Reder Tormund Grimstad inspiserer propellen samt rordysen som er svingbar. Foto: Nordnesgruppen
Reder Tormund Grimstad inspiserer propellen samt rordysen som er svingbar. Foto: Nordnesgruppen
Reder Tormund Grimstad inspiserer propellen samt rordysen som er svingbar. Foto: Nordnesgruppen

Denne 40 år gamle fiskebåten har fått en batteripakke på 1600 kilowattimer

«Nordbas» er blitt kuttet i to og har fått helt nytt akterskip.

I begynnelsen av juni ble båten sjøsatt ved Nye Kleven Verft etter en ombygging som har tatt rundt åtte måneder. Fremdeles står det igjen noe arbeid før «Nordbas» settes i fiske til høsten. 

80 prosent ferdig

«Nordbas» er et prestisjefullt utviklingsprosjekt for Nordnesgruppen på Vigra. Båten, som er bygget i 1979, ble kjøpt fra Island i 2017. 

Siden har den gjennomgått en av de største ombyggingene for en fiskebåt noensinne, mener teknisk sjef Chris Remøy i Nordnesgruppen. 

- Det er et ganske ekstraordinært prosjekt, sier han til Tekfisk. 

Det var Vikebladet som først omtalte sjøsettingen. 

- Vi er vel 80 prosent ferdig, tror Remøy. - Neste milepæl nå er strøm på hovedtavlen 30. juni. Så er det installasjon av fabrikk, innredning og testing utover sommeren. 

zoom«Nordbas» etter sjøsetting. 
«Nordbas» etter sjøsetting. 

Batteri for 10 millioner

Batteripakken i båten er på hele 1600 kilowattimer. Til sammenligning har «Angelsen Senior» en batteripakke på 270 kilowattimer og batteripakken på «Libas» har en kapasitet på 500 kilowattimer. 

- Hva er grunnen til at dere tar sjansen på en så stor batteripakke? 

- Det er for at vi effektivt kan bruke teknologien og ta vare på energien. Med en liten batteripakke får du ladet batteriet. Men å sende energien som er til overs inn i strømnettet er ganske komplisert. Det er så varierende turtall og dermed frekvens, så i praksis brenner man av den energien. 

Remøy forteller at med dobbelttrål kan de hente ut 600 kwh på en avskyting. 

Han innrømmer at batteriet er dyrt og at prosjektet er «ganske ambisiøst». Batteripakken har kostet i underkant av 10 millioner kroner.

«Nordbas»

Lengde: 60,5m

Bredde: 10,3m

Fart: 17 kn

Bruttotonnasje: 1180 BT

Hovedmaskineri: ABC 12DZC 2600 kW m/NOx rensing

ABC 6DZC 1300 kW m/NOx rensing

Hjelpemotor: MAN 350 kW m/NOx rensing

Propell: 3.5m Finnøy Gir og Propell

Gir: Finnøy Gir og Propell 2-in-3-out

Ror: Becker Svingbar Rordyse med ledda flap

Akselgenerator: 2 stk. PM PTO/PTI

Batteri: 1617 kWh - 157 modular, EST Floattech

Trålvinsjer: 4 x 40t Seaonics Big Drum PM

IAS/PMS: Blueday Technology

Fabrikk: Optimar/NIMAS Kvitfisk 80t/24h + Rekelinje 15t/24h.

Design: MGF1200S -Nordnes Design-

Klassenotasjonar: DNV: +1A1, Stern Trawler, ICE C, Battery (Power), E0, Tmon

Trangt batterirom

Mens båten losser, vil den ligge på landstrøm og lade batteriene fullt opp. Ut til fiskefeltet går de på dieselmotor, der batteriene fungerer som såkalt peak shaving. Det innebærer at batteriene tar over i toppene når det kreves ekstra mye energi. Når trålen skytes, lades batteriet. Den effekten skal brukes til å ta opp trålen. 

Remøy forteller at de har jobbet hardt for å sørge for at batterisystemet ikke tar for stor plass. 

- Batterirommet er på cirka 45 kubikkmeter. Det gir oss en energitetthet på 35 kilowattimer per kubikkmeter. Vi har rett og slett stablet i høyden og gått maksimalt ned på serviceavstander. Vi har også likestrømstavler i batterirommet, og det sparer mye kabling. 

