LUKKEDE MERDER: Lokaliteten Sæterosen til Akvafuture i Brønnøy kommune sør i Nordland. Selskapet satser på lukkede flytende merder - både med teknologiutvikling og matfiskoppdrett.Foto: AkvaFuture/Visual360
LUKKEDE MERDER: Lokaliteten Sæterosen til Akvafuture i Brønnøy kommune sør i Nordland. Selskapet satser på lukkede flytende merder - både med teknologiutvikling og matfiskoppdrett.Foto: AkvaFuture/Visual360
LUKKEDE MERDER: Lokaliteten Sæterosen til Akvafuture i Brønnøy kommune sør i Nordland. Selskapet satser på lukkede flytende merder - både med teknologiutvikling og matfiskoppdrett.Foto: AkvaFuture/Visual360

Norsk Industri vil ha 250 nye konsesjoner for lukkede merder

Videreutvikling av denne typen oppdrettsteknologi vil blant annet være et løft for en koronarammet økonomi, mener næringsorganisasjonen.

NHOs største landsforening, Norsk Industri, har sammen med Stiim Aqua Cluster og nettverket FLO SJØ, sendt brev til Nærings- og fiskeridepartementet om å etablere en ordning for «trafikklysnøytrale kommersielle tillatelser».

Flytende lukket anlegg

Trafikklysnøytrale oppdrettskonsesjoner er i praksis flytende lukket merdteknologi som gjør det mulig å minimalisere miljøpåvirkningen fra oppdrettsvirksomheten.

Fra slike anlegg skal det ikke være noe utslipp. Både fôrspill og avføring fra fisken blir tatt vare på.

Det skal ikke være noe rømming, og det er også mulig å unngå lakselus.

Åpne merder i sjø er det aller vanligste i Norge. Men åpne merder har ingen barriere mellom livet inne i merden og miljøet i havet utenfor.

Trafikklyssystemet

For de konvensjonelle åpne merdene er det laget et trafikklyssystem der fargene i de 13 produksjonsområdene langs kysten avgjør om det kan bli laksevekst, eller om produksjonskapasiteten eventuell må reduseres.

Det er nivået av lakselus i produksjonsområdene som styrer fargene på trafikklysene og dermed vekstmulighetene.

zoomStål Heggelund, fagsjef i Norsk Industri.
Stål Heggelund, fagsjef i Norsk Industri.

Siden det ikke er lakselus i lukkede merder, argumenterer Norsk Industri overfor departementet med denne teknologien gjør det mulig å drive miljøforsvarlig oppdrett i samtlige produksjonsområder uavhengig av farge på trafikklysene.

Nytt system

Brevet til departementet ble sendt for snart en måned siden.

Fagsjef Stål Heggelund i Norsk Industri, sier til Fiskeribladet at de tre aktørene som står bak brevet ikke har fått tilbakemelding på innspillet.

Heggelund sier at hvis Nærings- og fiskeridepartementet skulle gå for idéen, må departementet formelt lage et nytt konsesjonssystem

- Det har NFD åpning for å gjøre. Både de grønne konsesjonene og utviklingskonsesjonene er eksempler på det, sier han.

Inntil 250 konsesjoner

Norsk Industri, nettverket FLO SJØ og Stiim Aqua Cluster skriver i brevet at det bør tildeles inntil 250 konsesjoner for lukkede anlegg i løpet av en periode på fire år og at NFD bør begynne utlysningen allerede til høsten.

Det er i dag om lag ti aktører som driver med flytende lukkede anlegg i Norge.

Heggelund sier de ønsker seg en begrensing på maksimalt 25 slike konsesjoner per selskap.

- Det er fordi vi ikke ønsker at ett selskap skal kuppe mesteparten av konsesjonene. Dessuten får vi større mangfold i teknologiutviklingen med flere aktører, sier han.

Her kan du høre podkast med Egil Bergersen i Aquafarm Equipment og Arne Berge i Fishglobe som snakket om lukket teknologi i sjø på et Tekfisk-arrangement tidligere i år

Teknologiutvikling

I Brønnøy kommune på Sør-Helgeland har selskapet Akvafuture i mange år drevet med teknologiutvikling og oppdrett i flytende lukkede anlegg.

Selskapet har i dag tre tidsbegrensede forskningskonsesjoner og to utviklingskonsesjoner.

Daglig leder Anders Næss sier at de vil søke på de «trafikklysnøytrale» konsesjonene om ordningen skulle bli en realitet.

zoomAnders Næss, daglig leder i Akvafuture.
Anders Næss, daglig leder iAkvafuture.

- Slike konsesjoner vil gi oss større forutsigbarhet til å videreutvikle det vi driver med. Da vil vi kunne satse mer enn slik situasjonen er i dag med de forskingskonsesjonene vi har som er tidsavgrenset, sier han.

