Strenge, amerikanske regler vil frem mot 2022 føre til krav om tiltak fra norsk side. En «pinger» som på bildet kan bli påbudt.Foto: Fisktek
Strenge, amerikanske regler vil frem mot 2022 føre til krav om tiltak fra norsk side. En «pinger» som på bildet kan bli påbudt.Foto: Fisktek
Strenge, amerikanske regler vil frem mot 2022 føre til krav om tiltak fra norsk side. En «pinger» som på bildet kan bli påbudt.Foto: Fisktek

«Skremmere» skal hindre at niser dør i fiskegarn - påbud er trolig på vei

USA har langt strengere regler for å beskytte sjøpattedyr. Nå kan amerikanske importregler gjøre at norske fiskere må ta i bruk ny teknologi.

Riset bak speilet er tap av markedsadganger. Fra og med januar 2022 innfører nemlig USA krav om at eksportland etablerer tilsvarende regler for bevaring av sjøpattedyr som det de selv håndhever. 

Det vil si at norske myndigheter og fiskere i skrivende stund har rundt 600 dager på seg på å finne en brukbar løsning.

Det er den amerikanske loven Marine mammal protection act (MMPA) som er utgangspunktet for kravene. For norske fiskere betyr dette at de må gjøre noe for å hindre bifangst av for eksempel nise og sel.

zoomNise i garn blir fra 2022 rapporteringspliktig overfor USA, og kan medføre tap av amerikansk markedsadgang hvis fangstingen ikke er bærekraftig. 
Nise i garn blir fra 2022 rapporteringspliktig overfor USA, og kan medføre tap av amerikansk markedsadgang hvis fangstingen ikke er bærekraftig. 

Rammer garn

Det er særlig garnfiske, slik som fiske etter breiflabb, torsk og rognkjeks som kan havne i konflikt med reglene, og føre til handelsrestriksjoner for blant annet laks. 

I 2019 gikk Fiskeridirektoratet ut med en påminning til norske fiskere om at fartøy over 15 meter allerede plikter å rapportere bifangst av sjøpattedyr

Direktoratet informerte samtidig om de amerikanske kravene, blant annet «oversikt over alle type fiskerier, at landene har et tilfredsstillende regelverk, forvaltning og kontroll og at bifangst av sjøpattedyr blir rapportert».

zoomFishtek sin variant av pingeren ser slikt ut. «Bananskallet» er festeanordning for garn.
Fishtek sin variant av pingeren ser slikt ut. «Bananskallet» er festeanordning for garn.

Pingere

Et botemiddel kan være akustiske «pingere», som er knyttnevestore, garnfaste innretninger som typisk sender ut et signal på mellom 50 og 120 kilohertz.

Det er to produsenter som er aktuelle etter at Havforskningsinstituttet har gjort tester: Britiske Fishtek Marine og australske Future Oceans.

Både EU og USA har innført påbud om bruk av pingere i forbindelse med garnfiske.

Fraværende rapportering

Fiskeridirektoratet har i en pressemelding sagt at rapportering av bifangst i garn i dag er omtrent fraværende.

Rapporteringen som fiskerne vil måtte utføre, vil bli brukt av amerikanske myndigheter til å sikre at bifangst av for eksempel nise er bærekraftig.

I meldingen understreket Fiskeridirektoratet at «konsekvensene av å ikke rapportere kan etter hvert bli store for norsk fiskeeksport». Det kan i verste fall føre til at norsk fisk, inkludert laks, blir utestengt fra det amerikanske markedet.

zoomPingere er blitt testet med 200 meter avstand i garnbruk.
Pingere er blitt testet med 200 meter avstand i garnbruk.

Er på saken

Seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet, Hild Ynnesdal, sier til Tekfisk at Fiskeridirektoratet ser på saken. Oppdraget kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet.

- Vi er i ferd med å utarbeide et høringsforslag som vi kommer til å sende til næringen, forteller hun.

zoomI USA og EU er krav om pingerbruk allerede innført. Bifangsten har gått dramatisk ned. 
I USA og EU er krav om pingerbruk allerede innført. Bifangsten har gått dramatisk ned. 

3500 niser årlig

Havforskningsinstituttet regner med at rundt 3500 niser og sel årlig blir tatt i garn, og risikerer å lide en langsom død.

I tillegg kommer avliving av sel ved oppdrettsanlegg, som også er tematikk i de amerikanske kravene. 

Alle oppdrettsanlegg og kontaktpersoner kreves ført i den amerikanske databasen. Basen er allerede klar.

zoomFisker Bjarni Sigurdsson.
Fisker Bjarni Sigurdsson.

Ser ikke det store behovet for egen del

Rognkjeksfisker Bjarni Sigurdsson kjenner ikke til høringsbrevet som er på vei, og ser ikke det helt store behovet for egen del.

- Antallet niser vi får hvert år kan telles på to hender, fem til ti individ, sier han til Tekfisk.

Sigurdsson forteller at «Jorunn B» er et av få fartøy som fisker helårlig etter levende rognkjeks til oppdrettsnæringen. Fangstingen foregår ved Malangen og nordsiden av Senja, og fiskerne har mange garndøgn å høste erfaring fra.

zoomForsker Arne Bjørge
Forsker Arne Bjørge

Referanseflåten

I Norge har Havforskningsinstituttet gjennomført forsøk i den norske referanseflåten, som teller 25-28 fartøy.

Forsøkene har pågått i 18 måneder, og ble presentert under et arbeidsseminar i Ålesund i juni i fjor. Resultatene fra forsøksflåten blir ganget opp mot den totale flåten, for å gi et inntrykk av både bifangst og effekt ved bruk av pingere.

