Prosjektet «Kystnær beredskap» setter som mål å ruste oppdrettsnæringen til å kunne takle større, uforutsette kriser, Foto: Steinar Johansen
Prosjektet «Kystnær beredskap» setter som mål å ruste oppdrettsnæringen til å kunne takle større, uforutsette kriser, Foto: Steinar Johansen
Prosjektet «Kystnær beredskap» setter som mål å ruste oppdrettsnæringen til å kunne takle større, uforutsette kriser, Foto: Steinar Johansen

Nå skal havbruksnæringen bli enda flinkere til å takle større hendelser

Et treårig prosjekt, støttet av Forskningsrådet, skal se nærmere på erfaringer og ressurser i beredskapen rundt havbruksnæringen.

zoomMorten Øyahals i NTS er prosjektansvarlig.
Morten Øyahals i NTS er prosjektansvarlig.

Det er særlig fjorårets algekatastrofe som har gjort et slikt prosjekt aktuelt. Havbrukskonsernet NTS tok for et og et halvt år siden initiativ til et bredt samarbeid om kartlegging av beredskapsressurser.

- Selv var vi ikke berørt av algeoppblomstringen, forteller prosjektansvarlig Morten Øyahals i NTS til Tekfisk.

Oppdrett og transport

Prosjekteier NTS har en fot i mange næringer som kan rammes av større hendelser. Midt-Norsk Havbruk i Trøndelag og Fiskeldi Austfjarda på Island står for oppdrettsdelen i selskapet, mens Norsk Fisketransport sammen med Frøy er en av Norges største brønnbåtvirksomheter. I tillegg omfatter gruppen også sjøtransportselskapet NTS Shipping. 

- Vi har våre egne beredskapssystemer, og tilfører prosjektet kompetanse, sier Øyahals.

Uønskede hendelser kan få konsekvenser for både mannskap, fisk og for miljø. Øyahals tror at et slikt prosjekt kan komme hele kysten til gode. Samtidig kan det finne områder der NTS selv ikke har gode nok rutiner, eller der det er behov for en mer robust beredskap. 

zoomSeniorforsker Ingunn Marie Holmen i Sintef Ocean er prosjektleder.
Seniorforsker Ingunn Marie Holmen i Sintef Ocean er prosjektleder.

Skal finne hull

Prosjektleder for «Kystnær beredskap», seniorforsker Ingunn Marie Holmen i Sintef Ocean, sier til Tekfisk det nettopp er slike hull som nå skal identifiseres.

- Vi sikter oss inn på steder og situasjoner der det ikke finnes etablert beredskap, og der næringen selv er ansvarlig, sier forskeren.

Det omfatter både beredskap mot rømming, sykdom og algeinvasjon, men også ulykkessituasjoner og andre HMS-relaterte hendelser. Trygghet er et nøkkelord i prosjektet. 

Koordinering og tilgjengelighet av fartøy til redningsoperasjoner og for eksempel til flytting av biomasse i forbindelse med sykdom og naturkatastrofer er også områder som nå skal under forskerlupen.

zoomAlgeoppblomstringer endrer fargen på sjøen.
Algeoppblomstringer endrer fargen på sjøen.

Tjenester og teknologi

Målet er å få etablert tjenester og teknologi som gjør havbruksnæringen bedre rustet til å håndtere store kriser.

- Ulike myndigheter har ulike krav, og vi ønsker å se beredskap og responstid opp mot dette, sier Holmen.

Myndighetenes mål om å legge til rette for bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen står i kontrast til mangelen på nasjonale beredskapsressurser for aktørene.

Holmen trekker heller frem samarbeidet innad i næringen. Under algeinvasjonen i fjor stilte både fiskere og oppdrettere ressurser til rådighet for kolleger da giftige alger førte til massiv fiskedød.

Beregninger Kontali analyse har gjort, viser at verdier for 2,1 milliarder kroner gikk tapt under algeinvasjonen.

zoomMorten Øyahals (til venstre) fra NTS er prosjektansvarlig for Kystnær beredskap. Her er han flankert av Per Arne Sørli fra Inam.
Morten Øyahals (til venstre) fra NTS er prosjektansvarlig for Kystnær beredskap. Her er han flankert av Per Arne Sørli fra Inam.

Kartlegge beredskap

Øyahals forteller at et forprosjekt har gitt et visst bilde av hvordan bransjen er rustet. Prosjektet ønsker nå å kartlegge privat og offentlig beredskap i ulike områder langs kysten, og å få en oversikt over kravene til slik beredskap. 

Prosjektdeltagerne ønsker ikke å gå etablerte redningstjenester i næringen. Uløste behov, der responstid og lokale forhold spiller inn, står sentralt.

