Fisk kontrolleres i svømmetunnelen som Nofima-forskerne skal bruke i sitt nye forskningsprosjekt. Foto: Lidunn Mosaker Boge/Nofima
Fisk kontrolleres i svømmetunnelen som Nofima-forskerne skal bruke i sitt nye forskningsprosjekt. Foto: Lidunn Mosaker Boge/Nofima
Fisk kontrolleres i svømmetunnelen som Nofima-forskerne skal bruke i sitt nye forskningsprosjekt. Foto: Lidunn Mosaker Boge/Nofima

Sammen med fiskere skal forskere finne det kritiske punktet for når fisken dør i redskapen

Med 11,6 millioner kroner og tre års arbeid skal Nofima finne ut hva som skal til for å få best mulig kvalitet med garn, line og snurrevad.

De skal ta for seg torsk fanget med de tre redskapene og se hvilke skader de eventuelt får.

- Vi har lyst til å se hvordan fisken oppfører seg og når den eventuelt dør i redskapen. Og hva som skal til for at du kan bruke både garn, line og snurrevad og fremdeles få fisken levende opp fra havet, sier seniorforsker Silje Kristoffersen i Nofima. 

Hun leder prosjektet sammen med Geir Sogn-Grundvåg. 

Forskningsprosjektet, som befinner seg i startgropen, har fire arbeidspakker. I 2020 skal de først og fremst jobbe i lab. 

- I år skal vi kjøre småforsøk og teste ut litt. Det er mange parametere, og vi må finne ut hva som er viktigst å få med, sier Kristoffersen. 

Leter etter kritisk punkt

Prosjektet skal konsentrere seg om torskekvaliteten i kystfisket.

- Vi har gjort en god del arbeid på hysa allerede. Torsken er en av de viktigste fiskesortene vi har, så det er viktig å se på det, særlig når det gjelder redskapsvalg, sier Kristoffersen.

Nofima har en svømmetunnel som fungerer som en slags tredemølle for fisken ved at den kan svømme på samme sted over lang tid.

- Vi kan simulere strøm i sjøen og følge fisken når den er på lina, i garnet eller i snurrevadsekken. Vi kan simulere hastighet, at det blir trangt og lite oksygen, sier Kristoffersen. 

Dermed kan de se hvordan ulike forhold påvirker fiskens velferd og kvalitet. De skal se etter klemskader og bloduttredelser. Med gjennomlysingsteknologi kan de måle kvaliteten på fisken

- Vi skal finne ut hvor det kritiske punktet er i garnet for fisken. Er det etter fire timer, seks, åtte, tolv eller tjue? sier Kristoffersen. 

zoomFisk med skader fra høtt og klemskader - og en plettfri fisk.
Fisk med skader fra høtt og klemskader - og en plettfri fisk.

Mange er flinke

Til neste år skal de være med fiskebåter ut på torskefiske. Da skal de blant annet se på hvor stor andel av fisken som er i live når den kommer opp. 

Kristoffersen fremhever at mange fiskere er flinke til å ta vare på kvaliteten.

- De kan mye om hvordan man kan få prima kvalitet. Vi lærer mye av fiskere og vil gå nært på fiskebåtene i dette prosjektet, sier hun.

- Men alle er ikke flinke nok, siden dere må ha et sånt prosjekt?

- Jeg vet ikke om jeg vil si det. Jeg tror det handler mer om å få kunnskap om hva som egentlig skjer. Det er ikke vært gjort før.

Register over fangstskader

Bakteppet er et langvarig arbeid som Nofima-forsker Sjurdur Joensen har gjort over mange år. Han har undersøkt fangster og registrert fangstskader på torsk tatt med ulike redskaper. Hans undersøkelser viser at spesielt snurrevad og garn kan gi skader på fisken. 

Oversikten viser blant annet at andelen torsk fanget med snurrevad som er av god kvalitet har steget fra 2014 til 2019. I samme periode er kvaliteten gått ned på garnfisket torsk. 

- Det vi har sett i løpet av mange år er at jo større fangstene er, desto mer skader er det som regel på fisken, sier Kristoffersen. 

Dette har blant annet snurrevadfiskerne tatt konsekvensen av, som både har innført fangstbegrensning og sekkeutløser for å få bukt med problemet. 

zoomAndelen god kvalitet for redskapstypene garn, snurrevad, line og juksa for hvert av årene 2014 til 2019.
Andelen god kvalitet for redskapstypene garn, snurrevad, line og juksa for hvert av årene 2014 til 2019.

Riktig bruk

Kristoffersen understreker at det absolutt viktigste er hvordan redskapen brukes, ikke nødvendigvis hvilket redskap som velges.

- Snurrevad er redskapen som kan gi absolutt den beste kvaliteten. Det er den som brukes når man leverer torsk og spesielt hyse levende, slik Nofimas forsøk gjennom flere år i Båtsfjord har vist, sier Kristoffersen.

Kvantitet og kvalitet

En rapport fra Nofima viste nylig at det er liten sammenheng mellom pris og kvalitet, men at store fangster ofte belønnes med høye priser. Dette er også noe Kristoffersen og kollegene vil se nærmere på. 

- Vi skal se på hvordan holdninger til det med kvalitet og pris er hos både fiskere og fiskekjøpere, sier Kristoffersen. 

De skal også sammenligne informasjon fra fangstskaderegisteret mot sluttseddelen, for å se hvor mye av fangsten som blir nedklassifisert på grunn av kvalitetsfeil. 

zoomSeniorforsker Silje Kristoffersen i Nofima. 
Seniorforsker Silje Kristoffersen i Nofima. 

Filosofisk ståsted

Rundt 20 forskere skal delta i prosjektet, deriblant filosofen Svein Anders Noer Lie fra Universitetet i Tromsø. 

- Vi ønsker at skal se på resultatene vi får. Hva betyr dette sett ut fra et filosofisk standpunkt? Han tenker helt annerledes enn vi gjør og kommer med andre problemstillinger. Det er en nyttig erfaring, sier Kristoffersen. 

Cecilie Mejdell fra Veterinærinstituttet er med for å overvåke velferden til fiskene i forsøkene. 

Levende kvalitet

- Hvordan skiller dette prosjektet seg ut fra annen forskning på fiskekvalitet? 

- Vi ser konkret på hvordan bruken av ulike redskap påvirker kvaliteten. Når vi vet hvordan fisken dør i redskapen, vet vi også hvordan vi kan forhindre det. Om du greier å fange fisken levende og holde den levende, får du en kvalitet som er så ekstremt mye bedre. 

Prosjektet er støttet med 11,6 millioner kroner fra Norges forskningsråd. 

( VILKÅR )
 
Del saken