KAN SAMLE OPP NÆRINGSSTOFFER: Med lukkede merder er det mulig å samle opp det aller meste av fôrspill og skit fra oppdrettsfisken. Disse næringsstoffene kan senere brukes til gjødsel i grønnsaksproduksjon. Foto: Olav T. Søla
KAN SAMLE OPP NÆRINGSSTOFFER: Med lukkede merder er det mulig å samle opp det aller meste av fôrspill og skit fra oppdrettsfisken. Disse næringsstoffene kan senere brukes til gjødsel i grønnsaksproduksjon. Foto: Olav T. Søla
KAN SAMLE OPP NÆRINGSSTOFFER: Med lukkede merder er det mulig å samle opp det aller meste av fôrspill og skit fra oppdrettsfisken. Disse næringsstoffene kan senere brukes til gjødsel i grønnsaksproduksjon. Foto: Olav T. Søla

Ett kilo laksefôr kan gi åtte kilo menneskemat

Reststoffer fra produksjon av ett kilo laks, inneholder så mye næringsstoffer at det kan resultere i mange kilo menneskemat.

Reststoffer fra produksjon av ett kilo laks med ett kilo laksefôr inneholder nok næringsstoffer til å produsere syv kilo salat, forteller forretningsutvikler i Sintef, Øyvind Hilmarsen.

Regnestykket er et eksempel som dokumenterer at næringssalter og organisk materiale, såkalt slam, fra lakseproduksjon er en ressurs og ikke avfall.

Utnyttelse av næringsstoffer fra oppdrett

- Vi har jo skrytt av at lakseoppdrett er en veldig effektiv måte å produsere mat på. Men at vi nå kan få ut ett kilo laks og syv kilo salat til menneskemat fra ett kilo laksefôr, er det jo bare helt fantastisk, sier Hilmarsen.

Hilmarsen er leder for Sintef-prosjektet, « Kunnskaps- og erfaringskartlegging om effekter av og muligheter for utnyttelse av utslipp av organisk materiale og næringssalter fra havbruk».

zoomMYE Å HENTE: Forretningsutvikler Øyvind Hilmarsen i Sintef, mener det er mye å hente på å utnytte næringsstoffer fra lakseoppdrett til produksjon av for eksempel grønnsaker på land.
MYE Å HENTE: Forretningsutvikler Øyvind Hilmarsen i Sintef, mener det er mye å hente på å utnytte næringsstoffer fra lakseoppdrett til produksjon av for eksempel grønnsaker på land.

Det er Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond, FHF, som finansierer prosjektet.

Prosjektet er nettopp kommet i gang og skal være ferdig i september i år.

Norsk institutt for naturforskning, Nina, er også med i prosjektgruppen.

Skal fortelle om prosjektet

Førstkommende torsdag skal Hilmarsen på årssamlingen til Nordnorsk havbrukslag i Tromsø og ha en innledning om prosjektet for de nordnorske lakseoppdretterne som er med i Sjømat Norge.

Hovedmålet med prosjektet er å innhente kunnskap og erfaringer om effekter av utslipp av organiske stoffer og næringssalter fra oppdrett. En skal også se på mulighetene for å utnytte næringssalter og organiske materialer fra havbruksproduksjon.

Organiske stoffer og næringssalter er i praksis fôrspill, skit og nitrogenforbindelser fra oppdrettsfisken.

Villig til å betale for slam

Dette har inntil nylig blitt sett på bare som et problem. Men Hilmarsen sier at nå er dette snudd på holdet.

- I fjor høst var det så vidt jeg vet for første gang noen som annonserte at de ønsker å kjøpe slam fra fiskeoppdrett, sier han.

Mye av årsaken til at det nå er en etterspørsel, er at det er etablert et system for å ta vare på slam samt å tørke den slik at det er mulig å lagre og senere kunne transportere den.

Hilmarsen sier at når det gjelder landbasert oppdrett og lukkede anlegg på sjøen, ligger det godt til rette får å ta vare på mye av næringsstoffene.

Har lykkes i USA

Men det er krevende å samle slam fra et konvensjonelt matfiskanlegg i åpne merder.

Det som tidligere ble regnet som avfall fra fiskeoppdrett, kan nå sees på som en ressurs som kan gi mange muligheter, ifølge Hilmarsen.

Blant annet gir det en gylden mulighet til videre matproduksjon på land - slam brukt som gjødsel i for eksempel grønnsakproduksjon.

Hilmarsen trekker fram et eksempel fra USA hvor «avfall» fra landbasert lakseoppdrett brukes som næringsstoffer i produksjon av salat.

Akvaponi

Akvaponi kan bli en viktig del av framtidas matproduksjon.

Systemet går ut på å samle opp næringsstoffer, det vil si fôrspill og skit, fra oppdrettsfisk.

Næringsstoffene brukes så til gjødsel i grønnsaksproduksjon.

Frem til nå har slike næringsstoffer vært forurensingsproblem og ressurssløsing.

I lukkede merder og landbaserte anlegg er det relativt enkelt å samle opp næringsstoffene. Men i åpne merder vil dette være krevende.

Akvaponi gjør det mulig å mangedoble matproduksjon av samme mengde laksefôr som brukes i dag.

I tillegg til den salgbare laksen det blir av fôret, blir det også et stort kvantum grønnsaker.

Akvaponi

Akvaponi er betegnelsen for et konsept med et integrert system med oppdrett og produksjon av planter i et felles økosystem.

Hilmarsen sier at selskapet Superior Fresh i staten Wisconsin i Midtvesten er et godt eksempel på en suksess med akvaponi.

Superior Fresh driver med landbasert oppdrett av atlantisk laks nesten så langt det går an å komme fra kysten.

De organiske stoffene og næringssaltene fra biofiltrene i RAS-anlegg (resirkuleringsanlegg) i lakseproduksjonen blir så brukt til som næring og gjødsel for salatproduksjon.

På Superior Fresh sin hjemmeside, opplyser selskapet at ett pund med laksefôr gir 10 pund med mat, det være seg laks og salat.

Mulig også i Norge

Norge er størst på laksoppdrett i verden.

Hilmarsen tror akvaponi kan bli en del av framtiden også her i landet ved å utnytte næringsstoffene fra lakseoppdrett i landbruksproduksjon.

- Jeg tror at det også kan være en løsning i Norge dersom en fokuserer på å produsere mer av næringsstoffene brukt i oppdrett i en sirkulær økonomi, sier han.

Flere lakseslakterier har andre aktiviteter tilknyttet slakteriet, som for eksempel en kassefabrikk og utnyttelse av restråstoff.

Forretningsutvikleren tror at en vil se noe lignende når det gjelder landbasert lakseoppdrett - at en i samme område etablerer en virksomhet for å kunne nyttiggjøre seg næringsstoffene fra oppdrettet til landbruksproduksjon.

( VILKÅR )
 
Del saken