Oppblomstring av gifitge alger er et skrekkscenario for oppdrettsnæringen. Nå håper Havforskningsinstituttet ny teknologi og et nytt nettsted kan hjelpe. Foto: Ballangen Sjøfarm
Oppblomstring av gifitge alger er et skrekkscenario for oppdrettsnæringen. Nå håper Havforskningsinstituttet ny teknologi og et nytt nettsted kan hjelpe. Foto: Ballangen Sjøfarm
Oppblomstring av gifitge alger er et skrekkscenario for oppdrettsnæringen. Nå håper Havforskningsinstituttet ny teknologi og et nytt nettsted kan hjelpe. Foto: Ballangen Sjøfarm

Overvåkning og informasjon kan bremse ny algekatastrofe for oppdrett

For oppdrettsnæringen kan vårblomstringen være mer spennende enn hva godt er. Nå håper Havforskningsinstituttet at ny teknologi og et nettsted med delt kunnskap om alger kan hjelpe.

zoomForsker og alge-ekspert Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet.
Forsker og alge-ekspert Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet.

I mai 2019 tok algen med det vakre navnet Chrysochromulina livet av millioner av laks i oppdrettsanlegg i Nordland og Sør-Troms. En rekke områder langs norskekysten har opplevd oppblomstring av ulike typer skadelige alger, og området rundt Skagerrak har vært hyppig berørt. 

En Kontali-rapport setter et tall på det hele. 2,1 milliarder kroner kostet utbruddet i fjor, alene. 

«Hav-Yr»

Tanken om et «hav-Yr» ble raskt lansert fra forskerhold. Nå er et system i startgropen, samtidig med at den årlige algeoppblomstringen er i gang.

Tekfisk har snakket med forsker Lars-Johan Naustvoll, som er prosjektleder for Havforskningsinstituttets nye nettsatsing.

Han forteller at mikroalger er naturlige, og viktige som grunnlag for marin produksjon.

- Det er bare det at noen få arter krøller det til, forteller han.

zoomChrysochromulina-alger gjorde stor skade for oppdrettsnæringen i fjor. Nå håper forskerne i Havforskningsinstituttet at overvåkning og delt informasjon kan hjelpe.
Chrysochromulina-alger gjorde stor skade for oppdrettsnæringen i fjor. Nå håper forskerne i Havforskningsinstituttet at overvåkning og delt informasjon kan hjelpe.

God formidling er viktig

Naustvoll sier at det viktig å kunne overvåke forskjellige faser i algeoppblomstringen, og å kunne formidle det som skjer på en god måte.

Forskeren omtaler tiden mellom algeproblemene for «fredstid», og mener det vil være viktig å ha en statlig organisasjon til å vedlikeholde informasjonsteknologi og datagrunnlag også når det ikke er utbrudd. Historisk utvikling, strømning og risikoperioder vil være viktig informasjon. Samtidig ønsker han gode data fra representative områder, fra ulike kilder, og over tid. 

- Samarbeid på tvers er nøkkel til et bedre bilde av algesituasjonen, understreker han.

Samarbeid under krise

Under fjorårets algekrise viste samarbeidet oppdretterne seg i mellom fra sin beste side. En Nofima-rapport tar for seg beredskap og håndtering av algeoppblomstringen i Nord-Norge i fjor. Den forteller om en næring som stilte opp for hverandre, og som i stor grad hadde en fungerende kriseberedskap. 

I startgropen

Naustvoll er tydelig på at Havforskningsinstitutt-prosjektet er i startgropen, og at enkelte av de tekniske løsningene ennå er på idéstadiet. 

Noen av løsningene lar også vente på seg av helt andre grunner.

zoomIFCB-bøyer. IFCB.
IFCB-bøyer. IFCB.

Havforskningsinstituttet har nemlig tre automatiske Maclane Imaging FlowCytobot (IFCB)-bøyer i produksjon i USA. 

Bøyene drar nytte av maskinlæring for å håndtere ulike analyseoppgaver in situ. Bøyene skal på egen hånd pumpe og analysere sjøvannet, og sende informasjon til forskerne.

Med store deler av landet koronanedstengt, er testing utsatt inntil videre. 

Algestatus.hi.no

Naustvoll snakker om data inn, og om data ut. «Data ut» skal formidles fra en nyopprettet nettadresse, ?Algestatus?, som ble etablert før påske. Nettstedet består i dag av et kart som gir oversikt over registreringer langs kysten, aktuelle saker, og et skjema der blant annet næringsaktører kan rapportere funn og laste opp bilder til forskerne. 

Siden vil være under kontinuerlig utvikling, med øre for næringens ønsker.

