«Atlantic» er med sine 64x14 meter størst i autolineflåten inntil videre.Arkivfoto: Einar Lindbæk
«Atlantic» er med sine 64x14 meter størst i autolineflåten inntil videre.Arkivfoto: Einar Lindbæk
«Atlantic» er med sine 64x14 meter størst i autolineflåten inntil videre.Arkivfoto: Einar Lindbæk

Nye «Atlantic» sparer drivstoff og letter arbeidet

Nye «Atlantic» regner med å bruke 40.000-50.000 liter mindre drivstoff enn på gamlebåten når batteriene nå er blitt en del av fremdriften.

- I sum er det snakk om 250.000 kroner i året å spare på drivstoff med delvis batteridrift. Det er en besparelse av både penger og miljø, sier reder Kjell-Gunnar Hoddevik når «Atlantic» blir første havfiskefartøy med batteridrift i tillegg til dieselmekanisk og dieselelektrisk fremdrift.

Tre kilder til fremdrift

Den tredelte fremdriften handler om å effektivisere fremdriften med å kunne velge fremdriftsmodi etter behov. Dieselmekanisk og dieselektrisk skal være drivkraften når det er gunstig å velge det. Batteridrift er for å supplere, ta «peak shaving», som det heter på fagspråket.

Det er på plass frekvensomformere for å justere belastningen etter behov. Fuellogging og trender skal hjelpe til med valg av fremdriftsmodus.

zoomSIKKER DRIFT: «Atlantic» har tre kilder til fremdrift og motorkraften er på 1950 HK.
SIKKER DRIFT: «Atlantic» har tre kilder til fremdrift og motorkraften er på 1950 HK.

Utvikling med ny effektivitet

Hoddevik forklarer utviklingen som har skjedd:

- Konvensjonelle linefartøy ble frem til rundt 2000 tallet bygd med en hovedmotor til fremdrift og hjelpemotorer til strømproduksjon. Det betydde at de måtte kjøre med to motorer i gang hele tiden, noe som var ugunstig for forbruk av drivstoff.

- Akselgeneratoren kom inn som en løsning på det ved at hovedmotoren da kunne både stå for fremdrift og strømproduksjon. En ulempe med det var at den måtte gå på konstant (fullt) turtall for å levere strøm på 60Hz til forbrukerne om bord.

- Det er heller ikke gunstig med hensyn til fuel forbruk og man opplevde ofte at båten manglet kraft på «toppen» siden skjæringen på propellen må reduseres når motoren belastes av akselgeneratoren.

- Senere kom diesel elektriske anlegg inn som ett alternativ. Da har man to eller flere generatorer som kun produserer strøm, mens en elektro motor driver propellen via ett gear. Man har da fordelen med å kunne dimensjonere generatorene ut i fra beregnet kraftbehov og starte opp flere generatorer etter hvert som kraftbehovet økte. Problemet med det er naturligvis at man igjen må kjøre to eller flere motorer når man trenger mye kraft. I tillegg så vil det være ett visst tap i det elektriske anlegget gjennom generatorer, frekvensomformere og elektromotor. Det er derfor lite lønnsomt å ta ut mye kraft på denne måten.

Gevinsten ligger i kombinasjonen

- Fremdriftsmetoden som nye Atlantic skal ha er en kombinasjon av de systemene nevnt over. Man har da en stor hovedmotor som kan levere mye kraft direkte til gir og propell uten mye tap. Den mest effektive måten å drive propellen rundt på. Hovedmotoren har også en akselgenerator som produserer strøm, slik at man ikke behøver å kjøre flere motorer. Dette fremdrifts systemet har også en frekvensomformer som fungerer både som clean power unit, PTI og boost. Det betyr at selv om man kjører med akselgenerator, så kan turtallet på motoren reduseres hvis kraftbehovet er i det lavere sjiktet, men likevel kan man levere strøm på 60Hz til tavlen gjennom frekvensomformeren, forklarer Hoddevik.

- Batteri systemet kommer inn som ett fint supplement til det allerede fleksible systemet som er planlagt om bord. Som kraftreserve i PTI modus vil batteriet sikre ekstra kraft dersom man må gjøre en nød manøvrering, oppbakking eller lignende. Å starte en generator går ikke fort nok i denne sammenheng, men batteriet kan levere på sekundet når det trengs.

Vi har hatt fokus på kvalitet, sikkerhet og nyvinnende teknologi.

Kjell-Gunnar Hoddevik, «Atlantic».

I energidelen er det også pluss for nedsenkbar azimuth og hekktruster for å manøvrere mer effektivt. Overskuddsvarme skal brukes til vannproduksjon og oppvarming generelt og til varmbåren gulvvarme i alle fellesareal og på broa. Det er to step gir for å redusere null pitch tap. Energi skal også hentes fra egen avfallsforbrenning.

zoomKontrollrommet på «Atlantic»
Kontrollrommet på «Atlantic»

Hoddevik synes det er kommet mye nytt og godt ut på energisiden for den nye autoline- og snurrevadbåten.

- Vi har hatt fokus på kvalitet, sikkerhet og nyvinnende teknologi. Da har det vært et plusså ha en nytenkende designer som Kjetil Nyvoll, som både tenker kreativt og er dristig og oppofrende i sitt arbeid, sier rederen.

Bort med tunge løft

Hoddevik sier rederiet har plukket av det beste i teknologiske nyvinninger på nybåten.

Fakta: «Atlantic»

  • Rederi: Atlantic Longline AS, Ålesund
  • Mål: 64x14 meter
  • Redskap: Autoline og snurrevad
  • Bruttotonnasje: 2916 tonn
  • Motor: 1950 HK 
  • Fremdrift: Diesel / dieselelektrisk / batteri

Første autolinebåten med snurrevaddrift legger opp til fangstbegrensning i snurrevadfisket for å opprettholde den høye kvaliteten på fisken som autolineflåten spesielt er kjent for.

Det blir vacumlasting og elektrobedøving som også skal være plussfaktorer i opprettholdelse av kvaliteten på fisken til markedet.

Mannskapet får en ny båt hvor de tunge løft er borte. Automatisk pakking, merking, filetfrysning i V16 HG-frysere, robotisert palletering og lasthotell letter det fysiske arbeidet for mannskapet. Dette er allerede kjente teknologiske løsninger på slike fiskebåter.

zoomKontrollrommet på «Atlantic»
Kontrollrommet på «Atlantic»
zoomSIKKER DRIFT: «Atlantic» har tre kilder til fremdrift og motorkraften er på 1950 HK.
SIKKER DRIFT: «Atlantic» har tre kilder til fremdrift og motorkraften er på 1950 HK.
zoomPlatefrysere.
Platefrysere.
zoomFABRIKKEN: Automatisert. Ingen tunge løft for mannskapet lengre.
FABRIKKEN: Automatisert. Ingen tunge løft for mannskapet lengre.
zoomSnurrevaddrift
Snurrevaddrift
zoomSnurrevaddrift
Snurrevaddrift
zoomDet er fortsatt behov for arbeidshansker på «Atlantic» selv om mange tunge arbeidsløft er borte.
Det er fortsatt behov for arbeidshansker på «Atlantic» selv om mange tunge arbeidsløft er borte.
( VILKÅR )
 
Del saken