Det kan være vanskelig å komme inn på kjønnsmarkedet uten mer erfaren fisk å se opp til. Utfisking av de største individene får store konsekvenser for bestandene, forteller havforsker Even Moland. ILL. FOTO: Colourbox
Det kan være vanskelig å komme inn på kjønnsmarkedet uten mer erfaren fisk å se opp til. Utfisking av de største individene får store konsekvenser for bestandene, forteller havforsker Even Moland. ILL. FOTO: Colourbox
Det kan være vanskelig å komme inn på kjønnsmarkedet uten mer erfaren fisk å se opp til. Utfisking av de største individene får store konsekvenser for bestandene, forteller havforsker Even Moland. ILL. FOTO: Colourbox

Sexerfaring gir bedre fiskebestander

Når forskere snakker om sex, har de gjerne en baktanke. Tekfisk biter på.

Korona har ikke satt full stopp for Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag. Tekfisk snakker med havforsker Even Moland ved Flødevigen forskningsstasjon utenfor Arendal.

zoomEven Moland er havforsker ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen.
Even Moland er havforsker ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen.

- Det å ha langsom tid, det å konsentrere seg ... det er vanligvis knapphet på det.

Nå er der nok av tid for forskerne. Havforskningsinstituttet prøver å gjennomføre både tokt og drift ved forskningsstasjonene, men med langt færre fysiske samlingspunkter.

- Vi holder hjulene i gang, sier Moland.

Læring og sex

Men altså, sex. Vi forestiller oss gjerne at dyr og fisk er fiks ferdigprogrammert fra naturens side, at instinktene forteller hver generasjon hvor og hvordan arten skal formere seg videre.

Slik er det ikke. Som oss mennesker må også fisk til en viss grad observere og lære. Og erfaring er en fordel.

- Først har du kanskje vært med som observatør, så har du fått prøve deg litt. Til slutt er du blitt en ekspert i å snakke «språket» som brukes på gyteplassen, sier Moland i en video fra Havforskningsinstituttet.

- Men det må være «action».

Moland snakker om fisk. Ingen er eksperter fra naturens side.

Om å spille på lag

Det er fiskeribevaringsvitenskap som er fagområdet til Moland. Til Tekfisk sier han at kunnskap om hvordan naturen er skrudd sammen må bygges inn i forvaltning av bestandene. At vi må spille på lag med de biologiske prosessene i naturen, for at bestander skal få bestå.

- Vi har i dag for eksempel minstemål ved fangsting av de fleste fiskearter, hvor tanken er at fisken får gyte minst én gang før den høstes ... begynner han.

Moland trekker frem storviltforvaltningen og sportsfiske.

- ...vi burde også brukt maksimumsmål for fisk i havet, slik at de individene som er mest verdifulle for stammen får bli med videre.

Storviltforvaltning - «der har de har skjønt det» - har dreid mot bevaring av de mest produktive dyrene, og mange elveeierlag har innført «størstemål» for laks og sjøørret.

zoomMange fiskearter er sårbare for fiske når de samles på gyteplasser. Havforskningstekniker Portia Joy Nillos-Kleiven undersøker store gytemodne havabborer på fiskemarkedet i Port Sudan, Rødehavet.
Mange fiskearter er sårbare for fiske når de samles på gyteplasser. Havforskningstekniker Portia Joy Nillos-Kleiven undersøker store gytemodne havabborer på fiskemarkedet i Port Sudan, Rødehavet.

«Skipped spawning»

Et felt forskerne ikke vet så mye om, er det som kalles for «skipped spawning»: gytemoden fisk som av ulike årsaker lar være å gjennomføre gyting.

Forstyrrelser på gyteplassen kan være én årsak.

Forskeren forteller at overfiske har ført til at viktige gyteplasser har gått tapt. Disse plassene krever en viss mengde fisk for å danne en gyteansamling, og en kritisk masse erfaren fisk som setter gytingen i gang.

- Fantastisk!

- Gyting er fantastisk og spennende! sier havforskeren entusiastisk.

Moland forteller at gyting er fiskens ypperste aktivitet. Et havets olympiske leker, på egne plasser, der fisk navigerer hundrevis av kilometer for å slåss om territorier og tilgang til partnere. Samme sted, år etter år. En gyteplass med egg og melke og feromoner i vannmassene, og aktivitet som stimulerer og trigger gyting.

Da må det ikke være for få, og for unge individer til å skjønne hva som skal skje.

Gytingen opphører å eksistere

- Dette er historiefortelling, understreker forskeren.

Ingen vet hvor stor andel fullvoksen fisk som må være til stede, hvor mye erfaring som er kritisk. Men der er et punkt hvor gytingen opphører å eksistere, og for få individer kommer tilbake. 

