Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø har fått 12 millioner kroner til å se på bedre tilrettelegging for den minste kystflåten. Forskerne ønsker innspill fra næringen. Kontaktinformasjon finnes i slutten av artikkelen.Foto: Arne Fenstad
Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø har fått 12 millioner kroner til å se på bedre tilrettelegging for den minste kystflåten. Forskerne ønsker innspill fra næringen. Kontaktinformasjon finnes i slutten av artikkelen.Foto: Arne Fenstad
Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø har fått 12 millioner kroner til å se på bedre tilrettelegging for den minste kystflåten. Forskerne ønsker innspill fra næringen. Kontaktinformasjon finnes i slutten av artikkelen.Foto: Arne Fenstad

Nå skal et nytt prosjekt se på kvalitet og sikkerhet i juksaflåten

Brukervennlighet og automatisering står i høysetet når det forskerledede, tverrfaglige AFO-JIGG starter opp til høsten.

Det er det økende presset mot den tradisjonelle kystflåten generelt og juksafiskerne spesielt, som er utgangspunktet for forskning som setter som mål å «finne de beste løsningene» for den minste flåten.

- Uten sjarkflåten og den mindre kystflåte vil mange kystsamfunn smuldre hen, sier forsker Roger Larsen. 

Samarbeidende trio

Den tverrfaglige forskertrioen fra Norges fiskerihøgskole som står i spissen for prosjektet er prosjektkoordinator Melania Borit, som er jurist og fiskeriforvalter, fiskeriteknolog Roger Larsen, og fiskeribiolog Jorge Santos.

zoomRoger Larsen, prosjektkoordinator Melania Borit og Jorge Santos står i spissen for forskningsprosjektet AFO-JIGG.
Roger Larsen, prosjektkoordinator Melania Borit og Jorge Santos står i spissen for forskningsprosjektet AFO-JIGG.

Forskerne, som til daglig arbeider og underviser sammen, begynte for noen år siden å tenke på kystfiskerne i et lengre perspektiv. 

Premisset er myndighetenes mål om å beholde de mindre fiskeriene. Dette omfatter blant annet sesongfiskerier som skrei-, torsk- og brosmefiske med juksa, garn og line, hyselinefisket, dorging etter sei og makrell, og fisket etter taske- og kongekrabbe.

Sikkerhet

Til Tekfisk sier forskerne at fiskerne i småskalaflåten er overrepresentert med yrkesrelaterte dødsfall. Tallet på omkomne er fem ganger større enn i den større kystflåten, og nesten 20 ganger flere enn tallet for havfiskeflåten.

I disse tallene er både rene drukningsulykker ved fall over bord og fra land, og fartøyulykker tatt med.

«Tjenestedesign»

Sentralt i prosjektet står det forholdsvis ferske fagfeltet tjenestedesign. Kort fortalt å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester. Prosess, tankesett og metoder dreier seg om bruker og brukeropplevelse. Typisk vil tjenestedesign omfatte flere fagfelt, fagdisipliner næringsaktører.

Metoden er i bruk i serviceindustrien, og forskerne vil nå bruke metodikken på det de omtaler som en nedprioritert sektor.

Kunstig intelligens

Forskerne ønsker å benytte seg av nyvinninger innen kunstig intelligens og tjenestedesign for å skape et tryggere og sunnere miljø om bord i juksaflåten.

- Kunstig intelligens er en opplagt kandidat for navigasjon, men også for å kunne finne og identifisere fisk, sier Borit til Tekfisk. 

Larsen tror «smart teknologi» kan brukes både under tunge og farlige handlinger, og i mer rutinepregede operasjoner som det å komme seg frem og tilbake til feltet.

- Vi tenker oss at neste generasjon fiskere trykker på knappen som sier «til dagens fangstfelt» og «take me home», og teknologien gjør resten, sier han.

zoomJuksafiske på Lofothavet med «Rayon» fra Herøy.
Juksafiske på Lofothavet med «Rayon» fra Herøy.

Miljø og kvalitet

I tillegg ønsker forskerne å bidra til å senke det økologiske fotavtrykket, og å forbedre kvalitet på fangsten som leveres. Større økonomisk avkastning skal også gi positive konsekvenser til resten av kystsamfunnet.

AFO-JIGG-prosjektet er én av 19 UiT-søknader som fikk støtte fra Forskningsrådet i desember 2019. Prosjektets fulle navn er «Tjenestedesign-tenkning for å øke velferd og produktkvalitet i den norske småskala fiskeflåten». «Jigg» er for øvrig det engelske ordet for «juksa». Prosjektet er gjennom Marinforsk tildelt 12 millioner av de 184 millionene som ble Universitetet i Tromsø til del

Løsninger i skjæringspunktet

Bak forskningsprosjektet AFO-JIGG står Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø, i samarbeid med industriaktører. Forskningsrådet bidrar med midler.

Prosjektet integrerer tverrfaglig innsikt fra miljømessige, teknologiske, sosiale og etiske perspektiver, skriver forskerne til Tekfisk. 

- Det er ofte i skjæringspunktet mellom forskjellige behov man finner de beste løsningene, ?uttaler fiskeribiolog Jorge Santos i en pressemelding.

zoomMelania Borit er prosjektkoordinator i AFO-JIGG-prosjektet. 
Melania Borit er prosjektkoordinator i AFO-JIGG-prosjektet. 

