MERVERDI: Nofima har gående et forskningsprosjekt hvor de ser på muligheter for å få et mer verdifullt produkt av laksen. Her er smaksprøver av Salma matstreif19.Foto: Anders Furuset
MERVERDI: Nofima har gående et forskningsprosjekt hvor de ser på muligheter for å få et mer verdifullt produkt av laksen. Her er smaksprøver av Salma matstreif19.Foto: Anders Furuset
MERVERDI: Nofima har gående et forskningsprosjekt hvor de ser på muligheter for å få et mer verdifullt produkt av laksen. Her er smaksprøver av Salma matstreif19.Foto: Anders Furuset

Forsker på hvordan laksen kan gjøres mer unik

Norsk oppdrettslaks er et suksessprodukt uten like. Med tusenvis av skapte arbeidsplasser langs kysten, og med en eksportverdi som er dobbelt så stor som all annen norsk fisk til sammen.

Men kunne flere unike produkter gjort verdien vært enda større?

Vi kjenner alle til Salma. Og kanskje lignende pakninger fra Lerøy eller Frøya. Laks som er kuttet til delikate filetstykker, i pakninger som er enkle å ta med, enkle å tilberede og ikke minst: ferske og gode på smak. 

Laks som egen merkevare

Det er blant unntakene at norsk laks er klar til koking, steking eller til å spises rå. Det aller meste av norsk laks eksporteres som sløyd fisk eller som hele fileter, mens videre foredling og merkevarebygging foregår nærmere markedene. 

Hvorfor lager ikke norske produsenter flere ferdigprodukter? Og hvorfor er det ikke flere som selger laksen som egen merkevare?

zoomAudun Iversen, forsker Nofima.
Audun Iversen, forsker Nofima.

I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd (QUALIDIFF) undersøker vi nå hva som skal til for å lykkes med å gjøre norsk laks til et enda mer verdifullt produkt. Mer foredlet, mer differensiert, mer unikt, om du vil.

Målet er å få større verdier ut av laksen. 

Verdiskapning utenfor Norge

I dag foredles mye av laksen av selskaper enten i lavkostland som Polen, eller i markedslandene, nærmere forbrukerne. Mye av laksen selges i forbrukerpakninger, noe som merkevarer og noe under kjedenes egne merker. 

Og selv om opprinnelsen til laksen er synlig i en del av disse produktene, skjer mye av verdiskapingen utenfor Norge. De fleste oppdrettere har så langt hatt fokus på å være gode industrielle partnere, og la foredlingsbedrifter og supermarkedkjeder stå for foredling og markedsføring. 

I supermarkedene er gjerne den norske opprinnelsen fortsatt synlig, men sjelden de norske produsentene. Og når foredlingsbedrifter kjøper norsk laks til egne merkevarer, så trenger ikke alltid opprinnelsen være synlig heller.

Skreddersydd laks

Skal man selge et produkt som noe unikt, er det mye enklere om man har et produkt med unike egenskaper, som kan gjenkjennes som unike av forbrukeren. Men i hvilken grad er det i praksis mulig å skape en laks med unike egenskaper? 

Vi har fokusert på kvaliteter ved laksen som kan brukes for å gjøre den mer unik. Laksens smak, farge og konsistens påvirkes av fôret, og også litt av hvor og hvordan den vokser opp. Dette gir produsentene muligheter til å skreddersy en laks til ulike preferanser, i langt større grad enn for vill fisk. I QUALIDIFF-prosjektet ser vi både på hvordan bedriftene benytter seg av slike muligheter, og hva som hindrer dem i å utnytte dem.

Historiefortelling

Bedre kunnskap om ulike kvaliteter ved laksen, og hvordan foredlingsbedrifter og forbrukere verdsetter ulike kvaliteter og egenskaper, vil være et viktig utgangspunkt for å øke verdien av laksen. Samtidig ser vi at potensialet for historiefortelling fortsatt er lite utnyttet, det er fortsatt mange gode historier å fortelle om de gode egenskapene til laksen, opprinnelsen, folkene, naturen og alt som skjer fra rogn til marked.

Vi ser at flere norske produsenter er bevisst mulighetene som ligger i differensiering, men bevissthet er ikke nok. Kan det neste tiåret være tiåret hvor lakseprodusentenes fokus virkelig går fra produksjonsvekst til verdivekst?

( VILKÅR )
 
Del saken