Sintef og NTNU gjennomført spørreundersøkelser blant ansatte i oppdrettsnæringen.Illustrasjonsfoto: Ole Morten Melgård/DN
Sintef og NTNU gjennomført spørreundersøkelser blant ansatte i oppdrettsnæringen.Illustrasjonsfoto: Ole Morten Melgård/DN
Sintef og NTNU gjennomført spørreundersøkelser blant ansatte i oppdrettsnæringen.Illustrasjonsfoto: Ole Morten Melgård/DN

Slik kan det bli færre ulykker i havbruksnæringen

Tre tiltak kan bedre sikkerhet og HMS for dem på merdkanten.

Havbruksnæringen ønsker å være en av de mest framtidsrettede og bærekraftige næringene i både norsk og global sammenheng. Samtidig har den verdensledende norske havbruksnæringen fortsatt noen av Norges mest risikoutsatte arbeidsplasser.

I perioden 2001-2012 ble 761 ulykker med personskade rapportert inn til Arbeidstilsynet. Fra 1982 til 2015 mistet 34 personer livet. Målt mot antall ansatte i havbruksnæringen er dette uakseptabelt høye tall.

Prioritert produksjon

I forskningsprosjektet «Safer operations and workplaces in fish farming» har Sintef og NTNU gjennomført spørreundersøkelser blant ansatte på havbruksanlegg og servicefartøy, og ledelse og stabspersonell. 

Resultatene fra undersøkelsene indikerer at sikkerhetsstyringen i norsk oppdrett er bra, og at de ansatte trives svært godt i jobben. 

Imidlertid viser også resultatene områder med behov for forbedring. Relativt mange i undersøkelsen blant ledelse og stabspersonell mener at produksjonen blir prioritert fremfor sikkerheten ved noen anledninger. 

Kristian Henriksen

  • Leder NCE Aquatech Cluster i som er næringsklynge for leverandører til oppdrettsnæringen.
  • Er også seniorrådgiver i BDO-
  • Klyngen fikk NCE-status i 2016, og bygger på de to tidligere Arena-prosjektene Teknologi akvARENA og Smart Water Cluster.
  • Mer enn 100 bedrifter og organisasjoner er medlemmer.

Bra, men vi må bli flinkere

I undersøkelsen blant ansatte på havbruksanlegg og servicefartøy uttrykker over halvparten av respondentene at de bekymrer seg for negative helsepåvirkninger, i hovedsak fra belastningsskader og ulykker. Mer oppsiktsvekkende er kanskje at hele 76 prosent svarte at de eller en kollega har opplevd nestenulykker i løpet av de siste to årene.

Basert på dette faktagrunnlaget blir dermed spørsmålet: Hva gjør vi framover? NCE Aquatech Cluster har fulgt det nevnte forskningsprosjektet tett, og vi må aller først gi skryt til både havbruksnæringen og tilhørende leverandørindustri, som virkelig har jobbet strukturert og godt over mange år med å forbedre HMS-arbeidet. Vi mener likevel at vi kan, og må, bli enda flinkere.

Vi må spille hverandre gode

Begrepet «bærekraftig vekst» brukes ofte i sammenheng med effektivisering, miljøfotavtrykk og fiskevelferd, men handler også om arbeidernes ve og vel. 

Helhetlig risikovurdering og økt kunnskap om helse, miljø og sikkerhet (HMS) er blitt satt stadig sterkere på dagsordenen, men fortsatt har næringen en vei å gå. En vesentlig del av bærekraftsarbeidet innebærer at næringsaktørene deler erfaringer og spiller hverandre gode.

Nylig gjennomførte NCE Aquatech Cluster et webinar om HMS i havbruksnæringen. Fra bedriftene ble det løftet frem ønske om kompetanseheving og erfaringsutveksling innad i næringen, i tillegg til en helhetlig og overordnet innsats på bedre sikkerhetsstyring og HMS. 

Brohode Havbruk 2050

Som et ledd i denne innsatsen bidrar NTNU og NCE Aquatech Cluster, sammen med Blått Kompetansesenter og Sintef, med å etablere flere etter- og videreutdanningskurs gjennom prosjektet Brohode Havbruk 2050.

Etter- og videreutdanningskurset «Sikkerhetsstyring og risikoanalyse i havbruk» vil bli startet høsten 2020. Målet er å gi virksomheter et innblikk i effektiv og god styring av sikkerhet innen havbruk. 

Både bedrifter og aktuelle tilsynsmyndigheter inviteres til å delta. Det gir en unik mulighet for erfaringsutveksling og dialog mellom næringsaktørene, og vil forhåpentligvis danne grunnlag for tettere samarbeid om helhetlig og samordnet risikovurdering i havbruksnæringen.

Uoversiktlig sikkerhetsstyring?

Vår erfaring er at det jobbes bra med forebyggende sikkerhetsarbeid, og samarbeidet mellom næringsaktørene og myndighetene er godt. Likevel er det en tilbakevendende utfordring at sikkerhetsstyring i havbruk innebærer et mylder av forskrifter og tilsyn som opererer ulikt. 

Eksempelvis er det Fiskeridirektoratet som har ansvar for tilsyn som gjelder anlegg og rømming, Sjøfartsdirektoratet har ansvar for fartøy, Mattilsynet har ansvar for fiskevelferd, mens arbeidsrelaterte skader er Arbeidstilsynets ansvarsområde.

«Sikkerhet» i sikkerhetsstyring omfatter sikkerhet for personell, men også utstyr, fiskevelferd og miljø. HMS-farvannet er med andre ord krevende å navigere seg i, selv om det jobbes med de samme problemstillingene. For alt handler i bunn og grunn om å redusere risiko og konsekvenser av uønskede hendelser. Overordnet henger også sikkerhetsstyringen i stor grad sammen. Eksempelvis vil bedre utstyr for å redusere rømning, også kunne gi sikrere arbeidsplasser.

Tre konkrete tiltak

Bedre sikkerhetsstyring og HMS må derfor utvikles gjennom samarbeid mellom havbruksnæringen, kunnskapsmiljø og tilsynsmyndighetene. Da kan vi få et helhetlig system som er næringsvennlig og tilpasset bedriftenes arbeidshverdag, samtidig som sikkerheten for personell, fisk og miljø blir ivaretatt. Konkret er det tre tiltak som kan være med å bidra til dette allerede nå. 

For det første er det i dag ikke åpenbart at samme rammeverk for risikostyring brukes av alle tilsynsmyndighetene. Et slikt felles rammeverk kan finnes, men det er ikke tydelig nok at dette er en mulighet en har. En bevisstgjøring rundt at både tilsynsmyndigheter og næringen kan arbeide på samme måte, med alle disse problemrådene, kan forenkle arbeidet.

Dernest er terminologien i forskriftene forskjellig. Delvis dikteres dette av de ulike fagområdene, men der det er mulig bør man bruke felles terminologi. Dette vil gjøre det enklere å navigere i dette nokså urene farvannet.

Til sist er det nødvendig at virksomhetene fortsetter det gode arbeidet innen sikkerhetsstyring og HMS. Utvikling av felles rammeverk og terminologi, kombinert med økt tilførsel av oppdatert og riktig kompetanse til næringslivet, vil forsterke havbruksnæringens globale rolle som en ledende bærekraftig industri.

Her finner du tidligere kommentarer fra Kristian Henriksen: 

( VILKÅR )
 
Del saken