LAKSESILD: Mesopelagiske fiskearter lever av zooplankton og kan være en potensiell stor ressurs både som menneskeføde og som kilde for marint protein og marine oljer.Foto: Åsmund Bjordal/Havforskningsinstituttet
LAKSESILD: Mesopelagiske fiskearter lever av zooplankton og kan være en potensiell stor ressurs både som menneskeføde og som kilde for marint protein og marine oljer.Foto: Åsmund Bjordal/Havforskningsinstituttet
LAKSESILD: Mesopelagiske fiskearter lever av zooplankton og kan være en potensiell stor ressurs både som menneskeføde og som kilde for marint protein og marine oljer.Foto: Åsmund Bjordal/Havforskningsinstituttet

Gjennombrudd i mesopelagisk fiske i fjor

Rundt 1500 tonn laksesild og krill ble fanget under prøvefisket langs vestsiden av Norskerenna i 2019.

- Det er helt nytt at det har vært levert slike fangster av mesopelagisk fisk i Norge, så dette er et viktig steg videre i forsøksfisket, sier forsker Åsmund Bjordal ved Havforskningsinstituttet på HIs hjemmeside.

Fire fiskebåter

Fire båter deltok i fjorårets forsøksfiske: «Ligrunn», «Liafjord», «Havglans» og «Birkeland». Det var kun de to førstnevnte som fikk fangster av betydning.

Mesopelagisk fiskeri har vært forsøkt i regioner som Oman, Sør-Afrika og Island, men det er fremdeles på forsøksstadiet. Det er fortsatt utfordringer når det kommer til bestandsestimering og effektiv fangstteknologi.

Små fisk

- Vi tror at en av grunnene til at dette fisket ikke har tatt av, er fordi det er vanskelig å få lønnsomme fangster. Biomassen er for det meste tynt fordelt utover store områder, forklarer Bjordal.

Mesopelagiske fiskearter er små fisk som lever mellom 200 og 1000 meters dyp. De lever av dyreplankton og kan være en potensiell stor ressurs både som menneskeføde og som kilde for marint protein og marine oljer.

Største fangst i juli

Laksesild er en av de mesopelagiske artene som det nå fiskes etter. Den står langs vestkanten av Norskerenna store deler av året, men også langs eggakanten lenger nord.

- De største fangstene av laksesild var i slutten av juli, sier Bjordal og legger til:

- Dette forsøksfisket viser at det er mulig å fange denne fisken i rimelig store mengder. Resultatene fra 2019 har gitt oss et utgangspunkt vi kan bygge videre på.

Stor ressurs

Forskerne skal nå kartlegge bestandens utbredelse, sammensetning og mengde i forhold til årstid.

- Nå er det opp til oss å finne ut hvor stor forekomsten er og hvor mye vi kan anbefale å ta ut per år for et bærekraftig fiskeri, sier Bjordal.

Mesopelagiske fiskearter lever av zooplankton og kan være en potensiell stor ressurs både som menneskeføde og som kilde for marint protein og marine oljer. 

Mange ubesvarte spørsmål

I etterkant av forsøksfisket er det fremdeles mange spørsmål som forskerne må få svar på. Båtene Ligrunn og Liafjord, som fikk fangster av laksesild, hadde dispensasjon for å fiske uten sorteringsrist. Risten skal skille ut bifangst som sei og andre fiskeslag. Dette kan antyde at de andre båtene kan ha hatt fangst-tap gjennom sorteringsristen.

- Et forslag fra oss er at i 2020 fisker de samme fartøyene vekselvis med og uten sorteringsrist for å klarlegge om risten kan være grunnen til de ulike resultatene mellom båtene, forklarer Bjordal.

Det ble også observert mye tap av laksesild fremme i trålen. Bjordal forklarer at trålredskapene må videreutvikles dersom man skal fiske mer effektivt.

( VILKÅR )
 
Del saken