skjellene.

Snart legger forsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet ut på en ukes tokt for å undersøke haneskjellforekomstene nord for Svalbard. Det starter fra Longyearbyen kommende mandag. Arbeidet vil skje på rundt 80 grader nord, blant annet ved øya Moffen, som er kjent for sine hvalrosskolonier

Større vernesone

I dette området fantes viktige felt i det norske haneskjellfisket som foregikk frem til cirka 1992. I 2004 ble imidlertid territorialgrensen utvidet fra 4 til 12 nautiske mil. Det betyr at størstedelen av de gamle fiskefeltene nå ligger innenfor verneområdet. 

Forskerne skal undersøke hvor mye skjell som finnes utenfor verneområdet, og mye er usikkert. Dybdekartene for området er nemlig svært mangelfulle. 

- Vi må føle oss litt frem. Vi vet det er områder der det kan være skjell, men ikke hvor store de er eller hvor mye skjell som er der, sier Sundet. 

zoomHavforskningsinstituttet gjennomførte et tokt i desember 2019 ved Bjørnøya for å kartlegge bestanden av haneskjell.
Havforskningsinstituttet gjennomførte et tokt i desember 2019 ved Bjørnøya for å kartlegge bestanden av haneskjell.

Viktige nullfunn

Klimaendringene har endret økosystemet i Barentshavet, og mange arter har vandret nordover de siste årene. Men forventningene er lave.

- Jeg tror vel ikke det er de store forekomstene. Da må det ha skjedd store endringer på de 30 årene. Vi vet det har skjedd ting med klimaet, men at så dramatiske ting har skjedd, har jeg ingen forventninger om, sier Sundet. 

For dem som vurderer å satse på et haneskjellfiskeri, er det svært viktig å vite nok om ressursgrunnlaget. Derfor handler forskningen på Havforskningsinstituttet like mye om hva de ikke finner, som hva de finner. 

- En nullobservasjon er like viktig som en én-observasjon, sier havforskeren. 

Tettere på 

I desember i fjor var havforskerne ved Bjørnøya, den sydligste av Svalbards øyer, for å undersøke hvor mye haneskjell som finnes i det området. Da hadde de med seg en videoslede. Den tok bilder av havbunnen, som så er blitt analysert i ettertid. Mange nok bilder gir en oversikt over tettheten og dermed informasjon som går inn i et bestandsestimat. 

Videoriggen de brukte i desember er utviklet for telling av kongekrabbe - som er betydelig større enn et haneskjell. På dette toktet skal de ha med seg en mindre, enklere og billigere videoslede. Denne skal gå på bunnen, ikke rett over som den andre. 

- Vi trenger å komme tettere på og må få en mer stabil plattform å filme fra, sier Sundet.

Forskerne skal i tillegg utføre skrapetrekk på bunnen. 

zoomDenne videosleden ble benyttet i desember, og skal nå være med på årets snøkrabbetokt. 
Denne videosleden ble benyttet i desember, og skal nå være med på årets snøkrabbetokt. 

Steinalderversjon

Videosleden har Sundet og kollegene bygget med utgangspunkt i en gammel slede de hadde liggende. På den har de satt en ramme der de har festet kamera, lys og laser.

- Vi har ikke fått testet den, men vi brukte en lignende sak på 1980-tallet som fungerte veldig bra, så vi satser på at den skal fungerer tilfredsstillende.

Han kaller sleden en steinalderversjon av det forskerne ser for seg i fremtiden. 

- Vi er allerede i gang med å se på AUV-er i kartleggingen av krabbe og skjell. Men først må vi teste ut styrker og svakheter i bruk av bilder før vi kan gå videre til neste steg.

AUV-er er også dyre i dag.

- «Hugin» til Kongsberggruppen for eksempel koster vel 75-80 millioner kroner. Mens her har vi et redskap som koster under 100.000. Så dette er første fase.

Følger med på isen

Været var dårlig på Bjørnøya-toktet med 14 dager med storm og kuling. Sundet følger godt med på værmeldingene fremover - og ikke minst isforholdene. 

- Jeg så akkurat på iskartet da du ringte. 

Isen er nemlig det største potensielle hinderet for toktet. Slik det ser ut nå, kommer de til i områdene de ønsker å undersøke. men det skal bare en nordavindskuling til, så har de et problem. 

- Men vi har en plan b for toktet. Vi ønsker egentlig å gjennomføre både a og b, men vi har bare en uke, og det er lange avstander. 

Plan b er å gå tilbake til Bjørnøya og få bedre opptak derfra for å sikre bestandsestimatet de allerede har gjort der. 

Ser også på snøkrabbe

Resultatene fra desembertoktet er ennå ikke klare.

- De skulle vært ferdige for lengst, men koronasituasjonen satte oss tilbake i arbeidet. Aldersbestemmelsene er omtrent akkurat ferdige. Vi risikerer å måtte ta med rapporten på tokt og gjøre den ferdig der, sier Sundet.

Båten setter kursen nordover fredag denne uken. På turen nordover er planen også å sette ut en del snøkrabbeteiner på vest- og nordsiden av Spitsbergen, den største øya på Svalbard. 

- Selv om toktet handler om haneskjell, vil vi også se på utbredelsen av snøkrabbe når vi først er i området. Vi har ingen informasjon derfra bortsett fra noen enkeltobservasjoner nord for Isfjorden.

Isfjorden ligger på Spitsbergen, og Longyearbyen ligger ved en av sidefjordene, Adventfjorden. 

Forbudt metode

Sundet har vært bestandsansvarlig for haneskjell i alle årene fisket har ligget brakk. Bortsett fra noen få tokt de siste 20 årene, er det ikke skjellene som har fylt arbeidsdagene.

Tilbake på 1980-tallet var det et omfattende norsk fiske etter haneskjell i Svalbardsonen. Arten ble imidlertid høstet ved skjellskraping, en metode som ble forbudt i 1992. Siden da har fisket så å si ligget brakk.

( VILKÅR )
 
Del saken