ØKER DIGITALISERINGEN: Lakse- og ørretoppdrett er allerede en høgteknologisk næring. Koronakrisen gjør at havbruk tar enda flere steg på kort tid inn i den digitale verden.Illustrasjonsfoto: Selsøyvik Havbruk
ØKER DIGITALISERINGEN: Lakse- og ørretoppdrett er allerede en høgteknologisk næring. Koronakrisen gjør at havbruk tar enda flere steg på kort tid inn i den digitale verden.Illustrasjonsfoto: Selsøyvik Havbruk
ØKER DIGITALISERINGEN: Lakse- og ørretoppdrett er allerede en høgteknologisk næring. Koronakrisen gjør at havbruk tar enda flere steg på kort tid inn i den digitale verden.Illustrasjonsfoto: Selsøyvik Havbruk

Koronakrisen stimulerer til mer digitalisering av havbruk

Koronakrisen tar havbruksnæringen inn i framtiden med stormskritt. Pandemien har gitt oppdretterne tid til å gruble fram løsninger som vil effektivisere og gjøre driften mer kostnadseffektiv.

Det mener Trond A. Henriksen som er ansvarlig for akvakultur i IT-selskapet Atea. 

- Mange av de nye teknologiske løsningene som kommer nå i havbruksnæringen skyldes at på grunn av koronakrisen har endelig oppdretterne fått tid til å sette seg ned å gruble over hvilke muligheter de har til å forenkle og digitalisere egne prosesser, sier han.

Flere koronatiltak

Henriksen sier at havbruksnæringen og samfunnet generelt i løpet av fem uker med unntakstilstander har gjort tilsvarende digitale framskritt som det i en normalsituasjon ville ha tatt fem år å gjøre.

Havbruksnæringen har siden i mars i år på grunn av koronasituasjonen endret flere driftsrutiner.

zoomAnsvarlig for akvakultur i Atea, Trond Henriksen.
Ansvarlig for akvakultur i Atea, Trond Henriksen.

Hovedmålet har vært å minimalisere smitterisikoen.

Blant annet har enkeltselskaper fått dispensasjon til å endre turnusen på fôrflåtene fra syv dager på og syv dager av til 14 dager og 14 dager av.

Besøkende på lokalitetene og på slakteriene er holdt på et absolutt minimum. Skiftene på slakteriene får ikke ha fysisk kontakt. Sjåføren på laksetraileren skal ikke ha kontakt med de ansatte på slakteriene, og så videre.

Fjerndiagnosering

Det er også innført en midlertidig ordning med fjerndiagnosering av syk fisk istedenfor at fiskehelseveterinæren drar fysisk ut på anleggene.

Direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøtum, sier at han tror denne ordningen med fjerndiagnosering, som ble innført på grunn av koronakrisen, er kommet for å bli.

Henriksen er enig med Grøttum, og sier at dette er et godt eksempel på en fornuftig effektivisering av driften som er kommet som en følge av koronakrisen.

zoomDirektør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum.
Direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum.

- Teknologien er i dag så bra at fiskehelseveterinæren hjemme fra sitt kontor kan veilede røkteren i hvordan han skal skjære i fisken og hva han skal se etter, sier Henriksen

Robotisering

Fjernfôring av oppdrettsfisk fra en base på land er allerede noe som flere oppdrettsselskaper har innført.

Henriksen tror at koronakrisen vil føre til at dette blir enda mer utbredt.

- Koronakrisen har gitt robotiseringen av næringen et oppsving. Og ikke minst har det en positiv økonomisk betydning som vil bedre konkurransekraften til havbruksnæringen.

Henriksen sier at det oppdretterne tenker på i disse koronatider for å effektivisere driften er på et overordnet nivå. Det går på å kunne hente ut mer data fra driften, samt å effektivt bruk av data.

Flere oppdrag

Han sier at Atea sin oppdragsmengde fra havbruksnæringen har økt etter koronakrisen var et faktum.

Han forteller videre at Atea blant annet jobber med å automatisere oppdragslisten til røkterne, effektivisere flyten av data, samt å digitalisere arbeidsoppgaver.

Grøttum sier at i tillegg til et ønske om å videreføre koronaordningen med fjerndiagnosering, så hadde Sjømat Norge også ønsket en varig større mulighet til fleksibilitet når det gjelder turnusordningen slik at det også etter at krisen er over er mulig med 14 dager på og 14 dager av på anleggene.

Et supplement

Seksjonsleder for fiskediagnostikk ved Veterinærinstituttets avdeling i Harstad, Geir Bornø, sier at fjerndiagnosering er en naturlig utvikling mye på grunn av at kamerateknologien har blitt så bra.

zoomSeksjonsleder for fiskediagnostikk ved Veterinærinstituttet avdeling i Harstad, Geir Bornø.
Seksjonsleder for fiskediagnostikk ved Veterinærinstituttet avdeling i Harstad, Geir Bornø.

- Men jeg ser på fjerndiagnosering som et supplement til besøk på anleggene. Vi vil fortsette med fysiske kontroller på anlegg. Det er ved slike besøk vi får det totale bildet av fiskehelsesituasjonen på anleggene, sier han.

Bornø peker på at de også har et regelverk og forholde seg til som pålegger besøk ute på anleggene.

( VILKÅR )
 
Del saken