FEMDOBLET: I Nordsjøen har ikke fiskerne hatt store nok kvoter til å ta unna veksten i lysingbestanden, som har femdoblet seg de siste 15 år.Foto: Arve Lynghammar
FEMDOBLET: I Nordsjøen har ikke fiskerne hatt store nok kvoter til å ta unna veksten i lysingbestanden, som har femdoblet seg de siste 15 år.Foto: Arve Lynghammar
FEMDOBLET: I Nordsjøen har ikke fiskerne hatt store nok kvoter til å ta unna veksten i lysingbestanden, som har femdoblet seg de siste 15 år.Foto: Arve Lynghammar

Marine arter trekker nordover. Det kan endre politikk og økonomi

Sild, rødspette, lysing, tunge, og ikke minst makrell har endret utbredelse som følge av klimaendringer.

- At fisk som før holdt til varmere havområder i sør, trekker nordover, er ikke en nyhet, sier Marie-Anne Blanchet til Tekfisk.

Blanchet er postdoktor i økologi ved Universitetet i Tromsø. Hun sikter til at fiskens bestandsutbredelse er et velkjent fenomen.

Det som er nytt er derimot omfanget og graden av vandringen. Det kan endre både økonomi og politikk.

Fem arter på flyttefot

I en nypublisert studie i journalen Ecography, dokumenterer en gruppe på 12 forskere hvordan både klima og fiskeripolitikk påvirker måten fiskebestanden har forflyttet seg de siste 30 år.

Forskerne har tatt for seg 73 bestander og 19 arter, og fant at fem av disse hadde forflyttet seg vesentlig fra referanseområdene. 

Forskningen er utført av de europeiske prosjektene Climefish og Ceres, begge med støtte fra det europeiske forskningsfondet. Forskergruppene ledes av det Internasjonale rådet for havforskning (ICES) og Universitetet i Aberdeen.

zoomMarie-Anne Blanchet er postdoktor i økologi ved Universitetet i Tromsø. 
Marie-Anne Blanchet er postdoktor i økologi ved Universitetet i Tromsø. 

Kvotenøklene kan måtte reforhandles

Kyststatene har forhandlet seg frem til fordelingsnøkler for de økonomiske sonene med utgangspunkt i hvordan bestandene historisk fra forflyttet seg. Nå stemmer ikke utgangspunktet med virkeligheten.

Konsekvensene for ressursforvaltningen derfor bli store.

- Vi sier ikke at fordelingen av kvotene må endres, understreker Blanchet. 

Hun tror at endret bestandsutbredelse kan føre til av kvotenøklene må reforhandles for å ta høyde for dette.

Mens lysing har trukket nordover, har for eksempel torskebestanden i Nordsjøen gått ned. Også varmekjær tunge og ansjos har kommet fra sør og opp i Nordsjøen og det Baltiske hav.

zoomI en nypublisert studie i journalen Ecography dokumenterer en gruppe på 12 forskere hvordan både klima og fiskeripolitikk påvirker måten fiskebestanden har forflyttet seg de siste 30 år.
I en nypublisert studie i journalen Ecography dokumenterer en gruppe på 12 forskere hvordan både klima og fiskeripolitikk påvirker måten fiskebestanden har forflyttet seg de siste 30 år.

Relativ stabilitet

Nasjonale fiskekvoter baserer seg på en fast inndeling av totalkvotene. Dette tar utgangspunkt i hvor og hva de ulike landenes flåter fangstet på 70-tallet. I EU kalles dette «relativ stabilitet».

Forandringer i utbredelsen av bestandene har gitt mulige avvik mellom de faste fordelingsnøklene, og den reelle situasjon i dag.

Både klima og politikk påvirker

Blanchet vil ikke gi klimaendringer all skyld i at artene forandrer adferd. Også forvaltningsgrep som reduksjonen i overfiske kan vise seg å spille inn på dagens bestandsvandring. 

- Bedre fiskeriforvaltning gjør at enkelte fiskearter øker i antall, forteller Blanchet til Tekfisk.

Makrellstammen har doblet seg de siste 15 år, og trekker lenger nord. 

I Nordsjøen har ikke fiskerne hatt store nok kvoter til å ta unna veksten i lysingbestanden, som har femdoblet seg i samme periode. Inntil ganske nylig hadde EU utkastpåbud i den felles fiskeripolitikken, noe som gjorde at den britiske flåten hadde et omfattende utkast av denne fisken.

zoomUenigheten rundt makrellens utbredelse har vist seg langvarig. 
Uenigheten rundt makrellens utbredelse har vist seg langvarig. 

Makrellkrigen

Makrellens vandring fikk storpolitiske overtoner i 2010, da den såkalte «makrellkrigen» raste mellom EU, Norge, Island og Færøyene. Makrellen endret vandringsmønster og gytemønster, og vandret i stort omfang inn i islandsk og færøysk sone. 

Dette førte til en langvarig konflikt med Norge og EU på den ene siden, og Færøyene og Island på den andre.

Avtale om totalkvoten

- Endringer i fiskens bestandsutbredelse gir følger for fiskeriene, med både økonomiske og politiske konsekvenser, sier Blanchet i en pressemelding i forbindelse med publiseringen av rapporten.

EU, Norge og Færøyene har hatt en avtale om makrell siden 2014. I år er både Island, Grønland, Russland, EU, Norge og Færøyene enige om en total kvote.

Bare EU, Norge og Færøyene er også enige i hvordan denne kvoten skal fordeles.

Mange arter sprer seg

Blanchet understreker at forskerne ikke har godt nok tallgrunnlag til å kunne mene noe om økningen i endret utbredelse eventuelt vil skyte fart.

- Vi ser at der er endringer, og at bestandene trekker mot nord, sier hun.

Ikke bare fisk, men også andre marine arter sprer seg med både varmere vann, mindre is og endringer i næringskjeden.

( VILKÅR )
 
Del saken