Byggarbeidene går for fullt ved SinkabergHansens nye laksefabrikk, som nær vil tredoble kapasiteten på Marøya. Foto: SinkabergHansen
Byggarbeidene går for fullt ved SinkabergHansens nye laksefabrikk, som nær vil tredoble kapasiteten på Marøya. Foto: SinkabergHansen
Byggarbeidene går for fullt ved SinkabergHansens nye laksefabrikk, som nær vil tredoble kapasiteten på Marøya. Foto: SinkabergHansen

Kulde gir varme i SinkabergHansens nye laksefabrikk

Arbeidet på SinkabergHansens gigantiske lakseanlegg på Marøya er i rute. Storskala varmegjenvinning skal gi store innsparinger.

Selskapet har inngått avtale med PTG om leveranse av kjøleanlegg som skal levere varmt vann og store besparelser.

- Vi er godt i gang, og følger fremdriftsplanen, forsikrer Eskil Laukvik overfor Tekfisk. Laukvik er prosjektleder for SinkabergHansens fabrikkprosjekt på Marøya.

Laksefabrikken på 17.000 kvadratmeter vil forbruke røslige mengder energi. Totalt ventes fabrikken å forbruke opp mot 4,3 megawattimer årlig, og SinkabergHansen satser på store innsparinger gjennom storskala varmegjenvinning. 

Tre gigawatt

Innsparingen på varmtvannskostnadene tilsvarer årsforbruket til nesten 200 norske husstander, totalt nesten tre gigawatt. Eller tre millioner kilowattimer, slik vi kjenner det fra strømregningen. En mer tradisjonell varmeveksler mot sjøvannet i Nærøysundet vil også bidra i dette regnestykket.

zoomVed laksefabrikken på Marøya vil det årlig gjenvinnes energi tilsvarende årsforbruket til et par hundre eneboliger, sier prosjektleder Eskil Laukvik (til høyre) og FoU-koordinator Ragnar Sæternes.
Ved laksefabrikken på Marøya vil det årlig gjenvinnes energi tilsvarende årsforbruket til et par hundre eneboliger, sier prosjektleder Eskil Laukvik (til høyre) og FoU-koordinator Ragnar Sæternes.

CO2 over nesten hele linjen

CO2 blir nesten enerådende som kjølemedium, og en CO2-varmepumpe vil bruke kuldeproduksjonen til å produsere enda mer varme. Bruken av CO2 gjør at vanntemperaturen kan løftes til 70-80 grader celsius, og vil gjøre anlegget selvforsynt med varme til både hygge og nytte. Ammoniakk gir til sammenligning et tilsvarende potensial på mellom 40-50 grader.

Varmeveksler

  • Varmeveksler er en innretning som muliggjør varmeoverføring mellom to væske- eller gasstrømmer med forskjellig temperatur.
  • Varmevekslere anvendes i industrien, for generering av damp i varmekraftverk og for oppvarming av hus.

Kilde: SNL

Forsknings- og utviklingsansvarlig Ragnar Sæternes forteller til Tekfisk at utnyttelsesgraden er høy.

- Vi ser at produsert kulde nesten er lik den gjenvunnede varmen, sier han.

Anlegget forbruker rundt 90.000 liter varmt vann til nedvask etter endt produksjon, og det er først og fremst i denne nytteverdien at innsparingen vil merkes.

Testkjøring i januar

SinkabergHansen satser på å kunne montere utstyr allerede fra september. Målet er å kunne starte testkjøring av laksefabrikken i januar 2021, etter alle solemerker med oppstart i juni.

Prosjektlederen forteller at prosjektet ikke har støtt på nevneverdige problemer opp mot den pågående koronakrisen. Prosjektledelse og møter er blitt gjennomført via nettløsninger som Teams.

- Vi tar alle forholdsregler, sier han.

SinkabergHansens totalentreprenør for bygget, GL-bygg, har lagt ned mye arbeid i å redusere antallet felles møtepunkter for de ansatte, med flere spiserom og booking av områder.

zoomFrode Berg er teknisk leder i PTG.
Frode Berg er teknisk leder i PTG.

Går «i minus»

Laksefabrikken blir den største i sitt slag som satser på COsom nær eneste frysemedium.

Frode Berg, som er teknisk leder i PTG, forteller til Tekfisk at GWP-verdi (Global Warming Potential), er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt på global oppvarming, og tar utgangspunkt i CO2 som referanseverdi.

- GWP for CO2 er altså 1, sier han og fortsetter: De tidligere tradisjonelle og kunstig fremstilte kjølegassene er oppe i 4000 GWP. 

CO2 som benyttes i de nye kuldeanleggene er gjenvunnet fra industriutslipp.

- Du kunne si at GWP burde være på minus én! sier Berg.

Skryter av laksegiganten

PTG, som har samlet FrioNordica og Kuldeteknisk i ett konsern, har hatt et samarbeid med både Rørvik kulde og SinkabergHansen gjennom mange år. 

- Vi har levert en del slike løsninger til dagens fabrikk, den første kanskje så langt som for åtte år siden, mener han. 

Berg skryter av SinkabergHansen, som han synes er fremoverlente overfor både ny teknologi og miljøtiltak. For PTG betyr det at de får brukt og utviklet den spisskompetansen de har på området. 

At SinkabergHansen ønsker å gå videre med CO2-erfaringene er viktig, mener han.

- Det er viktig å ha kunder som tror på videreutvikling. Den nye fabrikken blir et nasjonalt forbilde for hvordan energi kan ivaretas og gjenbrukes, sier Berg.