Havforskningsinstituttet har testet pingerne med 200 meters avstand, men ønsket i 2019 å teste videre med både 250 og 300 meters avstand. Hver pinger vil få en kostnad på under 1000 kroner.

zoomBruk av «pingere» skal holde sjøpattedyr unna garnbruk, ved å sende ut akustiske signaler. 
Bruk av «pingere» skal holde sjøpattedyr unna garnbruk, ved å sende ut akustiske signaler. 

Fra 10 til over 50 kilohertz

I en artikkel i Teknisk Ukeblad sier sjefforsker Arne Bjørge at Havforskningsinstituttet har gått fra pingere på 10 kilohertz til pingere som ligger over 50 kilohertz. Problemer med at sel ble tiltrukket av samme lyden nisene skydde, var utslagsgivende.

- Selen oppfatter lyden fra pingere som har en frekvens under 50 kHz, men vi vet ikke hvor fort de lærer seg at lyden betyr at det er noe på gang.

Da forskerne oppdaget at selen tenkte mat, byttet de til en frekvens som selen ikke hørte.

- Vi har fått mellom 70-100 prosent reduksjon av bifangst med dette. Det er et ganske bra resultat, sier Bjørge til NRK.

USA tillater fremdeles bruk av pingere som går så lavt som 10 kilohertz. 

Bananpinger

Rob Enever i britiske Fishtek skriver i en e-post til Tekfisk at deres bananformede pingere kan fungere i opp til ett år for hvert batteribytte, og at de vil fungere ned til 1000 meters dyp. 

«Bananen» i Fishteks patent er en festeanordning for selve pingeren, og gjør det mulig å bytte mellom flere garn enkelt og raskt, ifølge selskapet. Pingernes effekt er vitenskapelig utprøvd, sier de.

- Det betyr at vi kan være sikre på at sel ikke blir tiltrukket av dem, og at de er ekstremt effektive mot nise, skriver Enever.

zoomFishtek sitt «bananfeste», med ulike pingere. Batterilevetid skal være ett år. 
Fishtek sitt «bananfeste», med ulike pingere. Batterilevetid skal være ett år. 

USA og EU

To typer fiske er regulert med pinger-påbud i USA. Enever forteller at Fishtek selger til begge. I California og Oregon er det påbudt bruk av pingere i fisket etter sverdfisk og tersjerhai. Dette har redusert bifangst av nebbhval og delfin med henholdsvis 100 prosent og 50 prosent siden 1999. På østkysten av USA er feilfangst av nise redusert med 70 prosent siden 1998. 

I EU er tilsvarende påbud innført, blant annet i Det baltiske hav, siden 2004. 

Trinnvis innføring

Yrkesfiskere kan bruke eksisterende fangstrapportering slik flåten over 15 meter allerede gjør. Frem mot 2022 er det foreslått å trinnvis innføre rapporteringsplikt for alle kommersielle fiskefartøy i Norge.

Fiskeridirektoratets er i ferd med å utvikle et elektronisk skjema som fritidsfiskere kan rapportere på. Skjemaet vil være tilgjengelig på nettsidene. I tillegg ønsker direktoratet å implementere bifangstrapportering i den eksisterende appen «Fritidsfiske».

zoomForsøkene som har vært gjort, viser at pingerne fungerer etter hensikten.
Forsøkene som har vært gjort, viser at pingerne fungerer etter hensikten.

5564 garnfartøy

I 2018 var det 6025 registrerte fiskefartøy. Av disse var 5564 mindre enn 15 meter i lengde. De fleste aktive fartøy opererte del- eller helårlig med garn. Torskegarn har sin årlige storhetstid under gytingen mellom januar og april. Bruket vil typisk stå over natten.

Veien er ennå ikke helt staket ut for de akustiske skremslene. Både kostnad, merarbeid og faren for garnfloke er skjær i sjøen for denne typen pingere.

«Hensiktsmessige tiltak»

Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en e-post til Tekfisk at «Fiskeridirektoratet fikk et oppdrag i å utarbeide et høringsnotat med mulige forslag for å kunne få ned bifangsten av sjøpattedyr i garnfiskerier, herunder bruk av «pingere» og evt andre hensiktsmessige tiltak.»

Seniorrådgiver Allessandro Astroza sier at departementet ikke kan gå i detalj rundt høringsbrevet før det er ferdig.

Høringsforslaget vil bygge på Havforskningsinstituttets anbefalinger for tiltak. Et av tiltakene er investering i akustiske pingere, som skal skremme nise bort fra garnene.

- Der har ikke dukket opp gode alternativ til slike pingere, men i den grad det er mulig, vil vi komme med andre alternativ, sier Ynnesdal til Tekfisk.

zoomFishtek sine «bananskall».
Fishtek sine «bananskall».

- Skulle kunne skremme fugl!

- Det er også lite nise å se i overflaten, men det varierer med årstiden, mener fisker Bjarni Sigurdsson.

Han antar at andelen nise nok kan variere etter hvor i geografien man fisker.

Sigurdsson er ikke kjent med pingerne, men sier at selve rapporteringen er uproblematisk.

- Vi rapporterer allerede «bifangst» av sjøfugl til Norsk institutt for naturforskning (NINA), sier han.

I rognkjeksfisket står garnene grunt, og fugl kan ofte hekte seg fast.

- Hvis pingerne også kan skremme fugl, vil jeg være enda mer positiv! sier han.

( VILKÅR )
 
Del saken