«Kristine Bonnevie» var på kartleggingstokt i Nordsjøen frem til 21. mars. Fartøyet er nå i Bergen, men skal trolig en tur til Hardanger for å hente forskningsutstyr opp fra sjøen. Foto: Aleksander Eeg
«Kristine Bonnevie» var på kartleggingstokt i Nordsjøen frem til 21. mars. Fartøyet er nå i Bergen, men skal trolig en tur til Hardanger for å hente forskningsutstyr opp fra sjøen. Foto: Aleksander Eeg
«Kristine Bonnevie» var på kartleggingstokt i Nordsjøen frem til 21. mars. Fartøyet er nå i Bergen, men skal trolig en tur til Hardanger for å hente forskningsutstyr opp fra sjøen. Foto: Aleksander Eeg

Havforskning i koronaens tid: - Vi får bare prøve å ikke strekke strikken for langt

- Vi står i et skjæringspunkt der vi konstant prøver å finne best mulig balanse. Men fasiten har vi ikke på langt nær ennå, sier rederisjef Per Nieuwejaar.

Til tross for at Havforskningsinstituttet jobbet hardt for å holde toktprogrammet, er de nå nødt til å kansellere over halvparten av toktprogrammet i mars og april

- Vi har cirka 200 tokt i året og er bare på slutten av første kvartal. Antallet tokt som må kanselleres kan blir større i ukene og månedene som kommer, sier rederisjef Per Nieuwejaar ved Havforskningsinstituttet. 

Foreløpig er det først og fremst korte tokt som er kansellert. De to minste fartøyene «Hans Brattström» og «G.M. Dannevig» er allerede lagt til kai.

- Der er det vanskeligere å opprettholde smittevernssoner. Skal vi holde avstand der, detter vi på sjøen, sier Nieuwejaar med smil i stemmen. 

Må prioritere

Havforskningsinstituttet gjør alt de kan for å gjennomføre tokt som er viktige i bestandsrådgivninger. Skreitoktet og Egga sør-toktet er høyt prioritert. 

- De er jo av de viktigste toktene for kvoterådgivningen. I tillegg må vi holde et visst nivå på det vi kaller snittokt, sier Nieuwejaar. 

Dette er faste linjer havforskerne går langs kysten for å overvåke endringer i havet. De måler saltinnhold, temperatur, havstrømmer og planktonmengder. 

- Vi har begynt å begrense på snittoktene, men ikke stoppet helt, slik at vi ikke får for mange hull i tidsserien. 

Nærmere land

Studentopplæring med Universitetet i Bergen er stoppet opp, og et tokt med «Kronprins Haakon» langt nord for Svalbard blir heller ikke noe av. Fartøyet blir liggende i Bergen i alle fall frem til begynnelsen av mai.

Instituttet er forsiktige med å være for langt fra land.

- Vi ønsker ikke å gå for langt til havs, i hvert fall ikke før toktet har vart i 14 dager. Hvis folk da fortsatt er i strøk, kan man vurdere å gå lenger ut.

Regler for smittevern

Nieuwejaar og resten av ledelsen må hele tiden vurdere hvor mye smittefare de kan utsette mannskap og toktpersonell for.

- Folk bor jo over hele landet, og vi må unngå for mye reisning, sier rederisjefen.

Trondheim er det nordligste stedet de kan starte tokt fra.

Mange av toktdeltagerne har sittet i hjemmekarantene før de mønstrer på. Det er også en god del smittevernsutstyr om bord i fartøyene, og smittevernregler utvikles for hvert fartøy for hvert tokt. Mannskap og toktdeltakere har fått beskjed om å melde seg av tokt både dersom de er i risikogruppe eller er usikre på om de kan være smittet. 

- Vi er relativt godt forberedt på en eventuell smittesituasjon, sier Nieuwejaar, som også er forberedt på å bli møtt med kritikk.

- Det er mange gråsoner her og mange valg å ta. Det er ikke lett. Vi står selvfølgelig åpent for hugg, men det må vi ta hvis og når det måtte komme.

Tiden for å ta ansvar

Han innser at noen vil mene at de burde stoppe all aktivitet. 

- Vi står i et skjæringspunkt der vi konstant prøver å finne best mulig balanse. Men fasiten har vi ikke på langt nær ennå, sier Nieuwejaar. 

Han understreker at full stopp ikke er beskjeden de har fått fra oppdragsgiver Nærings- og fiskeridepartementet.

- Imens får vi bare prøve å være ansvarlige, ryddige og ikke strekke strikken for langt. De er heldige de som ikke trenger å bestemme, men vi har påtatt oss det, og nå er tiden for å ta ansvar. Heldigvis har vi masse dyktige og ansvarlige ansatte. 

zoom- Ingen liker situasjonen, men det er heller ikke enkle beslutninger å ta. Det er lett å være skeptisk og lett å være etterpåklok, sier rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar ved Havforskningsinstituttet. 
- Ingen liker situasjonen, men det er heller ikke enkle beslutninger å ta. Det er lett å være skeptisk og lett å være etterpåklok, sier rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar ved Havforskningsinstituttet. 

Kan bli historisk samling

Forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» som har operert i Afrika og Asia siden 2017 er på vei hjem og ventet til Bergen førstkommende lørdag. Fra kommende uke vil fem av sju forskningsfartøy være i Bergen.

Dersom «Johan Hjort» og «G.O. Sars» også skulle tas ut av toktdrift, vil også de komme til vestlandets hovedstad.

- Da kan det hende hele gjengen blir liggende samlet for første gang i historien, sier rederisjefen.

Tapte dager er tapte for alltid

Ledelsen ved Havforskningsinstituttet har møter hver dag. Toktkomiteen har møter hver tirsdag der de tar nye vurderinger. Da ser de stort sett ikke mer enn tre-fire uker frem i tid.

- Det ser ikke så ille ut nå, men det kan endre seg. Men det må vi ta fra dag til dag, uke til uke og fra tokt til tokt, sier Nieuwejaar.

 - Hvordan er det å avlyse tokt? 

- På rederisiden er det jo det som er levebrødet vårt. Det er den eneste grunnen til at vi har jobb. Som det heter i shipping: Hver tapte dag, er tapt for alltid. Kostnadene løper og inntektene uteblir. 

Ikke stabilt sideleie

Biologien i havet stopper ikke opp, gytinga venter ikke og hull i dataserier kan aldri fylles igjen. 

- Det er klart det er kjempekjedelig, men vi må ta vår del av dugnaden og ta hensyn til folkene og være med på å bremse smitteutviklingen så langt vi kan. 

Men å legge seg helt i stabilt sideleie er ikke aktuelt foreløpig. 

- Det vil få veldige store konsekvenser for både forvaltning av bestander, kvoterådgivning og overvåkningen av tilstanden i havet. 

( VILKÅR )
 
Del saken