Skjæringspunkt blant forskere

For fiskere som måtte være redde for at prosjektet er i hendene på kaffe latte-drikkende skrivebordsforskere, kan det være verdt å nevne at både Roger Larsen og Jorge Santos har bakgrunn i kystfiske. Larsen som fisker i Vesterålen, og Santos med barndom i en fiskerlandsby i Portugal. Rumenske Melania Borit har allerede nevnt Star Wars og R2D2 til Tekfisk - «ikke tenk på denne type robotteknologi» - men som teknologientusiast illustrerer hun godt dette med «skjæringspunkt»: 

- Det er bare naturlig at det var vi tre som kom opp med en idé om hvordan denne næringen er i stand til å takle en verden i endring, mener hun. 

Todelt prosjekt

Prosjektet er todelt. På den ene siden skal det kartlegges produktflyt og arbeidsrutiner om bord. Denne informasjonen skal evalueres ut fra komfort- og arbeidsbehovene til fiskeren og til fiskens velferd, samt for bærekraft og produktkvalitet.

zoomHelse, miljø og sikkerhet om bord vil stå sentralt i forskningsprosjektet. Her fra en sjarkulykke.
Helse, miljø og sikkerhet om bord vil stå sentralt i forskningsprosjektet. Her fra en sjarkulykke.

Analysen vil gi indikasjoner om hvilke oppgaver som for eksempel kan automatiseres.

- Vi kan for eksempel tenke oss et fartøy med sensorer integrert i samme konsoll, og der både utstyr og maskineri er mer automatisert, tror Santos. 

Han trekker også frem bedre ergonomi og tilrettelegging av fiskeredskap. 

Den andre delen av prosjektet vil se på hvordan fiskere stille seg til ny teknologi, og hvilke kompetanse som finnes, og hvilke kunnskap som blir krevet i fremtiden.

Etiske spørsmål

Forskerne er klare på at en del av konklusjonene kan være kontroversielle.

- Automatisering av visse oppgaver, inkludert navigasjon og håndtering av fisk, kan reise juridiske og etiske spørsmål som må tas i betraktning i tidlige stadier av utviklingen, skriver de til Tekfisk.

De peker på at rutiner for administrasjon av egen bedrift, slik som innrapportering av redskap, operasjonsområde, tid og sted for landing av fangst, sortering på art, mengde og størrelse, vil ta stadig mer av fiskerens tid om bord.

Forskerne ønsker derfor å utfylle den generelle mangelen på forskning, utvikling og innovasjon i småskalaflåten.

Mer byråkrati om bord

Larsen tror at fremtiden vil bringe stadig mer rapporterings- og kvalitetssikringsarbeid for også den minste flåten. Dette samsvarer dårlig med arbeidshverdagen til en sliten fisker som gjerne har tilbrakt et trekvart døgn om bord. Han har tro på at fremtidens fisker vil være godt kjent med moderne teknologi.

- Autonomi handler i dette prosjektet om å ta vare på fiskeren. Både komfort og sikkerhet er viktig for et fremtidig kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeri, sier han.

zoomSjarker i havnen i Henningsvær. Nå skal sjarkfiskerne under lupen. 
Sjarker i havnen i Henningsvær. Nå skal sjarkfiskerne under lupen. 

Omdømme

Også matkvalitet og omdømme er områder prosjektet skal sette under lupen.

- Sammen med samarbeidspartnere på området vil vi lete etter løsninger som appellerer både til konsumentene og fiskerne. Det kan være teknologiske, operasjonelle, markedsorienterte og til og med organisatoriske endringer i måten juksaflåten opererer på, sier Jorge Santos i en pressemelding.

Målet er å optimalisere både fangsting, håndtering, rutiner og lagring fra hav til havn, og videre til salgsleddet. I en bransje som lever av god kvalitet, vil dette ytterligere kunne heve flåtens omdømme.

Helse, miljø og sikkerhet

Trygghet og HMS er en viktig del av prosjektet, som vil bruke tjenestedesign for å gi fiskerne en tryggere og mer funksjonell hverdag.

Økende globalisering og favorisering av stordrift har marginalisert juksaflåten, som nå ofte fangster med kun én fisker om bord. Lange og harde dager under hovedsesongen for skrei gjør at feil lett kan oppstå. 

- I prosjektet vil vi se på kritiske punkter i arbeidet og teste endringer som kan bidra til å øke sikkerheten om bord, forteller Roger Larsen.

Samarbeid med næringen

Prosjektet blir til i samarbeid med næringen, og fiskerisektoren skal tidlig være del av forskningsprosjektet som skal gå over tre og et halvt år. Forskergruppen involverte kystfiskere allerede tidlig i idéstadiet, forteller Santos. 

Prosjektleder Melania Borit håper på konstruktive innspill og idéer fra hele næringen. Hun kan kontaktes via Universitetet i Tromsø sine hjemmesider. Planen er oppstart i august, og at innspill kan tas imot fra og med oktober. 

- Sammen kan vi også identifisere plutselige eksterne hendelser som kan treffe miljøet, flåten eller markedet, sier hun.

( VILKÅR )
 
Del saken