Forskerne Wenche Emblem Larssen (t.v.) og Anja Landes ved Møreforsking tester teiner i tank.Foto: Møreforsking
Forskerne Wenche Emblem Larssen (t.v.) og Anja Landes ved Møreforsking tester teiner i tank.Foto: Møreforsking
Forskerne Wenche Emblem Larssen (t.v.) og Anja Landes ved Møreforsking tester teiner i tank.Foto: Møreforsking

Får forskerhjelp til å lage reketeiner for røffere farvann

Med nyutviklet redskap og bedre mottaksapparat på land, har fiskere i nord håp om å få til rekefiske med teiner.

Fisker Espen Ottem fra Alta fikk ikke fisket noen reker i fjor vinter, men kommende sesong har han stor tro på. 

- Vi skal test ut både agn og nye typer teiner. Det er mye testing for å få fisket optimalisert, sier Ottem til Tekfisk. 

Han var tidlig ute med å prøve seg på teinefiske etter reker og har tre sesonger bak seg. I fjor sommer skrev Tekfisk at teinefisket etter reker var avhengig av videreutviklet redskap og et godt mottaksapparat på land

Nå ser det imidlertid ut til å være lys i enden av tunnelen. 

Mer solid

I 2018 lanserte utstyrsleverandøren Frøystad sine første reketeiner med stor suksess. Interessen har vært stor og salget godt. Også Ottem har vært blant brukerne. Han forteller imidlertid at teinene er for spinkle og finmasket for hans bruk. 

- Det har vært mer hobbyfisketeiner. De er for finmasket slik at man også får undermålsreke. Nå håper og tror vi at det kommer en mer solid teine på markedet som også holder for yrkesbruk, sier Ottem. 

zoomFisker Espen Ottem fra da han jobbet om bord på «Havkatt». Til vinteren skal han igjen teinefiske reker fra egen sjark. 
Fisker Espen Ottem fra da han jobbet om bord på «Havkatt». Til vinteren skal han igjen teinefiske reker fra egen sjark. 

Tøffere farvann

Frøystad er godt i gang med å utbedre teinene, som også kan brukes lenger ute i havet, forteller salgssjef Hallgeir Frøystadvåg til Tekfisk. 

- De nye teinene er mer beregnet på å drive i tøffere farvann og på mer strømutsatte plasser. Vi endrer også på en del andre ting som kunne vært bedre, men jeg har ikke lyst til å gå i detaljer, sier han. 

Frøystadvåg bekrefter at teinene blir kraftigere og at de jobber med å finne den beste maskestørrelsen for å sortere ut de minste rekene. 

Forskning er i gang

Til det får de hjelp av Møreforsking. Forsker Wenche Emblem Larssen holder på å teste ut ulike deler i teinene i disse dager. 

- Det går på alt fra maskevidde på not og utformingen av inngangen av teina. Vi skal også se på størrelse og form, sier hun. 

Forskningsarbeidet startet i mars. I tankforsøk har de sett på maskeviddestørrelse og utforming av kalv som sikrer lett inngang i teinen uten at rekene finner veien ut igjen. 

- Vi skal også se på størrelsen og form på selve teina med tanke på stabilitet i sjøen og hvordan den er å håndtere om bord, sier Larssen. 

Hun forteller at fiskerne har vært flinke til å gi tilbakemeldinger på hva som fungerer og ikke.

Frøystad og Møreforsking kjører hver sine prosjekter, der de samarbeider i begge. Møreforsking har fått 1,5 millioner kroner fra FHF, mens Frøystad har fått støtte på 1 million kroner fra Innovasjon Norge til arbeidet. 

Et tredje prosjekt

Seniorrådgiver Bjørn Arne Føleide i Visjona er en av dem som jobber for å få til dette teinefisket. Han leder enda et prosjekt. Sammen med fiskere og industribedriften North Cape King Crab skal de se på hele næringskjeden. 

- Vi skal koordinere innsatsen mellom fiskere, forskere, utstyrsleverandører og landanlegg, sier Føleide. 

For de små båtene som sliter med å koke rekene om bord, er det viktig å få til et mottaksapparat på land. 

Prosjektet er støtte med 3,2 millioner kroner fra finansieringsordningen N2. De skal blant annet se på teknisk utstyr, omlasting fra teine til kar i båten og deretter til landanlegg og derfra til bil eller fly. 

zoomSeniorrådgiver Bjørn Arne Føleide i Visjona på nettverksmøte om reketeiner og levende reker i juni i fjor. 
Seniorrådgiver Bjørn Arne Føleide i Visjona på nettverksmøte om reketeiner og levende reker i juni i fjor. 

Skape svarte tall

- Vi prøver å optimalisere håndteringspunktene og holde god dyrehelse og høy kvalitet. Dette skal bli Norges beste kokte reker, sier han. 

Føleides prosjekt skal også se på emballasje, markedsføring og markedsadgang. Prosjektet har akkurat startet opp og har finansiering for tre år. 

I fjor sa Føleide at de befant seg i «dødens dal»: I gapet mellom forskning og næring. Ett år senere har det begynt å løsne med tre pågående prosjekter, fastslår han. 

- Vi får en totalitet som kan bli bra. Dette er ikke et akademisk prosjekt, men et prosjekt for å kommersialisere og legge grunnlaget for kommersielt fiske også i andre kystområder. Vi skal skape svarte tall, sier han. 

Tanktest i Danmark til høsten

Etterspørselen etter den første teinetypen er fremdeles stor, og Frøystad har ventelister på dem. Frøystadvåg tror imidlertid at de etter hvert vil erstattes av den nye, utbedrede utgaven.

- Det er litt avhengig av hvilken pris vi ender på, og det er det litt tidlig å si noe om. Men jeg tror de nye vil ta over mye, sier han. 

Koronapandemien har forsinket utviklingen av teinene noen måneder, i og med at en planlagt test i Sintefs testtank i Hirtshals måtte utsettes fra juni til august.

- Men det betyr bare at vi må jobbe enda raskere etterpå, sier Frøystadvåg.

Sesongen for teinefisket begynner nemlig rundt september, og Espen Ottem står klar sammen med tre fiskerkolleger til å teste ut teinene. Frøystadvåg regner med at de nye teinene vil være klare for salg til vinteren. 

Kjærkommen inntekt

Ottem regner med å starte opp rekefisket i september. 

- Vi ser for oss en sesong fra september og til og med ut april. På Facebook har jeg sett at de noen har fått reker på sommeren lenger sør, men i nord har vi fått lite reker på sommeren, sier han. 

For ham vil rekefisket være et godt supplement til torskefisket på vinteren og våren. Selv tilhører han åpen gruppe, og rekefisket vil gi kjærkomne inntekter på høsten. 

- Jeg håper jo at det skal kunne bli en næring av dette etter hvert. Det er mange små båter lans kysten som kan tjene penger på reker. Jeg har stor tro, sier Ottem.  

( VILKÅR )
 
Del saken