Klimapartnere

  • Et nasjonalt partnerskap mellom akademia, offentlige og private virksomheter og ble etablert i Arendal i 2009.
  • Siden den gang har Klimapartnere etablert seg landet over med sitt regionale fokus. 
  • Samhandling og dialog er nøkkelord.
  • Partnere samarbeider på tvers av bransjer, sektorer og fag for å dele kunnskap og finne fremtidsrettede løsninger.
  • Klimapartnerne jobber for å redusere egne klimagassutslipp, og jobber sammen for grønn samfunns- og næringsutvikling.

Klimapartnere

SinkabergHansen-konsernet er del av Klimapartnere Trøndelag, og Laukvik forteller at selskapet har som mål å drive grønt, effektivt og bærekraftig.

- Vi ønsker å bidra der vi kan, sier han.

Klimapartnere Trøndelag skal «bidra til at landsdelens næringsliv skal stå best mulig rustet til morgendagens lavutslippssamfunn», som det heter i en pressemelding.

zoomSinkabergHansen har i dag 35 ansatte knyttet til selskapets filetproduksjon ved fabrikken på Marøya. Samtidig ligger et stort potensial til høyere verdiskaping gjennom økt foredling i ny fabrikk.
SinkabergHansen har i dag 35 ansatte knyttet til selskapets filetproduksjon ved fabrikken på Marøya. Samtidig ligger et stort potensial til høyere verdiskaping gjennom økt foredling i ny fabrikk.

Økonomiske besparelser

Selskapet legger ikke skjul på at mer effektiv og innsparende drift ikke bare gir lavere karbonavtrykk og mindre bruk av klimagasser. Også bunnlinjen nyter godt av en mer økonomisk drift.

- Dette er en naturlig forutsetning for ei fremtidsrettet og bærekraftig havbruksnæring, sier selskapet i pressemeldingen.

Sæternes røper at de fortsetter å se på manuelle - «og unødvendige!» - operasjoner også i fremtiden.

- Målet har vært å kunne gå opp og ned i kapasitet med samme mannskap, sier han.

Ren Baader-linje

Han forteller at de i planleggingsfasen først og fremst har fått tenke utstyr.

- Bygningen rundt er tilpasset driftsutstyret, og vi har lagt mye arbeid ned i hygieniske barrièrer og design, sier han.

Fabrikken er bygget rundt en ren Baader-linje, noe som gir muligheter for å utnytte all informasjon og automatisering en slik linje gir. Fem Fanuc palleroboter fra islandske Samey Ehf skal stå for de tunge løftene. Hver pallerobot har seks palleplasser, totalt 30. De ansatte har fått kommet med innspill sammen med fagfolk, for å finne de beste løsningene for en energi- og kapasitetsromslig arbeidsplass. 

zoomKristjan Armannsson i islandske Samey ved en av selskapets roboter. Teoretisk kapasitet er 44 laksekasser i minuttet.
Kristjan Armannsson i islandske Samey ved en av selskapets roboter. Teoretisk kapasitet er 44 laksekasser i minuttet.

FN sitt mål om bærekraft

SinkabergHansen mener de samlede tiltakene vil være et betydelig bidrag inn mot FN sitt mål om bærekraft i energisektoren. Norske Enova har gitt drøye 2,6 millioner kroner i tilskudd til energigjenvinningen gjennom «Energi og klimasatsinger i industri»-programmet

Selskapet er ikke ukjent med CO2-kjøling. Den gamle fabrikken har hatt CO2-løsninger i drift, og Laukvik forteller at erfaringen derfra viste et tydelig potensial. Standard ammoniakkløsning har vært vurdert i forprosjekt, og forkastet.

Ammoniakk som kuldemedium på isanlegget

Ammoniakk vil fortsatt være i bruk, om enn i langt mindre omfang. På ismaskinene er ammoniakk mer energieffektivt enn CO2.

- Behovet for is er stort i en slik fabrikk, og COer bare egnet for å betjene mindre isløsninger, sier prosjektlederen.

Berg i PTG forteller at ammoniakk i seg selv er miljøvennlig, og nær klimanøytral.

Han understreker at de utvikler CO2 som kuldemedium på isanlegg.

zoomKulde gir varme ved SinkabergHansens nye laksefabrikk på Marøya.
Kulde gir varme ved SinkabergHansens nye laksefabrikk på Marøya.

Har tro på løsningen

COvar uansett førstevalget da SinkabergHansen knyttet til seg PTG og lokale Rørvik kulde for å lage kjølesystem med grønne løsninger.

- De har jobbet frem en løsning som vi har tro på, sier Laukvik.

Kulden som produseres lager samtidig varme til ulike formål i fabrikken. Først og fremst er det nedvasking av rør, tanker og utstyr som krever mye energi i produksjon av varme. Men også andre områder vil nyte godt av «gratis» varmtvann.

- Vi kommer ikke til å ha én panelovn, selv på spiserommene! sier han.

350 tonn laks på ett skift

Is- og snøfrie uteområder, oppvarming av bygg og varmtvann ellers skal være et nyttig og velkomment biprodukt av daglig produksjon. Alle transportanlegg har i tillegg automatiserte løsninger for vask.

Dagens laksefabrikk er manuelt styrt på maskinnivå. Den nye laksefabrikken vil være et fullstendig prosesstyrt anlegg fra innpumping til palletering av fisken.

- I dag klarer vi å levere 250 tonn på to skift. Når den nye fabrikken er i drift, skal det kunne produseres 350 tonn på ett skift, lover Laukvik.

100.000 tonn laks skal årlig slaktes og prosesseres når den nye laksefabrikken på Marøya står klar. Byggingen av fabrikken har gått parallelt med full drift i den gamle. 

( VILKÅR )
 
Del saken