- Hvilken type informasjon trenger brukeren? spør forskeren retorisk.

«Feil ende»

Forskeren sier at de kanskje begynner litt i «feil ende», men at de er avhengige av å ha en testplattform for å se hva som fungerer vitenskapelig.

- Det gjøres allerede mye overvåkning nasjonalt. Målet er å få dette standardisert, og jobbe samme med de ulike aktørene, håper han.

Havforskningsinstituttet har i tillegg nettjenesten Havfunn, der publikum ellers kan rapportere inn generelle funn.

Godt mottatt i næringen

I en pressemelding fra Havforskningsinstituttet fremsnakker administrerende direktør i Nordlaks, Eirik Welde, Havforskningsinstituttets tiltak. Nordlaks ble hardt rammet under utbruddet i fjor.

- Nordlaks har lokaliteter i flere av områdene som ble berørt av algeoppblomstringen våren 2019, og vi er glad for at Havforskningsinstituttet har fått på plass et overvåkningsprogram, sier han der.

Welde mener øket overvåkning og kunnskap er viktig for planlegging av beredskap og tiltak. 

zoomMengdevis med smolt døde hos Nordlaks i Tysfjorden i 2019. Her fra Nordlaks-lokaliteten Kalvhodet i Astafjorden der laks ble evakuerte i forbindelse med algeangrep.
Mengdevis med smolt døde hos Nordlaks i Tysfjorden i 2019. Her fra Nordlaks-lokaliteten Kalvhodet i Astafjorden der laks ble evakuerte i forbindelse med algeangrep.

10 millioner til tiltak

Etter algeoppblomstringen i fjor ble det over statsbudsjett satt av 10 millioner kroner «til økt innsats».

Informasjonstjenesten henter noe av grunntanken fra EU-prosjektet CoClime, som dreier seg om nettopp brukerstyrte informasjonsplattformer. 

- Først og fremst må vi få ballen til å rulle. Det er ønskelig at informasjonen har mange ulike kilder, sier forskeren.

Tradisjonelt har forskerne vært avhengige av tidkrevende, tilsendte vannprøver, eller bilder av mistenkelige vekster. Forskeren understreker at både nye og gamle metoder må danne grunnlaget for en felles algedatabase, og at ny teknologi ikke kan gjøres tilgjengelig på alle nes.

- Vi må samle og systematisere dataene i en nasjonal database, der både offentlig og private kilder kan balanseres mot hverandre, sier han.

Korona bremser enkelte løsninger

- Koronasituasjonen gjør at vi ikke får holde kursing og opplæring, sier forskeren.

Det kan gå ut over en annen tenkt løsning: nettilkoblede mikroskop.

zoomFjernstyrte mikroskop kan redusere behovet for både innsendte prøver og utsendte forskere. 
Fjernstyrte mikroskop kan redusere behovet for både innsendte prøver og utsendte forskere. 

- Dette vil være et alternativ der det er vanskelig logistikk, mener han.

Med fjernstyrte mikroskop kan lokale brukere preparere prøver, og forskerne kan styre den avanserte optikken fra sitt eget kontor. Eller sofa.

Naustvoll sitter for tiden på hjemmekontor, og mener at mye heldigvis kan gjøres via nett.

- Det er ikke en 100 prosent erstatning for fysiske møter og kommunikasjon, men teknologien gjør det langt på vei mulig, mener han.

Kombinasjonen hjemmekontor og hjemmeskole kan imidlertid være en hemsko, røper han.

Klassiske metoder

Inntil videre satser forskerne på klassiske metoder med vannprøver, tilsendte bilder og dialog med næringsaktører.

- Vi bruker de som har litt kompetanse og interesse og de bruker oss som rådgivere, forteller han.

Mange av de farlige algene er på artsnivå, og det krever kunnskap om alger. Forskerne tenker seg en situasjon der de har gitt lokale oppdrettere, høyskoler, skjellnæring og andre en grunnleggende opplæring, for å kunne bistå Havforskningsinstituttet i felten.

Egenbiologien er uforutsigbar

I tillegg krever prøveinnhentingen et godt datagrunnlag.

- Det som er problematisk er at det ikke trengs mange slike alger, forteller Naustvoll.

Spredningen kan til en viss grad modelleres ut fra det som er registrert, men han understreker at det er mye teknologi ennå ikke kan forutse. Algenes egenbiologi spiller nemlig også inn.

- Vi fanger ikke så godt opp at algene vokser og dør, medgir han.

Naustvoll er åpen for annen, kvalitetssikret informasjon.

- Vi kan tenke oss at genetiske testmetoder kan rulles ut, og at vi kan gjøre bruk av satellittdata, mener han.

( VILKÅR )
 
Del saken