- Det ligger en sårbarhet i dette som i stor grad har vært ukjent og undervurdert, sier han.

Gyteansamlinger gir fisk mulighet til å velge blant flere partnere, og samtidig gir det tryggheten i å være mange sammen. Det betyr mindre sjanse til å bli tatt av predatorene. For det er ikke bare mennesker som vet hvor gyteplassene er.

- Vi var de siste som fant ut av det, sier Moland.

Og mange slike gyteplasser langs kysten - «her pleide det å være gytende torsk!» - er nå bare et minne blant gamle fiskere.

Marine miljø kjennetegnes av stor grad av variabilitet fra år til år. Ett år kan være elendig for fiskelarver, slik at nesten ingen overlever. Året etter kan by på full klaff. 

For å ha en buffer mot de ekstreme variasjonene har mange fiskearter utviklet en strategi med langt liv og mange gytesesonger. 

zoomDet er de eldre individene i sildestimen som bærer den kollektive hukommelsen om hvor gyteplassene befinner seg. 
Det er de eldre individene i sildestimen som bærer den kollektive hukommelsen om hvor gyteplassene befinner seg. 

Blodet bruser

- La oss si du er et ungt individ uten erfaring, men du kjenner det bruser i blodet og trekkes mot gyteplassen ...lokket Moland i Havforskningsinstituttets video.

Mange fiskearter har såkalt lekadferd. I denne kurtisen spiller erfaring en rolle. Lekadferd er fiskens «paringsritual», som med lyd og dans og feromoner ikke er ulikt det vi ser i dyreriket på land.

Hvis dansegulvet er tomt og ingen drar i gang, skjer det ikke mer. 

Sildens vandringsmønster

Fiskens vandring er en sammensatt vitenskap. Moland forteller at de store skiftene i sildens vandringsmønster, etter at den kom tilbake etter sildekollapsen, kan tilskrives at man fisket ut de årsklassene som bar den kollektive hukommelsen om gytevandring og overvintringsområder.

- Det er godt kjent at det er de eldste individene som leder silden i denne vandringen, påpeker Moland overfor Tekfisk.

- Man regner med at skreien tidligere hadde gytevandring helt ned til Sør-Vestlandet. Klimatiske forhold spiller også inn, men etter hvert som stammene med tendens til å trekke lengst sør var oppfisket, måtte også fiskerne dra lenger mot nord. Til slutt ble skreifisket slik vi kjenner det i nyere tid, og i hovedsak knyttet til Lofoten.

Bakevjen

På engelsk heter en stim «school of fish». Det gir plutselig mening.

Uten de toneangivende eldre, står ungfisken uten kunnskap om de beste plassene å gyte.

Slike plasser er gjerne knyttet til fenomen som «kjølvannet», bakevjen bak øyer og korallrev. Derfor er gyting også tett forbundet med sted, strøm og månefaser.

Moland håper fremtidens fiskebestander kan oppnå fordums bestandsstørrelser og gjenoppta gytingen ved de beste plassene. Men dette er høyst usikkert. Fisken må finne gyteplassene på nytt, uten hjelp fra eldre fisk.

Se Even Moland sin TEDx talk om fiskens personlighet:

Erfaring og kultur

De storvokste fiskeslagene som steinbit, breiflabb, kveite, lange, brosme, lyr, sei og ikke minst torsk, kan bli 20-30 år gamle. Også sild kan bli så gammel.

- Fisker man ut erfaring, fisker man ut fiskens «kultur», sier Moland.

Han trår litt forsiktig med begrepet kultur, men forteller om toneangivende eldre, at fisk beviselig har «personlighet», at naturlig seleksjon favoriserer de best tilpassede individene. 

- Er det noe vi burde ha lært, så er det å spille på lag med naturlig seleksjon, understreker han.

Før var det kun mennesker som kunne fremvise det man kalte en avansert adferd. Dette synet har man forlatt.

- Vi har fått et mye mer nyansert syn på dyrenes adferd etter at adferdsforskningen tok av, sier forskeren.

Håper å oppdatere forvaltningsregimet

Moland håper viktig kunnskap om fiskens adferd raskt kan finne veien inn i forvaltningsregimene, og at bred alders- og størrelsessammensetning kan bygges opp i bestandene.

- Svært mange steder har allerede mistet sin funksjon som gyteplass som følge av overfiske, advarer forskeren.

I Karibia er halvparten av de kjente gyteplassene til den ikoniske havabboren «Nassau grouper» allerede fisket ut.

( VILKÅR )
 
Del saken