Forskerne om bord på «Johan Hjort» har aldri sett maken til ansamlinger av skrei. Torsken vises som røde prikker på ekkoloddplottet. Foto: Havforskningsinstituttet
Forskerne om bord på «Johan Hjort» har aldri sett maken til ansamlinger av skrei. Torsken vises som røde prikker på ekkoloddplottet. Foto: Havforskningsinstituttet
Forskerne om bord på «Johan Hjort» har aldri sett maken til ansamlinger av skrei. Torsken vises som røde prikker på ekkoloddplottet. Foto: Havforskningsinstituttet

Årets skreitokt ga forskerne både viktige data og hakeslepp

Havforskningsinstituttets årlige skreitokt nærmer seg slutten. Tross mange hindringer underveis, mener toktlederen at det har gått forbausende bra.

zoomHavforsker Knut Korsbrekke er toktleder under årets skreitokt. 
Havforsker Knut Korsbrekke er toktleder under årets skreitokt. 

Tekfisk har snakket med toktleder Knut Korsbrekke om bord på «Johan Hjort». Han forteller at forskerne har slitt med både kuling og dårlig vær, i tillegg til forsinket toktstart. Men en fornøyd Korsbrekke forteller over satellittelefon fra «Johan Hjort» at de har fått mye ut av toktet.

Områdene i Vestfjorden og ved Værøy og Røst er like godt dekket som i fjor. Avstanden mellom ekkolodd-kursene på Yttersida er imidlertid økt fra 6 nautiske mils avstand til 7,5 nautiske mil.

Retning betyr lite

Toktet har i tillegg, som vi skrev tidligere, startet i «feil ende».

- Ikke et problem, mener forskeren.

zoomI tillegg til bestandsestimater gjør forskerne ulike prøver på enkeltindivid. Øresteinen er torskens «ferdsskriver». Årringene i dette beinet som sitter inne i skallen på angir alder. 
I tillegg til bestandsestimater gjør forskerne ulike prøver på enkeltindivid. Øresteinen er torskens «ferdsskriver». Årringene i dette beinet som sitter inne i skallen på angir alder. 

For observasjoner av skrei i gyting, betyr retning lite. Senere toktstart gjør at forskerne følger de første individene som har avsluttet gytingen, nordover

Om bord har koronatiltakene og forsinkelsen også gjort at sammensetningen av mannskap og forskere er noe endret, uten at der er gjort kutt i bemanning.

Unikt syn

I Vestfjorden ble det i år observert rekordansamlinger av gytende skrei.

- Jeg har aldri sett noe lignende. Dette er helt unikt å se slike tettheter av fisk på et så lite areal, forteller Korsbrekke.

zoomÅrets skreitokt er snart over, og forskerne er fornøyde. Her er «Johan Hjort» sin posisjon i skrivende stund. 
Årets skreitokt er snart over, og forskerne er fornøyde. Her er «Johan Hjort» sin posisjon i skrivende stund. 

Under forskningstokt er usikkerhet en faktor, men Korsbrekke understreker at dette blir tilleggsopplysninger kvoterådet har med i sine vurderinger.

Også «skreiflo», det at gytende torsk klumper seg sammen, gir en viss usikkerhet.

En liten nedgang

Om der var rekord i ansamlinger, så gir det store bildet en dusj saltvann.

- Mengden i Vestfjorden viser en liten nedgang, forteller toktleder.

Det totale ekkoloddbildet forteller om 25 % mindre skrei i Vestfjorden og innersiden av Værøy og Røst. Andelen kysttorsk er forsvinnende liten. 

zoomVed målebrettet om bord på «Johan Hjort» står Thomas Wenneck med en voksen skrei på 15 kilo.
Ved målebrettet om bord på «Johan Hjort» står Thomas Wenneck med en voksen skrei på 15 kilo.

Topp første april

Gytingen er på topp rundt første april, og fiskeflåten har hatt et intenst fiske i Vestfjorden, forteller forskernes toktleder. 

Fiskerne har ikke gått innaskjærs bare på grunn av skreien. Dårlig vær har rammet de mindre fartøyene mer enn det store forskningsskipet, og smulere farvann har også lokket.

Korsbrekke skjønner dem godt. Når Tekfisk snakker med ham, har forskerne imidlertid fått et gløtt av godt vær, og har kurs over Eggagrunnen.

- Vi ser lite bruk her, forteller han.

Egg gir et bilde av gyting

Forskerne gjør også håvtrekk for å vurdere mengden egg og se hvor langt gytingen er kommet, i tillegg til målinger av salinitet og temperatur. 

- Hvis mengden egg er liten, gir dette en indikasjon på at det oppstrøms er lite gyting, sier forskeren.

I år har forskerne valgt å redusere noe på antall eggstasjoner på Yttersida. Håvtrekkene gir informasjon om stadier og hvor gamle eggene er i antall dager. 

zoomHer har Celina Bjånes akkurat tatt ut øresteinen av fisken.
Her har Celina Bjånes akkurat tatt ut øresteinen av fisken.

Noe fisk på vei ut

Forskerne melder at de ennå finner fisk som ikke er kommet i gang med gytingen.

- Vi har sett noe fisk høyt i sjøen som vi regner er skrei på vei ut og nord. Nokså ubetydelige mengder i den store sammenhengen, skriver Korsbrekke i en e-post.

Ikke tid til mat

Når skreien er amorøs og gyter, har den ikke tid til å beite. Den lever på oppspart næring i leveren, og når torsken kommer sigende gir dette forskerne verdifull kunnskap om hvordan matfatet er i Barentshavet.

zoom«Johan Hjort» er snart ferdig med årets skreitokt. Bildet er fra fjorårets tokt.
«Johan Hjort» er snart ferdig med årets skreitokt. Bildet er fra fjorårets tokt.

De gamle er eldst

Korsbrekke forteller at mens seks-åtteårig skrei mister mye av levermengden under gyting, vil eldre og mer erfaren fisk klare turen tilbake uten å måtte hente seg inn igjen.

I Vestfjorden har de største fiskene vært rundt 14-15 kilo. «Kaffetorsken» har ikke forskerne sett noe til i år, og Korsbrekke mener at de største individene er ute av dansen i denne omgangen.

Snart slutt for toktet

Det er snart også «Johan Hjort». Korsbrekke forteller at returen skal brukes til detaljene i toktet. Levermengde, vekt og andre data må inn i rapporten som skal brukes av arbeidsgruppen allerede rett over påske.

zoomSkrei fra Havforskningsinstituttets tokt i 2018. 
Skrei fra Havforskningsinstituttets tokt i 2018. 
( VILKÅR )
 
Del saken