Filet av makrell på vei inn i båndfryser i den automatiserte filetlinja til Pelagia i Selje.Foto: Asbjørn Bøstrand/Pelagia
Filet av makrell på vei inn i båndfryser i den automatiserte filetlinja til Pelagia i Selje.Foto: Asbjørn Bøstrand/Pelagia
Filet av makrell på vei inn i båndfryser i den automatiserte filetlinja til Pelagia i Selje.Foto: Asbjørn Bøstrand/Pelagia

Den store jobben er gjort for å løfte norsk makrellindustri, men det vanskeligste mangler

100 millioner kroner og 39 prosjekter har gitt flere svar og noen spørsmål om hvordan mer av makrellen skal fileteres i Norge.

Bedriftene i pelagisk industri konkurrerer som i all annen fiskeindustri om det samme råstoffet og de samme kundene. De kniver om den samme arbeidskraften og lager akkurat det samme produktet til samme marked.

Likevel bestemte de seg for å slå kreftene sammen for fem år siden i forsknings- og utviklingsprosjektet Pelagisk løft.

- Dette er den største enkeltsatsingen i bransjen på veldig lang tid, sier fagsjef Lars Lovund i FHF. 

Mye er gjort

Siden 2015 er det satt i gang 39 prosjekter. 28 av dem er avsluttet eller står som «ferdig faglig». 11 av prosjektene pågår fremdeles, og i 2020 skal det komme enda flere utlysninger.

FHF har brukt nesten alle midler som er satt av til pelagisk næring til løftet i perioden. 

Løftet er delt inn i tre faser: 

  • Produksjon av makrellfilet
  • Gjøre om restråstoffet til olje
  • Gjøre om restråstoffet til mel. 

Pelagisk løft

  • Pelagisk løft er et spleiselag og samarbeid mellom de pelagiske industribedriftene i Norge, FHF og forskningsinstitusjoner.
  • Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har også bidratt.
  • Målet er å få til en lønnsom og bærekraftig produksjon av makrellfilet i Norge.
  • En overordnet målsetning er at minimum 25 prosent av makrellen skal fileteres i Norge innen 2025. 

Den vanskelige sluttspurten

Bare tre-fire prosent av makrellen norske fiskere lander bearbeides i Norge. Målet er at dette skal økes til 25 prosent innen 2025. 

Så langt har de i Pelagisk løft blant annet utviklet gode frysemetoder, automatisk filetering, effektivisering av linje, ulike metoder for å unngå «bananfisk» og forsket på kvaliteten på makrellolje

- De aller fleste problemene er løst. Nesten hver dag kommer vi nærmere en storstilt industriell satsing, sier Arnt-Ove B. Kolås. 

Han er teknisk sjef i Pelagia og har vært tett på Pelagisk løft

- Gjennom satsingen med FHF har vi fått verdifull informasjon om hvordan vi skal håndtere dette selv. Samtidig ligger vi et stykke unna målsetningen om 25 prosent bearbeiding i Norge. 

zoomPelagias nye HC-fabrikk i Måløy gjør at hele makrellen kan brukes til menneskemat og fôr til kjæledyr. 
Pelagias nye HC-fabrikk i Måløy gjør at hele makrellen kan brukes til menneskemat og fôr til kjæledyr. 

De siste prosentene

For automatiserte filetproduksjonen i Norge er nå 85 prosent på plass, beregner fagsjef Lars Lovund i FHF.

- De siste 15 vanskelige prosentene står igjen, sier han til Tekfisk.

Det innebærer først og fremst to viktige nøtter som må knekkes: Mest mulig automatisk fjerning av tykkfiskbeinet på makrellen og automatisert etterrensing av filetene.

- Dette er viktig for hele næringen for å beholde råstoffet i Norge, sier Lovund.

Automatisering er nødvendig

Foreløpig må mange hender være i sving for å skrape bort rester og rense fileten for å få den fin. Dette blir for kostnadskrevende i Norge, så målet er å få gjort etterrensingen mest mulig automatisk. FHF har lyst ut inntil 4,5 millioner kroner til et prosjekt for dette.

- Ut fra filetmaskinen kommer noen fileter som er helt ok. De går videre til innfrysing. Men noen må ettertrimmes, slogrester må bort eller de er feil kuttet, sier Lovund.

Et prosjekt er allerede i gang for å kunne automatisk skille de lytefrie filetene fra dem som må til etterrensing. For fjerning av tykkfiskbein er to prosjekter i gang. 

zoomMøreforsking har dokumentert at lakefrysing nærmest eliminerer utfordringen knyttet til bananfisk, altså makrell som bøyer seg. 
Møreforsking har dokumentert at lakefrysing nærmest eliminerer utfordringen knyttet til bananfisk, altså makrell som bøyer seg. 

Vil bli mer filetering

- Har bearbeidingen i Norge økt med Pelagisk løft?

- Den har økt litt, men volumet er fortsatt begrenset, sier Lovund, som ikke har tilgjengelige tall.

- Når dere målet om 25 prosent?

- Man er kommet godt i gang. Det er etablert en helintegrert linje for både filetering og restråstoff. Mange selskaper sitter langt ute på stolen for å starte opp.

Fagsjefen tror det gradvis vil bli mer og mer filetering av makrell i Norge.

