Philip James fra Nofima koordinerer AquaVitae, et EU-finansiert akvakulturprosjekt. Her holder han frem et eksempel på makroalger i Tromsø, der prosjektet starter opp tirsdag denne uken.FOTO: EMIL BREMNES, NOFIMA
Philip James fra Nofima koordinerer AquaVitae, et EU-finansiert akvakulturprosjekt. Her holder han frem et eksempel på makroalger i Tromsø, der prosjektet starter opp tirsdag denne uken.FOTO: EMIL BREMNES, NOFIMA
Philip James fra Nofima koordinerer AquaVitae, et EU-finansiert akvakulturprosjekt. Her holder han frem et eksempel på makroalger i Tromsø, der prosjektet starter opp tirsdag denne uken.FOTO: EMIL BREMNES, NOFIMA

Nå vil forskerne ha bifangst i havbruksnæringen. Det kan redde verden.

EU legger til rette for at oppdrett av nye arter kan bli suksess. Nofima står bak roret i et stort prosjekt som kan få store ringvirkninger for både ny og eksisterende oppdrettsnæring i Norge.

Seniorforsker Philip James i Nofima har nettopp vært i Glasgow, og mener det er et markedspotensial for annerledes sjømat med annerledes smak.

- Lenger ned i Europa er de kommet lenger på slikt. Norge henger bare litt etter, forsikrer James.

Norsk-ledet EU-prosjekt

Øverst i næringskjeden i det fireårige EU-prosjektet Aquavitae, finner vi altså Philip James. Han er prosjektleder og koordinerer alt og alle.

Aquavitae, som er latin for «livets vann» og ikke henspiller på den nordiske nasjonaldrikken, samler 36 partnere på tvers av kloden. Ikke bare 70 forskere, men også kommersielle aktører bidrar til forskning og utvikling.

Uvanlige arter skal på middagsbordet

Under Aquavita-paraplyen skal det legges til rette for at et stadig økende globalt mat- og fôrbehov kan dekkes gjennom oppdrett av nye og uvanlige arter. 

- Potensialet er enormt! sier James til Tekfisk.

Optimalisering av eksisterende oppdrett er også et eget studie. I tillegg til forskning på arter som sjøpølse, blåskjell, østers, makroalger og kråkebolle, skal både produksjon og markedsmuligheter under lupen.

Bærekraftig oppdrett

Forskningsrapporter har de siste årene konkludert med at blandet havbruk ikke bare kan bli effektivt, men også gi minimalt miljøavtrykk. Bærekraft er et viktig stikkord for det store forskningsprosjektet til 80 millioner som EU har satt Nofima til å lede

zoomSjøpølse er én av artene som EU-prosjektet håper å gjøre markedsklar.
Sjøpølse er én av artene som EU-prosjektet håper å gjøre markedsklar.

I Norge er det Nofima, Universitetet i Tromsø, Norce og Bellona som er partnere. Tre norske bedrifter er del av studien bare for kråkeboller.

Mange arter i samme merd

IMTA-anlegg, eller anlegg for «integrert multitrofisk akvakultur», betyr at man lar arter lavere ned på næringskjeden leve av avfallsstoffene fra fisken i merden.

Et slikt system vil kunne gi øket produksjon, og en rekke miljøfordeler. Alger som naturlig lever på avfall fra fisk, vil kunne videreforedles til både mat og fôr.

Lavtrofiske arter som alger, tang og tare kan også bli svært nyttig «bifangst» i oppdrettsnæringen.

- Vi forsker blant annet på hvordan oppdrett av mange arter kan balansere hverandre, og gi et nøytralt klimaavtrykk, sier James.

Tre studier som skal utvikles videre

- Vi har holdt på et halvt år, og har til sammen elleve eksempelstudier, forteller Petter Olsen, seniorforsker i Nofima til Tekfisk.

Han leder et delprosjekt på sensorteknologi, som omfatter tre av studiene. Det er i hovedsak mykvare som skal utvikles for nyere teknologi, fra ulike samarbeidspartnere.

3D, statistikk og maskinlæring

Danmarks tekniske universitet (DTU) har utviklet et 3D-kamera. Utviklingen av kameraet var opprinnelig del et annet EU-finansiert prosjekt, og man skal nå se på om det kan brukes til beregning av biomasse. Det skal utvikles programvare spesielt for dette formålet.

Tilsvarende skal programvare utvikles for norske Norce sin sensorintegrerings-prototyp. Statistikk og maskinlæring er stikkord i en løsning som skal tolke signaler og data fra ulike kilder. I Spania har selskapet Biolan har utviklet en sensor som skal registrere svovelinnhold i vann.

- Dette er viktig for blant annet rekeoppdrett, forteller Olsen.

Norge er svært godt egnet

- Vi er én åttendedel inn i prosjektet, forteller Philip James til Tekfisk.

Norge er i en perfekt posisjon for slik forskning, mener James. Han trekker frem både forskningskultur, og hvor langt akvakultur er kommet langs kysten vår.

Videre forskning på skalldyr og eksisterende skjelldyrking er også en del av Aquavitae. Noe av det som skal undersøkes, handler om matsikkerhet. James forteller at mens skjell samler giftstoffer, gjør for eksempel ikke kråkeboller det.

zoomBlåskjell er blant sjømatkandidatene Aquavita-prosjektet har under lupen. 
Blåskjell er blant sjømatkandidatene Aquavita-prosjektet har under lupen. 

Prosjektet knyttet for første gang bånd til Brasil

Prosjektet hadde kick-off i Tromsø i juni 2019, og i april skal det første møtet holdes i Brasil, der mye av forskningen finner sted.

- Dette er det første EU-prosjektet som også knytter bånd til Brasil, forteller James engasjert. 

Fellesnevneren er Atlanterhavet, som strekkes seg fra spissen av Svalbard i nord, til spissen av Sør-Amerika syd.

Foruten europeiske stater med kystlinje omfatter Aquavitae også USA og Canada gjennom Galway-avtalen, samt Sør-Afrika og Brasil gjennom Belém-avtalen. Dette er avtaler som sikrer flyt av informasjon mellom ulike forskningsmiljø.

Mye penger, men .

- 80 millioner kroner kan virke som mye penger, sier James.

Han ber oss imidlertid ta regnestykket med 36 partnere over fire kontinenter, og over fire år.

- Det vil alltid være for lite penger til et så banebrytende forskningsprosjekt, ler han.

( VILKÅR )
 
Del saken