MILJØTAPERE: Håkon Gullvik, reder fra Sortland, mener kystflåten bygger seg problemer med økt forurensning.Foto: Terje Jensen
MILJØTAPERE: Håkon Gullvik, reder fra Sortland, mener kystflåten bygger seg problemer med økt forurensning.Foto: Terje Jensen
MILJØTAPERE: Håkon Gullvik, reder fra Sortland, mener kystflåten bygger seg problemer med økt forurensning.Foto: Terje Jensen

- Ny kystflåte er styrt til å bli miljøsyndere

Fra å ha blitt rost opp i skyene for å spare miljøet for forurensning, er det frykt for at kystflåten nå kan bli verstingene som miljøsyndene.

- Det er et alvorlig problem at de som styrer næringen ikke har kunnskap og ser miljøproblemene som skapes med de rigide lengdegrensene vi har ved bygging av fiskebåter.

Det sier Håkon Gullvik fra Sortland som selv er fiskebåtreder i kystflåten, men som har en større båt enn de som berøres her, «Olagutt» på over 21 meter.

Han støtter fullt ut utspillet fra kystfiskereder Berger Nygård fra Napp som i Fiskeribladet nylig foreslo å skrote Finnmarksmodellen for å få en mer miljøvennlig kystfiskeflåte.

Nye båter forurenser mest

Bakgrunnen er at de tre lengdegrensene i Finnmarksmodellen på 10,99, 14,99 og 20,99 meter, gjør at det bygge stadig flere båter som forurenser mer fordi de er svært breie og ofte stikker så dypt at det bruker mye mer diesel enn det som ville ha vært normalt for en båt som hadde vært optimalt konstruert i forhold til fremdrift.

Det vises til båter som er 15 x 8 meter og 21x10 meter takket være strenge parameter med lengdebegrensninger.

- Kystflåten er ikke bare utmeldt fra det grønne skiftet med de urokkelige lengdegrensene, men er faktisk med på å øke forurensningen med de båttyper som konstrueres og bygges nå, sier Gullvik. 

Jeg lurer på om hva reaksjonen hadde vært om det ble satt begrensninger på hvor store fjøs som kunne bygges på landjorda. Her tror jeg man fort hadde endt opp med å høre hva behovet er for å drive effektive fjøs

Håkon Gullvik, kystfiskebåtreder med båt over 21 meter.

Politikerne ser ikke problemet

Han mener politikerne som bestemmer veien videre nå gjennom en planlagt kvotemelding, ikke ser problemet med dagens regelverk som er uløselig linket til Finnmarksmodellens lengdebegrensninger. 

 - De fleste tror sjarkflåten er en ensartet gruppe og at det ikke finne slike problemer som denne debatten drar opp. Faktum er at en 10,99 meters båt i dag kan bruke like mye diesel som en dobbelt så stor båt bygd med optimal skrogdesign før. Dagens 10,99 metering går samtidig saktere fremover enn den dobbelt så store båter som ble bygd tidligere, sier Gullvik.

zoomBREI: Nye
BREI: Nye "H. Larsen", skal bygges ved Grovfjord Båtbyggeri, er 12,99 meter land og 6,6 meter brei. Verftet bygger i tillegg "Kapella" etter de samme målene.

Ikke plass til grønt skifte

Gullvik tør ikke tenke på hvordan båter med slike begrensninger på lengden skal kunne drive med naturgass, hydrogen eller batteripakker.

- Hvor skal de få plass til dette innenfor disse lengdebegrensningene? Fortsetter man på samme sporet blir det heller ingen grønt skifte i form av drivstoff. Det er ikke plass til det om bord, sier han.

Gullvik mener den moderne havfiskeflåten uten slike begrensninger som er pålagt kystfiskeflåten, har fått til et grønt skifte og er blitt mindre forurensende per kilo fisk som fisker enn nye kystfiskebåter. Det gjelder særlig for trålere som bearbeider fisken om bord, sier han.

Finnmarksmodellen hellig

Gullvik har en forklaring på hvorfor denne opplagt skjevheten i det grønne skiftet i disfavør av kystfiskeflåten ikke er fremme i debatten om kvotemeldingen.

- Norges Fiskarlag gjør ikke noe med dette fordi det er motstridende interesse der. Både Fiskerlaget og ikke minst Norges Kystfiskarlag sverger til finnmarksmodellen som noe hellig og vil ikke rører den. Jeg lurer på om hva reaksjonen hadde vært om det ble satt begrensninger på hvor store fjøs som kunne bygges på landjorda. Her tror jeg man fort hadde endt opp med å høre hva behovet er for å drive effektive fjøs, sier Gullvik. 

 - Er du ikke redd for at et frislipp på lengder fører til at det bare bygges store båter? 

 - Det er mulig å finne andre parameter enn båtlengder om man ikke tør gi ansvaret til de som skal bygge båter. Hvor farlig er det egentlig å overlate lengdegrensa til den som skal bygge for å få en båt tilpasset sitt behov og sine kvoter, spør Gullvik og mener at svaret er gitt allerede. 

 - Etter at 28-metersgrensa forsvant kan alle egentlig bygge så stort båter over 21 meter som de bare måtte ønske. Det er satt et parameter med tankkapasitet i kystflåten. Noen slikt kan man sikkert ha fått til i den mindre kystflåten også med maksimal lasteromskapasitet, sier han.

- Ikke optimalt, men enklest

Gullvik har merket seg at det i kvotemeldingen står:

« . det er ikke optimalt å bruke metergrenser, men avreguleringshensyn er dette prinsippet det enkleste .»

- Det som står her er nok for meg for at si at kvotemeldingen bør parkeres før man lager en melding som er fremtidsrettet og tar hensyn til kystfiskeflåtens reelle behov, sier Gullvik.

Totalt består den norske fiskeflåten av 6025 fartøy, viser den siste målingen fra 2018 fra Fiskeridirektoratets register. Av disse er 5680 fartøy under 21 meter.

Differensiert fiskeflåte

Leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag er ikke enig i at finnmarksmodellen er et hinder for å bygge effektive fiskebåter med miljøvennlig fremdrift.

- Finnmarksmodellen har stor betydning og bidratt godt til å ha fått en differensiert fiskeflåte. Samtidig har landsstyret vedtatt at vi bør se nærmere på de utfordringer som lengdebegrensningene trekker med seg i lys av å ha en miljøvennlig flåte. Det er ikke bare å ta bort finnmarksmodellen slik den er og fungerer i dag, men det er ikke en hellig modell som ikke skal kunne vurderes, sier Kjell Ingebrigtsen.

( VILKÅR )
 
Del saken