fra forskningen
Seksjonen «Fra forskningen» består av artikler skrevet av ansatte ved en av de norske forskningsinstitusjonene.
Gjenbruk av fiskemøkk til fiskefôr kan gi store klimagevinster.Foto: Eivind Senneset / Havforskningsinstituttet
Gjenbruk av fiskemøkk til fiskefôr kan gi store klimagevinster.Foto: Eivind Senneset / Havforskningsinstituttet
Gjenbruk av fiskemøkk til fiskefôr kan gi store klimagevinster.Foto: Eivind Senneset / Havforskningsinstituttet
fra forskningen
Seksjonen «Fra forskningen» består av artikler skrevet av ansatte ved en av de norske forskningsinstitusjonene.

Fiskemøkk kan bli en viktig fôrråvare

60 prosent av proteinene som oppdrettsfisken spiser, forsvinner ut igjen. Nå jobber forskere med hvordan de kan gjenbruke fiskemøkken.

Hvordan skal fiskeoppdrett bli mer bærekraftig? Det er et spørsmål som opptar både bransjen og forskere. Én av dem er Erik-Jan Lock, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet.

Han mener at bransjen må tenke på en helt ny måte: sirkularitet

- Helt konkret tror vi må tenke på slammet, altså møkken til oppdrettsfisken, som en ressurs. Svinebonden i Norge forstår at han har bruk for møkken, sier han.

Driter ut proteinene

I dag går 60 prosent av proteinene som fisken spiser, ut igjen.

- Det kan vi gjenbruke, sier Lock.

Forskere ved HI jobber med å se om oppdrettsslammet kan fungere som mat til lavtrofiske arter, som tang og tare, blåskjell, børstemark, kråkeboller og sjøpølser.

Det beste er hvis de produktene kan bli til mat for mennesker, eller så kan vi bruke det til fôr.

zoomProsjektleder Erik-Jan Lock på Lysverket i februa 2018 for prøvesmaking av laks fôret på insekter fra Aquafly-prosjektet. 
Prosjektleder Erik-Jan Lock på Lysverket i februa 2018 for prøvesmaking av laks fôret på insekter fra Aquafly-prosjektet. 

83 prosent av klimaavtrykket fra fôret

Hvis forskerne klarer å gjenbruke de verdifulle proteinene og næringsstoffene, kan oppdrettsbransjen importere færre råvarer.

- Det vil gi et lavere klimaavtrykk. I dag kommer 83 prosent av klimaavtrykket til næringen fra fôret, sier Lock.

Hovedgrunnen til det er soya, som er blitt en viktig fôringrediens. Energi, gjødsel, vann, arbeidskraft, transport og landbruksareal gjør til sammen at denne råvaren har et solid klimaavtrykk.

Må risikovurderes

Nå er en viktig jobb å tallfeste hvor mye mindre fôrråvarer næringen trenger hvis det blir mulig å gjenbruke slammet. I tillegg må forskerne risikovurdere denne sirkuleringen.

- Når vi sirkulerer næringsstoffer, sirkulerer vi også fremmedstoffer. Så derfor må vi finne ut mer om dette, sier Lock.

Han fortalte mer om temaet under North Atlantic Seafood Forum, som nylig ble arrangert i Bergen.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Havforskningsinstituttets nettside.

( VILKÅR )
 
Del saken