Den nye båten bygges ved Arronet i Sverige.Foto: In the same boat
Den nye båten bygges ved Arronet i Sverige.Foto: In the same boat
Den nye båten bygges ved Arronet i Sverige.Foto: In the same boat

Denne spesialbygde båten skal samle sammen 100.000 tråler og snurrevad på fem år

Foreningen In the same boat bygger den perfekte søppelbåten. Strandrydderne satser på skikkelige hestekrefter i kampen mot forsøpling av kysten i Norge.

Den nye båten sveises nå i Sverige, og skal være klar for strandhugg denne måneden. Båten, som skal brukes til å rydde norskekysten, er lett og kan gå i grunne områder. Den blir også forsterket i baugen for å kunne gå inn på de aller fleste steder.

- Den har mye mer motor enn man egentlig trenger. Men det er egentlig litt av poenget. Vi skal kunne gå med planing også med full last og i hardt vær, sier Rolf-Ørjan Høgset, prosjektleder i In the same boat. 

Gikk for bensin

- Det vanlige på en sånn arbeidsbåt ville være å bruke en innendørs dieselmotor med litt lavere motorstyrke, sier Høgset. 

I stedet har de gått for to bensinmotorer på 300 hestekrefter. 

De vil heller bruke tiden på å rydde strendene enn på å kjøre båt. Det vil også spare drivstoff. 

- Det som gjør båten unik, er den planende effekten. Da får vi bedre drivstofføkonomi per volum frakta avfall, sier Høgset. 

zoomProsjektleder Rolf-Ørjan Høgset i en av båtene de allerede har i drift. Denne er mindre enn nybåten. 
Prosjektleder Rolf-Ørjan Høgset i en av båtene de allerede har i drift. Denne er mindre enn nybåten. 

1000 tonn søppel i 2020

In the same boat er en frivillig forening som ble startet i 2017 med mål om å rydde mest mulig søppel langs norskekysten for lavest mulig pris.

De første tre årene ryddet de mer enn 350 tonn søppel fra Oslo til Kirkenes, 220 av dem i fjor.

- Vi er nå inne i det fjerde fulle driftsåret. I dag er vi vel Norges største aktør, og i 2020 har vi rigga oss for å rydde 1000 tonn søppel.

Åtte båter til sammen

Dette blir foreningens fjerde båt, og i løpet av året vil de være oppe i åtte båter totalt. Det vanlige er at de reiser ut med en seilbåt der de frivillige bor under arbeidet. Og så har de en arbeidsbåt som tar rydderne ut til strendene.

- Vi regner med å finne 100.000 tråler og snurrevad de neste fem årene. Bare det er et stort volum. Mange dyr vil sette seg fast i dem, og det genererer mye mikroplast, sier Høgset. 

Det mest foreningen finner er deler av bruk og ikke hel bruk. De definerer det som trål og snurrevad om de finner mer enn fire ganger fire meter. Det som er mindre regnes som taukapp. Overslaget på 100.000 er gjort basert på funnene på oppsamlingspunkt de har besøkt og skal besøke. 

zoomBåten skal utstyres med brannslokkingsutstyr, så den gjøres tilgjengelig for Sivilforsvaret og brannvesenet om det skulle trengs.
Båten skal utstyres med brannslokkingsutstyr, så den gjøres tilgjengelig for Sivilforsvaret og brannvesenet om det skulle trengs.

Ingen el-teknologi

Foreningen har også brukt seilbåter i selve ryddearbeidet. 

- Det er ekstremt grønt, kan man si. Vi brukte bare en kvart dieseltank på seilbåten i 2019, men du får ikke fraktet avfall raskt nok. Du bruker for mye tid og får høye personalkostnader. Hvis volum er målet, må du ha en arbeidsbåt, sier Høgset. 

- Hvorfor ikke gå for el-båt?

- I dag finnes det ingen elbåtteknologi som kan løse vårt behov. Hvis vi for eksempel skal hente et lass med søppel over 20 nautiske mil, kan det hende vi må stå en hel uke på lading for å få nok strøm til å gjøre jobben.

De skulle gjerne gått på biodiesel. 

- Men utenbords dieselmotorer gir ikke den samme brutale kraften som bensinmotorer gjør. 

2 millioner

De har holdt på med båtprosjektet i tre år, og investerer 2 millioner kroner i den. 

- Mange er med å spleiser av givere, vi får støtte, og så har vi en hjelpsom bank som har gitt oss lån på spesielle vilkår, sier Høgset. 

Den frivillige foreningen har naturlig nok ikke mye penger på bok, så banken reduserte blant annet kravet om egenkapital. 

( VILKÅR )
 
Del saken