Teinen på bildet er en prototyp av den første norsk-modifiserte teinen. Den har fått not i stedet for kanadiernes metallbur.Foto: Møreforsking
Teinen på bildet er en prototyp av den første norsk-modifiserte teinen. Den har fått not i stedet for kanadiernes metallbur.Foto: Møreforsking
Teinen på bildet er en prototyp av den første norsk-modifiserte teinen. Den har fått not i stedet for kanadiernes metallbur.Foto: Møreforsking

Nytt redskap kan gi ny rekenæring

Møreforsking samarbeider med næringen om å utvikle effektive teiner for dyphavsreker.

Til tross for at der finnes mye reker langs norskekysten, har kommersiell teinefangst på dyphavsreker aldri fått den suksessen den opplever i USA og Canada. Kanadierne tok etter amerikanerne på 90-tallet, og på bare nordsiden av Nova Scotia trekker ti båter opp 300 tonn reker hver måned.

Reketeiner som tidligere har vært tilgjengelige i Norge har imidlertid vist seg dårlig egnet for fiske på denne dyptlevende arten.

Lokaltilpasset redskap

Med erfaring og kunnskap hentet fra amerikansk og kanadisk teinefiske, har Møreforsking i samarbeid med næringen utviklet en modifisert utgave av kanadiernes redskap.

Denne er nå under videreutvikling, og et forsøksfiske med ny modell er tenkt høsten 2020.

Hvis korona ikke sette en stopper for prosjektet, som er finansiert gjennom Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

zoomForsker Snorre Bakke og prosjektleder Wenche Emblem Larssen i Møreforsking.
Forsker Snorre Bakke og prosjektleder Wenche Emblem Larssen i Møreforsking.

Forskere på hjemmekontor

Forsker Snorre Bakke er forsker ved Møreforsking Ålesund. Han forteller til Tekfisk at både han og prosjektleder Wenche Emblem Larssen for tiden er satt i hjemmekontor.

Larssen, som i likhet med mange er travel med Skype-møter, forteller på epost til Tekfisk at hun synes dette er et spennende prosjekt « . og lykkes vi, vil det kunne gi markedet et fantastisk konsumprodukt». Hun mener fiske etter dyphavsreker kan bli en god biinntekt eller hovedinntekt for kystfiskerne. 

zoomSnorre Bakke er forsker ved Møreforsking.
Snorre Bakke er forsker ved Møreforsking.
zoomWenche Emblem Larssen er prosjektleder i Møreforsking. 
Wenche Emblem Larssen er prosjektleder i Møreforsking. 

Prosjektet, som omfatter Møreforsking sitt team i tillegg til Frøystad og Visjona samt frittstående rekefiskere, tar sikte på å utvikle en skånsom teinetype tilpasset norske forhold.

Forsøksfiske med prototyper i Finnmark har gitt gode resultater, med opp mot to kilo reker for hver teine.

«Over kiloen på teinen er butikk», sa en fisker til forskerne.

Nå skal erfaringene under lupen.

Erfaring fra fiskere

Fisker Espen Ottem om bord på «Henriette» er en av fiskerne som har vært med i Møreforsking sitt prosjekt.

Han forteller til Tekfisk at han har testet ulike teiner, både de første prototypene, og versjonen som er i salg fra Frøystad.

- De er veldig spinkle, og ikke egnet bruk lenger ut på havet, mener fiskeren.

Han forteller at teinene både er for finmasket og for lette.

- Jeg har prøvd de på dypere vann, med blysøkk i bunnen, men det er en upraktisk måte å fangste på, sier han.

Til høsten skal Ottem forhåpentlig teste den nye prototypen fra Møreforsking.

zoomWenche Emblem Larssen er forsker og prosjektleder i Møreforsking. Her inspiserer hun reker som er fanget med teiner.
Wenche Emblem Larssen er forsker og prosjektleder i Møreforsking. Her inspiserer hun reker som er fanget med teiner.

Forskningslokalitet i Atlanterhavsparken

- Vi har egne lokaler Ålesund akvarium Atlanterhavsparken, sier Bakke.

Her vil de optimalisere prototypen til å skille ut de minste rekene allerede på bunnen, og en vil også se på utforming av kalvåpning og egnesystemet til teinen. Egnesystemet er måten agnet oppbevares i teinen. 

- Rekene til tankforsøket blir anskaffet lokalt her i Ålesund. Men det er tilbakemeldinger fra fiskere som danner grunnlaget for modifikasjonene.

