Blåskjell. (Foto: Andrew Norton/ Steen-Hansen Havbruk)Foto: 2.3.0.0
Blåskjell. (Foto: Andrew Norton/ Steen-Hansen Havbruk)Foto: 2.3.0.0
Blåskjell. (Foto: Andrew Norton/ Steen-Hansen Havbruk)Foto: 2.3.0.0

Lite mikroplast i blåskjell ved Svalbard

Forskere i Akvaplan-niva og Niva finner store konsentrasjoner av mikroplast i skjell i havner i Oslofjorden, mens konsentrasjonen av mikroplast i blåskjell ved Svalbard er lav.

I studien av mikroplast har forskere undersøkt prøver av fem ulike marine skjell fra 100 lokasjoner fra Nordsjøen og Østersjøen samt kysten utenfor Svalbard og Grønland. Forskerne finner en vidstrakt distribusjon av mikroplast i marine skjell i områdene.

Ikke overrasket

Resultatene fra studien er publisert i en rapport som nylig ble utgitt av Miljødirektoratet på vegne av Nordisk Råd.

I Oslofjorden var det høy konsentrasjon, mens konsentrasjonen av mikroplast i blåskjell ved Svalbard var lav.

Forsker Claudia Halsband i Akvaplan-niva forteller at hun ikke er overrasket over at steder med lav befolkningstetthet har lavere mengder mikroplast i det marine miljø.

- Men samtidig, poengterer hun, slike steder kan også representere viktige punkt-kilder for mikroplast. Dette er blant annet vist i en studie av avløpsvannet i Longyearbyen på Svalbard.

Gummipartikler

I studien fant forskerne også, for første gang, sorte gummipartikler inne i blåskjell. Disse gummipartiklene kommer mest sannsynlig fra bildekk. Claudia Halsband har i en annen studie undersøkt giftigheten av gummi fra bildekk og fant at den bidro til høy dødelighet i to ulike typer hoppekreps.

- Denne typen mikroplast inneholder en cocktail av ulike giftstoffer som vi bør studere nærmere, sier hun.

Gode indikatorer

Konklusjonen fra Nordisk Råd studien er at muslinger, spesielt Mytilus spp., Limecola balthica og Abra nitida fungerer godt som indikatorer for mikroplast i Nordiske havområder.

Disse artene finnes imidlertid stort sett ikke i arktiske farvann og det er derfor behov for å identifisere andre indikator-arter for overvåking av mikroplast i Arktis. Dette bør være arter som det finnes mange av i antall, som er vidt distribuert ut over regionen samt egnet for mikroplast deteksjon.

Studien er gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet, men finansiert av Nordisk Råd.

( VILKÅR )
 
Del saken