Siden oppstart har mye av tiden gått til teknologiutvikling og forsøk, men selskapet har de to siste årene også drevet kommersielt matfiskoppdrett.

Koronasituasjonen

- Selskapene som driver med lukkede anlegg har ikke kommet like langt i utviklingen. Derfor blir det mer tilpasset utviklingsnivået til den enkelte om tildelingen skjer over en fireårsperiode enn om alle konsesjonene skulle tildeles samtidig, fortsetter han.

I brevet trekkes koronasituasjonen og historisk lave oljepriser fram, og hvordan dette har satt norsk økonomi under stekt press: Arbeidsløsheten er rekordhøg og både bransjer og enkeltselskaper sliter.

I brevet står det hvordan en satsing på lukket oppdrettsteknologi kan bidra til en positiv trend:

«Det bør handles raskt for å få god og tidlig effekt. Tilgang på store anleggsutbygginger med bærekraftig ny teknologi vil kunne være et kjærkomment tiltak for å opprettholde og øke sysselsetningen innen leverandørbedriftene og produsentleddet for lukket oppdrettsteknologi. For å sikre at kompetansen og konkurransekraften i norsk verftsindustri og leverandørnæring ikke forvitrer i slike usikre tider, er det vesentlig at endringene kommer fort og at hjemmemarkedet styrkes.»

Milliardinvesteringer

- Havbruksnæringen har en god tradisjon for å greie seg uten subsidier fra staten. Dette vil være en god måte å få hjulene i gang på uten at staten bidrar økonomisk, sier Heggelund.

Videre står det i brevet:

«En åpning for, eksempelvis, 10 prosent vekst gjennom teknologi som tilfredsstiller trafikklyssystemets krav, kan gi milliardinvesteringer på kort sikt, og vil være et solid bidrag til sysselsetting langs kysten både i oppbyggingsfasen og i drift.»

Næss sier at det er viktig at det legges til rette for teknologiutvikling på lukkede anlegg slik av både teknologiutviklingen og selve oppdrettsbiten kan skje i Norge.

Må satses nå

I brevet fokuseres det også på hva som skjer hvis en ikke er villig til å satse videre på oppdrett i Norge:

«Globalt arbeides det i ulike faser med godt over 100 store prosjekter for landbasert fullsyklusproduksjon av laks. Resirkuleringsteknologien som benyttes i slike anlegg utvikles raskt, og driftskompetanse tilegnes, med god hjelp fra norske investerings- og kompetansemiljøer. Norge som havbruksnasjon står i reell fare for å tape terreng og markedsandeler til disse initiativene om ikke nye mekanismer for bærekraftig vekst blir tatt i bruk, og handling følger ord i den politiske ambisjonen om 5-gangen årlig produksjon innen 2050.»

De siste tildelingsrunder med ordinære matfiskkonsesjoner har dokumenter at oppdrettsselskapene er villig til å betale skyhøye priser for en tillatelse - opp mot 200 millioner kroner.

10 millioner kroner

På den andre siden er matfiskkonsesjoner i landbaserte anlegg gratis.

Heggelund sier at lukket anleggsteknologi er kostbar og at det ville være umulig å få til en utvikling med samme prisnivå på konsesjonene som det er på de ordinære matfisktillatelsene.

I brevet tas prisnivået opp, 10 millioner kroner må være en makspris, mener avsenderne.

Det foreslås videre at inntekter fra tildelingen av denne type konsesjoner går inn i Havbruksfondet og fordeles til vertskommunene for oppdrett.

Naturvernforbundet positiv

Verdens største oppdrettsselskap, Mowi, er medlem i Norsk Industri sin bransjeforening, Havbruksleverandørene. Det er også Akvafuture.

Det er ellers stort sett leverandørselskaper til havbruk som er med i Havbruksleverandørene i Norsk Industri.

Fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet sier at ideen om egne konsesjonsrunder med konsesjoner for lukkede anlegg er offensiv og framtidsrettet.

zoomArnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.
Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

- Vi vet jo at Mowi er veldig offensiv når det gjelder å utvikle miljøvennlig teknologi, så dette er veldig bra, sier han.

Eneste mulighet

Håpnes sier at han håper at departementet «kjøper» innspillet fra Norsk Industri og de to andre.

- Nå må NFD kjenne sin besøkelsestid. Slike muligheter til nyvinning må prioriteres.

Håpnes sier at oppdrett i lukkede anlegg uten miljøpåvirkning er den eneste muligheten til vekst i lakseoppdrett slik Naturvernforbundet ser det.

- Det gir jo vekstmuligheter i alle produksjonsområdene uavhengig av lakselussituasjonen, sier han.

( VILKÅR )
 
Del saken