VARSLER: Den pelagiske fisken lodde er kilde til informasjon om klimaendringer.Foto: Jostein Røttingen/Havforskningsinstituttet
VARSLER: Den pelagiske fisken lodde er kilde til informasjon om klimaendringer.Foto: Jostein Røttingen/Havforskningsinstituttet
VARSLER: Den pelagiske fisken lodde er kilde til informasjon om klimaendringer.Foto: Jostein Røttingen/Havforskningsinstituttet

Denne lille fisken kan trolig avsløre fremtidens klimaendringer i Barentshavet

Forskere ved Havforskningsinstituttet skal finne ut hva lodda kan fortelle oss om hva vi har i vente av klimaendringer i havet.

- Lodda er en av de artene som - bokstavelig talt - først merker det på kroppen når det skjer noe i havet. Derfor kan lodda trolig brukes til å si noe overordnet om hvilke klimaeffekter vi kan vente oss i Barentshavet i fremtiden, forteller Sam Subbey, forsker ved Havforskningsinstituttet i en artikkel på instituttets nettsider.

Den lille pelagiske fisken er perfekt plassert mellom de laveste og de øverste leddene i næringskjeden - den spiser dyreplankton og blir selv spist av større fisk som torsk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fysiologiske egenskaper trigger loddas adferd - indre prosesser forteller for eksempel når det er på tide med gytevandring. Samtidig er lodda veldig var for endringer i miljøet, og kan raskt bytte adferd når omgivelsene skifter.

zoomHI-forsker Sam Subbey og doktorgradsstipendiat Salah Alrabeei fra Høgskulen på Vestlandet er innom alt fra fiskeri til modellering i loddeprosjektet BarEcoClim.
HI-forsker Sam Subbey og doktorgradsstipendiat Salah Alrabeei fra Høgskulen på Vestlandet er innom alt fra fiskeri til modellering i loddeprosjektet BarEcoClim.

En «kanarifugl»

Lodda kan sammenlignes, i overført betydning, med kanarifuglen som varsler, viser Havforskningsinstituttet til.

Kanarifuglen ble nemlig brukt av engelske gruvearbeidere for å varsle om farlige gasser i gruvegangene. Døde kanarifuglen brått, måtte gruvearbeiderne raskt komme seg ut av gruven, Praksisen holdt seg helt frem til 1970-tallet.

- Endringene i det arktiske miljøet skjer mye raskere enn ellers på kloden. Derfor er det veldig viktig å følge med på hvordan det går med lodda og alle artene som er avhengig av den, sier Subbey.

Tverrfaglig samarbeid

I lodde-prosjektet BarEcoClim bruker forskerne matematiske modeller som mates med alt de vet om loddas vandringer og de fysiske forholdene i havet - temperatur, saltholdighet og havstrømmer, som påvirker lodda.

- Vi er i tett diskusjon med oseanografer, økologer og de dyktige lodde-forskerne på havforskningen. Med andre ord handler prosjektet ikke bare om matematikk, vi bruker også annen ekspertkunnskap for å vurdere om modellene gir riktige resultater, forklarer Sam Subbey.

De første resultatene fra BarEcoClim er ventet høsten 2021.

BarEcoClim-prosjektet

. Skal utvikle matematiske modeller som kobler loddas vandringsmønster og fysiologiske «triggere» (modning av gyteprodukt etc. ) med endringer i økosystemet i Barentshavet de tre siste tiårene

. Bruker lodda som indikatorart fordi den er både lavt i næringsnettet og mobil

. Modellene blir kalibrert mot feltobservasjoner

. Modellen skal identifisere endringer i det marine miljøet som har fått lodda til å skifte vandringsmønster - og som har påvirket økosystemet som helhet.

. Forskerne har som mål å levere tidsrammer for når fremtidige miljøeffekter er forventet å slå til

. Samarbeid mellom HI, Høgskolen på Vestlandet, University of California, Santa Barbara og Case Western Reserve University
KILDE: Havforskningsinstituttet

( VILKÅR )
 
Del saken