- Vi vil ikke å springe i bena på politi eller myndigheter. Vi skal fylle hullene, understreker Holmen.

Ønsker først bedre oversikt

Prosjektet har akkurat startet opp, og man ønsker i første omgang å få bedre oversikt over hva som er status langs kysten, og hvilken egenberedskap næringen har bygget opp.

Erfaringene fra tidligere kriser vil være sentral i arbeidet. Massedød av laks på både Færøyene, Island og i Canada gir erfaring som forskerne ønsker å dra veksler på.

Prosjektlederen forteller at prosjektet ser på flere løsninger, blant annet i ny teknologi og i kompetanseheving.

En løsning for enkelte steder kan være egne spesialfartøy, med ulike «arbeidspakker» om bord. Slike beredskapsbåter kan være en tjeneste både næringsliv og kommuner vil kunne abonnere på.

zoomAlgearten Chrysochromulina leadbeateri gjorde store skader for oppdretterne i Nord-Norge i fjor. 
Algearten Chrysochromulina leadbeateri gjorde store skader for oppdretterne i Nord-Norge i fjor. 

Bruk av eksisterende fartøy

Andre steder kan det tenkes at eksisterende flåte kan få flere roller.

- Mange fartøy har ulike oppgaver fra før, og vi tenker oss at eksisterende fartøy for eksempel kan utstyres med sensorer for tidlig varsling ved algeoppblomstring.

Prosjektet skal også se på miljøbetingelser rundt anleggene, for å kunne utvikle modeller som kan lese faresignaler. Tidlig varsling vil gjøre det langt enklere å evakuere biomasse. 

Havforskningsinstituttet har samtidig et pågående prosjekt for å etablere tidligvarsling av nettopp alger. Holmen forteller at de er godt kjent med prosjektet, men at de formelt ikke er knyttet til andre forskningsprosjekt.

zoomSeniorforsker Ingunn Marie Holmen fra Sintef Ocean skal lede FoU-arbeidet i prosjektet. 
Seniorforsker Ingunn Marie Holmen fra Sintef Ocean skal lede FoU-arbeidet i prosjektet. 

Kreativ næring

Fjorårets algeinvasjon er også blitt gjenstand for en Nofima-rapport, som nettopp nøster i hvordan kysten sto sammen mot problemene. Rapporten er interessant, mener Holmen.

- Næringen var kreativ, og fiskebåter med tanker og pumper var aktive i å fjerne dødfisk.

Hun mener at nettopp denne nære beredskapen var en suksessfaktor, som gjorde den norske næringen langt bedre rustet enn andre land.

Forskeren forteller at da Canada opplevde høy laksedød på grunn av unormalt høy vanntemperatur i fjor høst, ble oppryddingen foretatt av dykkere.

- En ubehagelig og tungvint operasjon, mener hun.

Samsnakker

Øyahals forteller at oppdrettsselskapene i Trøndelag er i stadig dialog med hverandre, for å være oppdatert på hvilke ressurser som finnes.

NTS ønsker å bruke kompetansen de omgir seg med, og har involvert oppdrettsselskapet Bjørøya as i Flatanger, Sikkerhetssenteret Rørvik as, skipsdesignerne i Marin Design as på Kolvereid og Moen Marin as i Trondheim prosjektgruppen. Innovasjon Namdal har vært med på å tilrettelegge, mens Sintef Ocean har etablert prosjektet. Prosjektet er forankret i Nærøysund kommune, og fylkesberedskapssjefen i Trøndelag, Kystverket og Redningsselskapet er også samarbeidspartnere.

- Kommunene har et krav på seg for kystnær beredskap, understreker Holmen.

zoomNordlaks ble sterkt rammet av algeoppblomstringen i fjor. Her fra deres anlegg ved Kalvhodet i Ofoten.
Nordlaks ble sterkt rammet av algeoppblomstringen i fjor. Her fra deres anlegg ved Kalvhodet i Ofoten.

Nettseminar og samarbeid

Før koronakrisen sendte landet i nedstengning, hadde forskerne planlagt et seminar der forsikringsselskap og andre interessenter skulle bli invitert. Slik ble det ikke.

- Nå ser vi at nettseminarer fungerer, og vi kommer til å gjennomføre et slikt i stedet.

Forskerne har et godt samarbeid med Memorial University i Newfoundland, og Holmen ser ikke bort fra at «den norske løsningen» med hell kan eksporteres til andre land.

- Der er store forskjeller i håndtering, sier hun.

Nå kan oppdretternes oppfinnsomhet bli eksportvare.

( VILKÅR )
 
Del saken