Forskere ved Norce og Universitetet i Bergen intensiverer nå forskningen på tidlig kjønnsmodning hos laks i RAS-systemer i CtrlAQUA. Bildet viser Valentina Tronci og medlem av CtrlAQUA-ledergruppen Naouel Gharbi. Andreas R. Graven/Norce
Forskere ved Norce og Universitetet i Bergen intensiverer nå forskningen på tidlig kjønnsmodning hos laks i RAS-systemer i CtrlAQUA. Bildet viser Valentina Tronci og medlem av CtrlAQUA-ledergruppen Naouel Gharbi. Andreas R. Graven/Norce
Forskere ved Norce og Universitetet i Bergen intensiverer nå forskningen på tidlig kjønnsmodning hos laks i RAS-systemer i CtrlAQUA. Bildet viser Valentina Tronci og medlem av CtrlAQUA-ledergruppen Naouel Gharbi. Andreas R. Graven/Norce

CtrlAqua tar tak i gass, sykdom og pubertet i RAS-anlegg

Hydrogensulfid, nefrokalsinose og tidlig kjønnsmodning går inn i prosjektene de allerede jobber med.

Det sier senterleder Åsa Espmark i CtrlAqua i en pressemelding fra dem. Ved forskningssenteret er målet å gjøre lukkede anlegg for laks opp til en kilo til hyllevare innen 2023

De tre områdene de nå trekker frem har fått økende oppmerksomheten siden senterets oppstart i 2015. 

Setter gass

Hydrogensulfid, eller H2S, er en fargeløs og giftig gass som oppstår i biofilm eller sediment i vannet. Den kan forårsake massedød, og er spesielt utfordrende for RAS-anlegg. 

Nøkkelen til å forstå dynamikken bak gassdannelsen er å forstå de kjemiske reaksjonene som skjer i biofilm og sediment. Forskere i CtrlAqua skal undersøke hvor mye sedimentering som skal til før H2S dannes, og identifisere risikofaktorer for å forhindre at gassen dannes. 

- Vi håper også å finne indikatorer hos fisken, eller sensorer som måler lave nivå eller forløpere til H2S. Et problem i dag er at man ikke oppdager gassen tidlig nok. Når det smeller, er det fare for at hele fiskeproduksjonen i anlegget dør, sier Espmark i meldingen.

Bedre nyrer

Nefrokalsiose, eller nyrestein som det også kalles, er en kronisk nyresykdom som er et økende problem i lakseoppdrett generelt. Konsekvenser av nefrokalsinose er at laksen får vansker med saltbalansen, overgang til sjøvann, redusert vekst og fôrutnyttelse og økt dødelighet.

Det rapporteres som problem i stor smolt og hos postsmolt som går lenge i kar på land. I kartleggingen håper forskerne å finne fellesnevnere som går igjen når nefrokalsinose oppstår.

På sikt vil forskerne også utvikle metoder for tidlig påvisning og komme opp med forebyggende tiltak for å redusere omfanget.

Triggeren for kjønnsmodning

Tidlig kjønnsmodning hos fisk i oppdrett er et kjent velferds- og økonomisk problem som har økt i RAS-anlegg med postsmolt og stor smolt. I slike anlegg kan fisken produseres med høy intensitet i form av høy temperatur og god vekst.

- Kan lyset brukes annerledes som forebygging? Er det noen temperaturintervaller vi bør unngå? Vi tror det er en kombinasjon av flere faktorer, men vi vet ikke hva som er triggeren, sier førsteamanuensis Tom Ole Nilsen ved Universitetet i Bergen i meldingen. 

Han leder avdeling for produksjon og velferd i CtrlAqua.

( VILKÅR )
 
Del saken