Sjømatmarkedet i Wuhan i Kina er blitt sett på som arnestedet for koronaviruset. Det har enkelte steder gitt sjømat et dårlig rykte.Foto: Wikimedia Commons
Sjømatmarkedet i Wuhan i Kina er blitt sett på som arnestedet for koronaviruset. Det har enkelte steder gitt sjømat et dårlig rykte.Foto: Wikimedia Commons
Sjømatmarkedet i Wuhan i Kina er blitt sett på som arnestedet for koronaviruset. Det har enkelte steder gitt sjømat et dårlig rykte.Foto: Wikimedia Commons

Forskere og eksperter slår tilbake rykter om koronasmitte fra sjømat

Mens forskerne leter etter både opprinnelse og mulig kur for SARS-CoV-2, bedre kjent som koronaviruset, arbeides det minst like intenst i ryktebørsen på nett.

Det kinesiske sjømatmarkedet Huanan i Wuhan i Kina er blitt sett på som selve arnestedet for den verdensomspennende farsotten, som hittil har tatt livet av nærmere 300.000 mennesker.

Usikkerhet rundt måten viruset sprer seg mellom dyr og mennesker, har enkelte steder i verden ført til rykter som potensielt kan ha gitt nedgang i sjømatkonsumet.

zoomEdgar Brun er avdelingsdirektør for fiskehelse i Veterinærinstituttet
Edgar Brun er avdelingsdirektør for fiskehelse i Veterinærinstituttet

Nedgang i sjømatforbruk

En internasjonal ekspertgruppe, der også norske Veterinærinstituttet deltar, har derfor gitt en uttalelse der fisk i stor grad fritas for smitterisiko.

- Det er rapportert om redusert forbruk av vannlevende matdyr i enkelte land, delvis på grunn av misforståelser rundt risikoen for virusoverføring, forklares det i den oppsummerende artikkelen.

Det at smitten kan ha oppstått ved et kinesisk «våtmarked», et sjømatmarked som også omsetter og håndterer villfangede dyr, kan ha bidratt til rykter rundt smitte fra sjømat.

- Det kan være en grunn, sier avdelingsdirektør Edgar Brun i Veterinærinstituttet til Tekfisk.

zoomStrenge regler for sjømathåndtering er bare én av grunnene til at fisk og mennesker ikke er koronautsatt.
Strenge regler for sjømathåndtering er bare én av grunnene til at fisk og mennesker ikke er koronautsatt.

Mange som har bidratt

Artikkelen ble publisert i Asian Fisheries Science, og inneholder faglige bidrag fra en rekke lands organisasjoner for dyrehelse, akvakultur, fiskeri og mathelse.

Det er FAO, The Food and Agriculture Organization, som har tatt initiativ til artikkelen.

- Det er et stort knippe folk som har bidratt, sier Brun, som også er med i fagfellesskapet.

Brun forteller til Tekfisk at informasjonen er utgitt for å bidra med kunnskap som kan redusere angst og usikkerhet knyttet til en svært viktig inntektskilde og konsumvare i mange lavinntektsland. 

- Der har vært en del bevegelser i markedet der folk har vært engstelige, sier han. 

The Food and Agriculture Organization sitt samarbeidsprosjekt har vært drevet av et ønske om å summere opp, og å bidra til kunnskap om at akvatiske produkt er ufarlige. 

zoomPrøvetaking av fisk i laboratorium. 
Prøvetaking av fisk i laboratorium. 

Virus er ikke som parasitter og bakterier

I artikkelen legges det vekt på behovet for «klar kommunikasjon rundt risikoen for overføring av det nye alvorlige akutte luftveissyndromet koronavirus 2 (SARS-CoV-2) som forårsaker COVID-19 hos mennesker og generell samfunnsmessig bekymring for mulig forurensning av vannlevende dyr brukt som mat eller deres produkter med viruset.»

- Der er ingen indikasjoner på at virus som gir sykdom hos fisk kan smitte mellom fisk og mennesker eller motsatt, forteller Brun til Tekfisk.

Bakterier og parasitter som forekommer hos fisk og andre vannlevende arter er i større grad kjent for å kunne medføre helsemessige konsekvenser for mennesker gjennom konsum av akvatiske produkt.

Av parasitter er det over 50 arter som kan overføres fra fisk - kveis er et eksempel - mens virus inntil videre ikke har funnet veien over fra fisk til Homo sapiens sapiens, det moderne mennesket. Virus hos mennesker og pattedyr har ikke egenskaper som gjør at de kan bli tatt opp og utviklet seg i cellene hos fisk.

- Til det er reseptorene og enzymene i cellene for pattedyr og for fisk for forskjellige, sier Brun, og legger til:

- Der er større likhet mellom meg og deg og en gris, enn med en laks!

Svært lav risiko

Koronaviruset, som har tatt steget mellom pattedyrarter som flaggermus og mennesker, skal heller ikke kunne smitte vannlevende matdyr, tror forskerne. Risikoen for at mennesker smittes av for eksempel fisk eller skalldyr, regnes derfor som svært lav.

Forskerne tror på muligheten av at transportproblemer på grunn av koronakrisen kan skape et sterkere, lokalt behov for sjømat, og at dette kan øke inntjening for både oppdrett og fiskeri.

zoomKontaktsmitte er en potensiell smittevei. Kontaktflater kan i prinsippet like gjerne være fiskekropp som direkte politisk kontakt. Her glemmer statsminister Erna Solberg seg, og strekker ut hånden mot direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.
Kontaktsmitte er en potensiell smittevei. Kontaktflater kan i prinsippet like gjerne være fiskekropp som direkte politisk kontakt. Her glemmer statsminister Erna Solberg seg, og strekker ut hånden mot direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.

Overflatesmitte

Når forskerne likevel ikke fritar akvatiske matdyr for smitterisiko, er det med tanke på menneskelig håndtering. Smitte fra mennesker med viruset kan overføres til andre mennesker via overflater på innpakning og selve dyrekroppene.

Forskerne konkluderer med at smitterisikoen likevel er lav, siden produkter til menneskelig konsum i stor grad blir varmebehandlet, og allerede er omfattet av strenge hygieniske regler.

Smittefaren ved de kinesiske «våtmarkedene» er til sammenligning høy, nettopp på grunn av uhygienisk håndtering av ville pattedyr. Dyrene blir både oppbevart og slaktet på trange og skitne områder, og det antas at viruset kan ha spredt seg mellom arter på grunn av dette.

( VILKÅR )
 
Del saken