- Om man knekker koden med pinbone og automatisk trimming, har du kvittet deg med mange variable kostnader. Det gjør at industrien i større grad kan konkurrere med lavkostland i Asia. Det er flaskehalsen.

Automatisk filetering

En av de viktige tingene som er kommet ut av prosjektet for Pelagia er en helautomatisert fileteringslinje. En pilotlinje er på plass i anlegget deres i Selje der de har to filetmaskiner med automatisk innmating. 

- Vi er nær å vite hvordan det store anlegget skal se ut, sier Kolås. 

Når teknologien er på plass, vil Pelagia bygge en ny fabrikk for filetering. Når denne kan være på plass, er ennå uklart. 

I fjor åpnet de en ny fabrikk i Måløy, som gjør at de kan utnytte hele makrellen til menneskemat. Der håndteres restråstoffet fra makrellen som fileteres på Selje. 

zoomArnt-Ove B. Kolås, teknisk sjef i Pelagia.
Arnt-Ove B. Kolås, teknisk sjef i Pelagia.

Strammer seg til

Salgssjef Harald Sperre i Nils Sperre har også vært godt orientert om hva som har vært gjort på Pelagisk løft. 

- Jeg synes det har vært jobba ganske intenst for å få bedre løsninger for næringen som vi absolutt må klare å gjennomføre, sier Sperre til Tekfisk.

Han mener det strammer seg til på alle markedene for makrell, og at kravene fra kundene blir større og større.

Sperre trekker frem den norske fordelen med å produsere filet fra fersk råstoff. 

- Det er klart det har mye å si for kvaliteten og smaken. Sånn sett har vi en fordel, og det må vi utnytte. 

zoomHarald Sperre, salgssjef i Nils Sperre.
Harald Sperre, salgssjef i Nils Sperre.

- Har sin begrensning

Han mener imidlertid at Nils Sperre ikke har fått så mye ut av Pelagisk løft så langt. 

- Næringen har en litt gammelmodig tankegang med at vi er oss selv nærmest. Mange forsker på sitt, og så blir det litt halvløsninger, synes jeg. Det er en grunn til at selskapene er med, og det er å få brukt informasjonen inn i egne bedrifter og utvikle det videre der. Jeg skal ikke være for negativ, men det har sin begrensning.

Samtidig mener han det er viktig og bra å få inn støtte og midler til å forske på pelagisk næringen.

- Men det må tunes inn på individuelle krav de forskjellige bedriftene har. Det er ikke alltid enkelt å diskutere i et fora som Pelagisk løft med konkurrenter samlet.

Vil konkurrere mot utlandet

Pelagia er den største aktøren, og Arnt-Ove B. Kolås innrømmer at de kan bli flinkere til å dele kunnskap og informasjon med konkurrentene. 

- For Pelagia er det uttalt at vi ønsker at industrien i Norge skal stå sammen om dette. At utfordringene vi har igjen skal løses i samarbeid med konkurrentene så vi står mye sterkere mot utlandet, sier han. 

- Er det kanskje lett å si for dere som er så store?

- Det kan nok være. Men på fagmøtet i FHF i januar, ble det uttalt at vi ønsker å samarbeide mer, svarer Kolås og understreker at det er lavkostlandene i Asia de ønsker å konkurrere mot. 

Her kan du høre podkast med Kolås om hvordan Pelagia vil hente hjem makrellproduksjonen: 

Åpne resultater

Lars Lovund i FHF sier at deres rolle i Pelagisk løft er å fremskaffe ny kunnskap og teknologi for at hver enkelt bedrift får best mulig grunnlag for egne beslutninger. 

- Harald Sperre har helt rett i at det foregår mye innovasjon i hver enkelt bedrift hver eneste dag, både store og små ting, sier han og understreker at resultater fra prosjektene deres er helt åpne for alle. 

I januar ble resultatene fra de viktigste prosjektene lagt frem for bedriftene. Lovund mener at Pelagia, som har vært en tung aktør i løftet, har informert godt om hva de har gjort og hva slags resultater de har oppnådd. 

- Vi opplever at pelagisk industri for tiden samarbeide forbilledlig godt om innovasjon og felles FOU-utfordringer. 

En vanskelig sak

Makrellen er spesiell på mange måter. Den er bløtere i kjøttet enn for eksempel torsk eller laks. Det gjør at den må behandles forsiktig. I og med at det er en svært feit fisk, blir den fort utsatt for oksidasjon. Dette er fettet som reagerer med oksygen og gir en harsk smak på fisken om den ikke håndteres riktig. 

Makrellen er også en liten fisk sammenlignet med torsk og laks. 

- Når du både skal håndtere den skånsomt, ta hensyn til oksidasjon og ha en lønnsom produksjon, må du gjøre ting riktig, sier Lovund i FHF.

100 millioner

Det er ikke satt noen sluttdato for løftet, men i et møte i begynnelsen av januar ble industrien og faggruppen i FHF enige om å fortsette å bruke penger på å utvikle makrellindustrien. 

FHF har brukt omtrent 50 millioner kroner på Pelagisk løft. Næringen, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har bidratt med det samme. 

- Hele satsingen er på cirka 100 millioner, sier Lovund. 

Hvor mye mer FHF vil bruke på løftet, er ennå ikke bestemt. 

( VILKÅR )
 
Del saken