Flammehemmeren dikloran pluss, som skulle erstatte den forrige flammehemmeren Norge fikk forbudt, ønskes nå forbudt. Foto: Ketil Svendsen
Flammehemmeren dikloran pluss, som skulle erstatte den forrige flammehemmeren Norge fikk forbudt, ønskes nå forbudt. Foto: Ketil Svendsen
Flammehemmeren dikloran pluss, som skulle erstatte den forrige flammehemmeren Norge fikk forbudt, ønskes nå forbudt. Foto: Ketil Svendsen

Norge vil ha forbud mot ny flammehemmer, som har funnet veien til blant annet torsk

Dekloran pluss er bare en av mange miljøgifter som vanskelig lar seg bryte ned i naturen. Nå ønsker Norge et forbud mot stoffet, som blant annet brukes i elektrisk materiell.

Det er det norske Miljødirektoratet som nå arbeider med et forslag til forbud. Et forbud vil omfatte produksjon, bruk og import av dekloran pluss i hele EU. 

Det skriver Miljødirektoratet i en pressemelding. 

Svært utbredt

- Dekloran pluss er svært utbredt i miljøet og kan transporteres med luft- og havstrømmer på tvers av områder og landegrenser, sier direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro i meldingen.

Et av programmene har målt miljøgiftnivå i marin næringskjede i indre Oslofjord. Her har de fleste artene hatt spor av dekloran pluss. Artene som nevnes er krill, børstemark, blåskjell, reker, sild og torsk.

zoomDikloran miljøgift plast. Dikloran miljøgift plast.
Dikloran miljøgift plast. Dikloran miljøgift plast.

Klorert flammehemmer

Dekloran pluss er en klorert flammehemmer, som hindrer at plasten i elektriske komponenter tar fyr. Det omfatter ledninger og også takmateriale i biler.

Stoffet ble lansert som en erstatter for den bromerte flammehemmeren deka-BDE. Det var også Norge som nylig fikk gjennom et europeisk og globalt forbud mot nettopp deka-BDE.

Det er i plast- og polymermaterialer som nylon, polyuretan, polypropylen og neopren dekloran pluss er i bruk som flammehemmer. 

Under oppsyn

Dekloran pluss har vært under oppsyn i flere av Miljødirektoratets miljøovervåkingsprogram siden 2017.

Gråmåke er også undersøkt, men er holdt utenfor studien, siden måken også finner mat utenfor marin næring. Leverprøver fra måker i Troms i 2018 har også vist spor av dekloraner.

- Nivåene av Dekloran pluss i norsk miljø gir grunn til bekymring. Miljøgiften er funnet i ørret fra flere innsjøer, i Mjøsa, Femunden og Eikedalsvatnet, og i fugl, sel og isbjørn i Arktis, sier Hambro.

Globalt forbud

Forskerne konkluderer med at dekloraner kan transporteres over lange avstander. Også menneskebårne, importerte materialer er kilde til betydelige utslippsbidrag. 

100-1.000 tonn dekloran pluss blir hvert år registrert bruk, bare i EU. 

Samtidig arbeides det også mot et globalt forbud, også etter initiativ fra Norge. Det norske forslaget kom under Stockholm-konvensjonen for persistente organiske miljøgifter i 2019.

Prioriteringsliste

Stortinget opererer med en nasjonal prioriteringsliste over skadelige stoffer, og dekloran pluss ble i 2019 tatt inn i denne listen. 

Listen teller i dag over 60 stoff er stoffgrupper som er vedtatt skadelige for helse og miljø. En tilsvarende prioriteringsliste i EU, kandidatlisten, har også dekloranet oppført. 

Miljødirektoratets forslag til et europeisk forbud skal oversendes Echa, det europeiske kjemikaliebyrået, i april 2021. 

- Det er avgjørende med internasjonal innsats for å begrense bruken av stoffet hvis det skal ha positiv effekt på miljøet, sier Hambro.

Akkumulerer seg i næringskjeden

Som andre miljøgifter er også dekloran pluss lite nedbrytbart, og vil akkumulere seg oppover i næringskjeden. Mennesker er som kjent øverst i denne kjeden. 

Dekloraner finnes også igjen i husstøv. 

- Vi vet foreløpig lite om hvilke effekter Dekloran pluss kan ha på mennesker og dyr, men vi er bekymret for at slike stoffer som hoper seg opp i miljøet kan ha alvorlige langtidseffekter, sier Hambro i meldingen.

Miljødirektoratet er opptatt av at stoff som skal hemme flammer må være mindre skadelige enn de som forbys. 

( VILKÅR )
 
Del saken