- Hvilke ulemper gir det? 

- Bare at det er trangt. Men alt er godkjent og innenfor regelverket. 

Tre moduser

Båten er utstyrt med to hovedmotorer på 1300 og 2600 kilowatt hver. I tillegg er det en hjelpemotor på 350 kilowatt.

Rederiet har analysert driftsprofilene sine og kommet frem til tre moduser for fiskebåten: Snurrevad, enkelttrål og dobbelttrål. 

- Vi har andre båter i rederiene og god statistikk på hvor mye effekt som trengs i de forskjellige fiskeriene. Det har vi jobbet målrettet med i flere år, sier Remøy. 

zoomRederne Geir Asle Årset (t.v.) og Tormund Grimstad sammen med teknisk sjef Chris Remøy.
Rederne Geir Asle Årset (t.v.) og Tormund Grimstad sammen med teknisk sjef Chris Remøy.

Motor og batteri

De tre motorene er optimalisert for disse tre modusene. I snurrevadmodus for eksempel er det lite tauing. I det fisket kan de bruke hjelpemotoren sammen med batteri. Eventuelt vil de gå for den minste hovedmotoren dersom de allerede har fått fisk. For da har de et fryseri som også skal forsynes med energi. 

For enkelttrål i fisket etter sei og torsk er planen å bruke den store hovedmotoren. Mens for dobbelttrålfiskeriet vil de kjøre begge hovedmotorene. I begge tilfellene vil batteriet ta det som er ekstra. 

- Siden vi har så stort batteri, må ikke dieselmotoren være dimensjonert for toppene. Vi kan guffe på med veldig mye batteri, sier Remøy.

zoomForskipet på en lekter på vei til Kleven Verft.
Forskipet på en lekter på vei til Kleven Verft.

Halvt ny båt

I fjor høst ble den gamle islenderen kuttet i to. Da hadde verftet allerede startet på byggingen av et nytt akterskip til blant annet maskinrom, batterirom og vinsjekontrollrom. 

- Båten ble tatt opp i dokk og kappet i to, og så ble forskipet kjørt i land på Kleven, sier Remøy. 

Frem til februar ble de to skipsdelene bygget hver for seg. Så ble de skjøtet sammen. Da ble det også et nytt overbygg satt på. Det vil si at nesten halve båten er ny og at båten ble 60,5 meter lang, 5,5 meter lenger enn tidligere. 

Rederiet står selv for designet av båten. Blant andre har maskinsjef Mads Andreassen og designsjef Mats Grimstad jobbet mye med designet sammen med reder Tormund Grimstad. 

Styrbare systemer

«Nordbas» har bevegelig rordyse og en styrbar flap bak. Sammen med kjørbare trålblokker skal dette redusere energibruken under tråling. 

Dysen øker trekkraften i tauingen, men står vanligvis fast. Ved at den er svingbar, kan vannstrømmen guides for å tråle mest mulig effektivt. 

- Det er testet på en del tauebåter med veldig gode resultater, forteller Remøy. 

Trålblokkene kan flyttes sidelengs og kan brukes til å motvirke kreftene fra vind og strøm fra siden. 

- Om du går rett frem, er drakraften sentrert rett over propellen, men om du har sidekraft må du ligge og svinge med roret. Nå kan du svinge først med de kjørbare blokkene og ha beint ror til blokkene er kjørt helt til sides. Først da må du begynne å svinge, sier Remøy.

Poenget er at de vil nytte seg av kreftene de allerede kjemper med. 

zoomForskipet snus. 
Forskipet snus. 

I fiske til høsten

Den første testturen er planlagt til slutten av august, og Remøy håper båten er klar for fiskeri i slutten av september eller begynnelsen av oktober.

- Det blir en hel rekke med prøveturer, vi har flere driftsmoduser og mye som skal testes, sier Remøy.

- Hva er du mest spent på?

- Det er jo alt dette elektriske som skal snakke sammen. Der dukker det alltid opp uforutsette ting.

zoomStyrehuset før kledning. 
Styrehuset før kledning. 
zoom«Nordbas» før ombyggingen. 
«Nordbas» før ombyggingen. 
( VILKÅR )
 
Del saken