OPPDRETT TIL HAVS: Myndighetene bruker ressurser på å kartlegge åpne havområder som er egnet for havbruk. Her er Salmars havmerd, Ocean Farm.Foto: Nærings- og fiskeridepartementet
OPPDRETT TIL HAVS: Myndighetene bruker ressurser på å kartlegge åpne havområder som er egnet for havbruk. Her er Salmars havmerd, Ocean Farm.Foto: Nærings- og fiskeridepartementet
OPPDRETT TIL HAVS: Myndighetene bruker ressurser på å kartlegge åpne havområder som er egnet for havbruk. Her er Salmars havmerd, Ocean Farm.Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

- Storskala produksjon av laks i åpent hav: En fjern drøm eller realitet?

Man skal være forsiktig med å spå, men det som er sikkert, er at myndighetene må ta flere riktige grep før det investeres i stor skala.

Havområdene utenfor grunnlinjen utgjør 90 prosent av den norske økonomiske sonen. I dag lokaliseres anlegg innaskjærs bare innenfor grunnlinjen, og mindre enn 10 prosent av den norske økonomiske sonen brukes for lokalisering av oppdrettsanlegg.

zoomProfessor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger.
Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger.

Store muligheter

Det er en rekke leverandørindustribedrifter langs kysten som har utviklet spennende teknologikonsepter for havbruk til havs. 

Dette representerer også store muligheter for offshore leverandørindustrien, som om relativt kort tid kan måtte forholde seg til en betydelig lavere etterspørsel fra petroleumssektoren. Mange offshore leverandører har derfor allerede orientert seg mot havbruk til havs, noe som kan bidra til å opprettholde sysselsetting langs kysten.

En offshore leverandørindustri som i dag i stor grad leverer til oljeindustrien har allerede begynt å orientere seg mot havbruk til havs. 

Roser politikerne

Her kommer etterspørselen til å bli mindre. Derfor forsvinner det en del arbeidsplasser når investeringen blir lavere. 

Bedrifter i petroleumsnæringen har begynt å orientere seg mot petroleumsmarkedet.

I Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet jobber man nå med tilrettelegging for havbruk til havs. Myndighetene bruker ressurser på å kartlegge åpne havområder som er egnet for havbruk. 

Staten skal ha ros for en åpen dialog med andre aktører, som trolig bidrar til at man får et bedre kunnskapsgrunnlag og at prosessen kan gå raskere.

Høyere investeringer

Gjennom forskningsprosjekter finansiert av FHF og Forskningsrådet analyserer vi investeringer og rammebetingelser for havbruk. Investeringene i et oppdrettsanlegg til havs kan være betydelig større enn i et konvensjonelt anlegg innaskjærs. 

Mens investeringene i selve det fysiske anlegget vil være på 100-200 millioner kroner innaskjærs, kan investeringene i et anlegg utaskjærs være fra 500 millioner til 2 milliarder kroner. 

Utaskjærs anlegg vil også ha behov for større biomasse for å konkurrere på kostnader. Mens et innaskjærs anlegg typisk vil ha en biomasse på 4-6000 tonn må gjerne et utaskjærs anlegg ha 10.000 tonn eller mer for å være lønnsomt. Kapitalen som bindes opp i biomasse kan lett bli 500 millioner og mer. Den høye økonomiske risikoen gjør også at rasjonelle investorer også vil ha et høyt risikojustert avkastningskrav.

Høyere avkastninger

Havbruk til havs kan gi store investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. For samfunnet kan avkastningen bli vesentlig høyere enn investeringer i fastlandsøkonomien. Men det er viktig å erkjenne at i noen år vil havbruk til havs fortsatt være i en fase med store innovasjonsbehov, store investeringer og stor økonomisk risiko.

Myndighetenes utfordring er å lage rammebetingelser som ikke innebærer store subsidier, men som gjør at risikable og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer til havs kan konkurrere om kapital med andre sektorer i den norske økonomien. Ett mulig virkemiddel vil være en egen type havbrukstillatelser som bare kan anvendes utaskjærs, med andre betingelser enn dagens konvensjonelle tillatelser innaskjærs.

( VILKÅR )
 
Del saken