HELT NYTT: Rundt 1500 tonn laksesild og krill ble i fjor fanget under prøvefisket langs vestsiden av Norskerenna. Det er helt nytt at det har vært levert slike fangster av mesopelagisk fisk i Norge.Foto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean
HELT NYTT: Rundt 1500 tonn laksesild og krill ble i fjor fanget under prøvefisket langs vestsiden av Norskerenna. Det er helt nytt at det har vært levert slike fangster av mesopelagisk fisk i Norge.Foto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean
HELT NYTT: Rundt 1500 tonn laksesild og krill ble i fjor fanget under prøvefisket langs vestsiden av Norskerenna. Det er helt nytt at det har vært levert slike fangster av mesopelagisk fisk i Norge.Foto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean

Mesopelagisk fiskeri - klart for gjennombrudd?

Småfisk på dypet utgjør en stor potensiell fiskeriressurs, som så langt har vært lite utnyttet. Nye resultat fra forsøksfiske og studier av næringsinnhold kan endre på dette.

De siste 50 årene har det vært noen spredte forsøk på høsting av mesopelagisk fisk - små fiskearter som lever på mellom 200 og 1000 meters dyp. 

Etter et nytt globalt estimat av ressursen på over ti milliarder tonn, og et økende behov for marint råstoff til fiskefôr, ble det rundt 2015 ny interesse for å utvikle et fiskeri etter mesopelagiske arter. Havforskningsinstituttet lanserte «Mesopelagisk initiativ» i 2016.

Rikelige mengder 

Siden har det blitt satset betydelige ressurser på forskning og forsøksfiske fra mange norske aktører, men uten nevneverdige fangster - før sommeren 2019. Rundt 1500 tonn laksesild og krill ble i fjor fanget under prøvefisket langs vestsiden av Norskerenna. Det er helt nytt at det har vært levert slike fangster av mesopelagisk fisk i Norge.

En av utfordringene har vært at det er vanskelig å få lønnsomme fangster. Biomassen er for det meste tynt fordelt utover store områder. Forsøksfisket viser likevel at det er mulig å fange noen mesopelagiske arter i rimelig store mengder. Resultatene fra 2019 har gitt oss et utgangspunkt å bygge videre på. Både biomasse-estimering og fangst-teknologi må videreutvikles for å kunne gjøre fisket mer effektivt og samtidig bærekraftig. Dette er blant det vi nå forsker på.

Viktige skritt videre

I tillegg trenger vi å vite mer om hva artene inneholder, både av næringsstoffer og uønskede stoffer, og hvordan de blir påvirket av prosesseringen. Dette er nødvendig for å skape et marked for mesopelagiske ressurser, enten direkte som mat eller som en kilde til marine oljer og proteiner.

Også her har vi kommet viktige skritt videre den siste tiden. Forskere ved Havforskningsinstituttet har sjekket næringsinnholdet i seks mesopelagiske arter fra tre vestlandsfjorder, blant annet laksesild, krill og lysprikkfisk. Kort oppsummert er næringsinnholdet lignende eller høyere enn i filet fra laks og torsk - og stort sett høyere enn i kolmule, som brukes mye i laksefôr.

Sikkert er det at muligheter finnes, og at kunnskapen vi samler i dag blir viktig for å utnytte dem i morgen

Vi fant høye nivåer av mikronæringsstoff som vitamin A, kalsium og selen, i tillegg til omega 3-fettsyrer. Vitamin A-mangel er i dag et problem i mange afrikanske og asiatiske land, mens i Vesten er jodmangel utbredt. Fordi mesopelagiske ressurser er tilgjengelige i store mengder over hele verden, kan de være svaret på mange lokale ernæringsutfordringer.

zoomÅsmund Bjordal, seniorforsker ved HI
Åsmund Bjordal, seniorforsker ved HI

Samtidig har vi sett litt høye verdier av noen metaller som kadmium og arsen i noen arter, og særlig høye fluornivåer i krill. Visse arter har en høy andel av voksestere, som er en type fett som hverken vi eller laksen tåler så bra. Dette er det viktig å vite mer om før artene kan tas i bruk i større omfang.

zoomMartin Wiech, forsker ved HI
Martin Wiech, forsker ved HI

I startgropa

Det er uansett lite trolig at folk vil spise store mengder mesopelagiske arter med det første. Men da vi gav gourmetrestauranten Lysverket i utfordring å servere fangst fra dypet av Osterfjorden, sa sjefskokken at han gjerne kunne servert sine gjester laksesild. I tillegg er det økende etterspørsel etter nye fôrressurser som kan erstatte langreist soya.

Det mesopelagiske fiskeriet er fortsatt helt i startgropa, og vi vet fortsatt ikke hva som kan bli aktuelle bruksområder. Sikkert er det at muligheter finnes, og at kunnskapen vi samler i dag blir viktig for å utnytte dem i morgen.

Åsmund Bjordal, seniorforsker, og Martin Wiech, forsker, Havforskningsinstituttet

( VILKÅR )
 
Del saken