Mange journalistene mener fiskeri og havbruk er komplekse fagfelt, som krever erfaring og spesialisert innsikt. Illustrasjonsfoto: Ingun A. Mæhlum
Mange journalistene mener fiskeri og havbruk er komplekse fagfelt, som krever erfaring og spesialisert innsikt. Illustrasjonsfoto: Ingun A. Mæhlum
Mange journalistene mener fiskeri og havbruk er komplekse fagfelt, som krever erfaring og spesialisert innsikt. Illustrasjonsfoto: Ingun A. Mæhlum

Sjømatnæringen må bli mer synlig

Med bedre kommunikasjon kan vi bygge omdømme, nå forbrukerne, og få gjennomslag i politikken der beslutningene tas.

Sjømatnæringen må bli bedre til å nå ut med historiene om hvem vi er og hvordan næringen skaper verdier.

Mer storytelling

NCE Blue Legasea og GCE Blue Maritime arrangerte nettopp klyngesamlingen Blå skaperkraft, hvor en av innlederne var administrerende direktør Tommy Torvanger i Nergård gruppen. I hans innlegg etterlyste han mer «storytelling» i sjømatnæringen. Når Nergård gruppen henvender seg til politikerne for å diskutere viktige rammebetingelser for fiskerinæringen, må de ofte gjenfortelle historiene om hvem de er.

Sjømatnæringen må dessverre legge noe av skylden på seg selv, ifølge Torvanger. Mange politikerne kjenner lite til næringen og næringen har ikke gjort jobben med å fortelle hvem vi er. Konsekvensen av å ikke være synlige, og at politikerne har manglende kunnskaper om næringen, er at vi ikke blir inkludert eller forespurt når viktige beslutninger skal tas. 

Wenche Uksnøy

  • Wenche Uksnøy er klyngeleder for Blue Legasea, som nylig har rykket opp til nasjonal klyngestatus, NCE.
  • Hun har sin bakgrunn fra salg og markedsføringsroller i ulike typer prosessindustri, de siste ti årene innen biomarin ingrediensindustri. 
  • Næringsklyngen NCE Blue Legasea samler ressurser, erfaring og kunnskap fra alle deler av den marine verdikjeden, i tett samspill med maritim sektor.

Komplekse fagfelt krever innsikt

Problemstillingen dukket også opp under en paneldebatt med redaktører og journalister under Torskefiskkonferansen i høst. Temaet var hvorfor sjømatnæringen er for lite synlig i media utenfor fiskeripressen, på godt og vondt.

Svaret fra flere av journalistene var rett og slett at fiskeri og havbruk er komplekse fagfelt, som krever erfaring og spesialisert innsikt, og opererer med krevende faguttrykk. Resultatet kan derfor være at færre journalister tar initiativet til å lage saker om fiskeri og havbruk, med det resultatet at sjømatnæringen blir mindre synlig enn andre.

Kvalitet og bærekraft 

Bedre synlighet og mer kommunikasjon vil også kunne øke verdiskapningen på sjømatproduktene. Der er mange aktører i norsk fiskerinæring som ikke selger direkte til konsument, og som av ulike grunner overlater videreforedling og markedsføring til andre ledd i verdikjeden. 

I markedsføring snakkes det om «Think B2C-Act B2B». Kort sagt betyr dette at også produksjonsbedrifter som ikke selger direkte til forbruker må skjønne sluttbrukernes tankesett og preferanser for å utvikle produkter som treffer målgruppen. Her har vi muligens et forbedringspotensiale? Kan norske fiskeproduserende aktører til havs og på land gjøre mer for å skape interesse for norsk bearbeidet fisk?

Med fokus på forbrukerne

En viktig målgruppe å nå er den unge generasjonen, som spiser mindre sjømat enn før. Under konferansen Ombordfryst fortalte Webjørn Barstad fra Lerøy om deres suksessoppskrift; kvalitet og bærekraft med fokus på forbrukerne.

Bærekraftstrenden er nå så sterk at de viktigste kundene i sjømatnæringen vil foretrekke å arbeide med de leverandørene som har sterkest fokus på kvalitet og bærekraft.

Når Lerøy selger produktene sine ser de derfor for seg «The New Seafood Generation», unge mennesker som ønsker mat som er lettvint, trendy, bærekraftig og sunn. Visuelt har de derfor gått bort fra å bruke tradisjonelle fiske- og båtbilder. De viser heller frem historier om opplevelser, som å dele et fiskemåltid med venner og familie. Med en slik type historiefortelling får de flere unge til å kjøpe produktene, og betalingsvilligheten viser seg å være bedre.

Bygge på det autentiske

Et annet eksempel på god historiefortelling i tidsriktige kanaler er rederiet Hermes. For å bygge omdømme og nå flere av de unge forbrukerne, bruker de aktivt sosiale medier til å vise hverdagen til fiskerne om bord på båtene. 

«Vår målsetning er å være en åpen organisasjon med fullt innsyn. Det betyr blant annet at vi vil at alle skal kunne følge våre produkter hele veien - fra de tas opp av havet, til de er forbrukerne i hende.» sier de på nettsidene sine. 

Vi ser nå flere rederier gjøre det samme, og det blir lagt merke til når linefisker Tonje Dyb fra Loran i serien «Sølvrushet», delte glimt fra livet om bord på en ekte og troverdig måte. Mange aktører er altså godt i gang, og vi oppfordrer til mer. I god norsk tradisjon kan vi bygge på det autentiske, på sporbar opprinnelse og med fagfolk til havs og på land som med stolthet leverer kvalitet.

Bli inkludert 

Konsekvensene av å ikke være synlige nok i media, for forbrukerne og i politikken er mange: Vi går glipp av verdioptimalisering, vi klarer ikke å differensiere produktene eller bedriften vår, og vi oppnår lavere pris for råstoffene våre.

Når beslutningene som berører næringen skal tas i politikken blir vi ikke inkludert, fordi politikerne ikke vet nok om næringen. Flere må derfor være med på å finne og løfte frem historiene om våre fantastiske sjømatprodukter og bedrifter. 

NCE Blue Legasea vil i 2020 ha sterkere fokus på nettopp dette temaet. Med status som Norwegian Centre of Expertise har vi fått mulighet til å hjelpe næringen til ny vekst, og økt synlighet er et av verktøyene.

Les tidligere kommentarer fra Wenche Uksnøy:

( VILKÅR )
 
Del saken