Egen Facebook-gruppe

Forskerne samler erfaring blant annet gjennom en Facebook-gruppe de har opprettet, «Teinefiske etter reker». Her deler fiskere erfaring om de første reketeinene til Frøystad. Dette er tilsvarende teiner som de nedskalerte prototypene til Møreforsking.

Basert på erfaringene man har forsøker forskerne også å gi råd til fiskerne om optimal fangsting.

Bakke har tro på teinefiske etter dyphavsreker som næring, men mener at potensialet gjenstår å se.

- Vi tror det kan bli lønnsomt for en del av båtene.

Fjorder som er stengt for tråling, er åpne for alle rekefiskere med teiner. Med effektivt redskap tror forskerne det er liv laget for denne næringen. 

zoomDenne teinen er en nedskalert prototyp av den kanadiske teinen, og har fremdeles metallburet som brukes der.
Denne teinen er en nedskalert prototyp av den kanadiske teinen, og har fremdeles metallburet som brukes der.

Utfordringer også på land

Der er andre utfordringer knyttet til en gryende rekenæring. Mens reketrålerne har kokeri om bord, er det trangt om plassen i de minste sjarkene som er aktuelle for teinefisket.

- Regelverket hindrer oss i å levere til andre båter, og er sånn sett ikke tilpasset teinefisket, mener rekefisker Ottem.

Han forteller at de har en søknad inne til Innovasjon Norge, for å kunne etablere kokeri og lagringsmulighet ved mottak. Så langt har de fått gode tilbakemeldinger, og han tror også at det hjelper å ha en seriøs aktør som Møreforsking i ryggen.

- Uten slike muligheter får vi ikke levert reker til en fornuftig pris, sier han.

Langt større teiner i Canada

Den kanadiske teinen har vært en viktig inspirasjon for utforming og plassering av teineåpning og for måten teinen egnes på. 

I Canada setter imidlertid regelverket begrensning på antall bruk. Teinene derfor relativt store, og de kanadiske rekefarkostene bredere og mer tilpasset håndtering av store teiner.

Den norske kystbåten er til dels mindre, og har annen rigging om bord. Forskernes utfordring er å tilpasse teinen til den norske fiskeren, og samtidig opprettholde fangsteffektivitet.

Én teine for ulike forhold

Noe som også slo forskerne var at prototypen ikke fungerte optimalt lenger ut i havet

- Tilbakemeldingene var gode etter fangsting i Porsangerfjorden, forteller Bakke.

Da teinene ble flyttet til mer strømutsatte områder, viste det seg at de var litt for høye og ustabile. Høyden var satt for å unngå kongekrabben.

- Inntil videre er det ikke lagt opp til strømmålinger i felt, sier Bakke. Men justerte prototyper vil testes ut i strømtank i Hirtshals for å evaluere stabilitet.

zoomForsker Snorre Bakke med de norsk-modifiserte prototyp-teinene i Finnmark. 
Forsker Snorre Bakke med de norsk-modifiserte prototyp-teinene i Finnmark. 

Sesongvariasjoner overrasker

En annen sak som gjenstår, er å se hvordan sesongvariasjonene påvirker fisket.

- Vi spekulerte i om det kunne være et vinterfiske, men fiskere som har testet ut teinen har rapportert om at de også fangster reker på sensommeren, forteller Bakke. 

Han håper å få mer kunnskap etter hvert som flere forsøker seg på dette fisket. Det viktigste nå er å finne et redskap som fungerer både for fangst, stabilitet og håndtering. Nå vil forskerne finne optimal utforming som møter flere av utfordringene de har funnet.

Svarte prikker og hoder

Den kanadiske teinen er utformet i metall, men den norskutviklede prototypen fått not i veggene for å sikre skadefri fangsting.

Noen av fiskerne ønsker å levendelagre rekene, som da må være uskadet. Hvis rekene står i metallbur vil de kunne få skader ved at de slår mot veggene av teinen. Etter en dag eller to vil det kunne danne seg svarte prikker på halen.

Forskerne vil nå gjøre teinen enda mer skånsom, og samtidig sikre at rekene ikke spiser for mye av agnet i teinen. Tilbakemeldingene viser at det trolig gir svarte hoder.

- Noen av fôrtypene har i tillegg gitt dårlig smak på rekene, forteller Bakke.

Hjemmekontor også for sjarkfiskere

Rekefisker Ottem er så langt ikke videre plaget av koronatiltak, selv om forholdene ved mottak er endret. Fiskeren trives godt med sluttseddel på SMS, og langt mindre knallharde regler ved levering.

- Så langt er været en større hindring, og vi har jo hjemmekontor om bord på sjarken, flirer han.

Les også: 

( VILKÅR )
 
Del saken