Norwegian Innovation Technology Group har utviklet et alternativ til trål.Foto: Norwegian Innovation Technology Group
Norwegian Innovation Technology Group har utviklet et alternativ til trål.Foto: Norwegian Innovation Technology Group
Norwegian Innovation Technology Group har utviklet et alternativ til trål.Foto: Norwegian Innovation Technology Group

Denne fiskeredskapen kan åpne opp for et nytt fiskeri i Norge

Norwegian Innovation Technology Group utvikler teknologi som pumper krill rett opp fra havet.

Det bergensbaserte selskapet har utviklet et alternativ til trål i krillfiske. Med det håper de å kunne komme med et helt nytt sjømatprodukt: Fersk, frossen krill. 

- Vi bruker ikke trål, fastslår administrerende direktør Alistair Pelly. 

I stedet pumpes krillen opp i båten etter at blått lys har trukket til seg de små krepsedyrene. 

Midt mellom fangst og fiske

Oppfinnelsen kaller Norwegian Innovation Technology Group for HARVISHER. Det er et ordspill på «harvesting» og «fishing» og illustrerer at selskapet er i en krysning mellom fangst og fiske. 

Teknologien består av en komponent nederst med sugehull utstyrt med blått lys. Over er en pumpe. En fiberkabel sørger for toveiskommunikasjon mellom båten og redskapen, mens en fire tommers slange frakter fangsten om bord. Alt er pakket inn i et «bur» for å beskytte utstyret.

- Ideen var i utgangspunktet at ting i sjøen blir tiltrukket av lys. Det er en gammel historie, påpeker arbeidende styreleder Rolf Kobbeltvedt.

De siste fem årene har de brukt 65 millioner kroner på å utvikle ideen.

zoomTeknologien er testet i flere omganger i Isafjordur på Island. I hele 2018 leide selskapet tråleren «Røstnesvåg» for å teste ut en kommersiell prototype.
Teknologien er testet i flere omganger i Isafjordur på Island. I hele 2018 leide selskapet tråleren «Røstnesvåg» for å teste ut en kommersiell prototype.

Attraktivt lys

Norwegian Innovation Technology Group ble startet i 2014. Året etter kom den første prototypen, bygget i en garasje i Bergen. 

I de første testene hadde de to målsettinger: Å undersøke om krillen ble tiltrukket av lysene de brukte og om fangsten kom hel og levende om bord. Det første toktet ga positive resultater.

- Kameraene viser at det er stor forskjell når du slår på lyset. Krillen virkelig svermer seg rundt, sier Pelly.

Testes på Island

De fikk også fangsten hel og levende om bord.

- Det er viktig, for ressursen vi snakker om har en tendens til å begynne nedbrytelsesprosessen fort om den blir skadet og stresset, sier Pelly.

Hele konseptet er patentert. 

- Er det noe som ligner?

- Nei, alle andre fisker med trål, sier Pelly.

- Dette er for enkelt til at noen har prøvd det, sier Kobbeltvedt. 

zoomAdministrerende direktør Alistair Pelly (t.v.) og arbeidende styreleder Rolf Kobbeltvedt i Norwegian Innovation Technology Group. 
Administrerende direktør Alistair Pelly (t.v.) og arbeidende styreleder Rolf Kobbeltvedt i Norwegian Innovation Technology Group. 

Ristet og rå

Selskapet konsentrerer seg om selve fangstdelen, men de har også undersøkt muligheten for å lage olje og mel av krillen. 

Den store overraskelsen de fikk seg, er at det ser ut til at krillen kan brukes som menneskemat. Dette kan bane veien for et helt nytt sjømatprodukt, håper Kobbeltvedt og Pelly.

Kobbeltvedt forteller at de har tilberedt ristet krill til torskemiddag og som ceviche, den peruanske retten der vanligvis fisk «kokes» i lime. 

zoomFersk krill kan bli den nye sjømaten fra Norge.?
Fersk krill kan bli den nye sjømaten fra Norge.?

Andre fiskerier

Krill i Nord-Atlanteren, er det selskapet konsentrerer seg om, men de ser for seg at teknologien kan utvides både til andre arter og områder i verden.

- Vi vet at det skal kunne fungere på raudåte, sier Pelly. 

Mesopelagisk fisk kan også være en mulighet, men redskapet er ikke testet på det ennå. 

Lav bifangst

Under prototypetestene hadde de med seg det islandske havforskningsinstituttet. Forsker Petrún Sigurdadottir var med for å overvåke bifangst. Hun dokumenterte også hvilke krillarter som dominerte i fangstene. 

- Jeg tror denne teknologien har et stort potensial fordi den høster uten bruk av nett, og dermed reduserer mengden plastavfall i havet. Den høster også krill selektivt, skriver hun i en epost til Tekfisk. 

Hun tror at det trengs mer forskning for å si noe om bifangsten. 

- Men jeg vil si at mengden bifangsten, som hovedsakelig var fiskelarver, ikke nødvendigvis kan vurderes som skadelig, siden de fleste fiskelarver dør før de blir voksne. 

Hun har tro på at dette muligens kan være starten på et nytt fiskeri for både Norge og Island. 

- Krill høstes ikke i store mengder i Nord-Atlanterhavet i dag, så muligheten for krillhøsting er god. Det er imidlertid nødvendig å vurdere kvotene for krill nøye, siden mange fisk, fugler og pattedyr er avhengige av den som mat, skriver forskeren. 

zoomPumpen har en kapasitet på 1400 liter i minuttet.
Pumpen har en kapasitet på 1400 liter i minuttet.

Ny utgave på vei

En ny og forbedret HARVISHER er tegnet, men byggingen er ikke satt i gang ennå. Sugekapasiteten er testet ut. 

- Den høyeste kapasiteten vi nådde på det siste toktet var 1 tonn på en time. Det er for lite i kommersiell sammenheng. Denne vil ha et betydelig høyere antall kilo per time, sier Kobbeltvedt.

På den nye utgaven er planen å installere en slange på 6 tommer istedenfor 4. De vurderer også å øke størrelsen på impelleren, altså skovlehjulet som går rundt i pumpen og får vannet i bevegelse.

- Da får du større gjenstander gjennom, reker for eksempel, sier Kobbeltvedt. 

zoomKrill servert med torsk.
Krill servert med torsk.

Trenger partnere

Det koster rundt 15 millioner kroner å bygge denne nye utgaven, og derfor er selskapet på jakt etter samarbeidspartnere. Det håper de at er på plass i løpet av året. 

De har også inngått en avtale med et portugisisk selskap om å produsere lysene. 

- Det er en god del testing igjen. Jeg tipper at mye av 2020 går til det, sier Kobbeltvedt. 

Kan forsøksfiske

Selskapet har fått tillatelse fra Fiskeridirektoratet til et forsøksfiske på 50 tonn krill og raudåte.

- Vi har fått henvendelse fra et selskap som kan være interessert i å bruke utstyret vårt i forbindelse med utlysningen av raudåtetillatelser, forteller Kobbeltvedt.

I fjor åpnet fiskeriminister Harald T. Nesvik for et kommersielt fiske på raudåte, med en kvote på 254.000 tonn

Hvis samarbeidet blir noe av, har ikke selskapet behov for å drive med forsøksfiske.

- Dette fisket har vært kontroversielt. Er det noe dere har tatt standpunkt til?

- Vi kan ikke legge oss opp i det politiske. Det vi setter vår tillit til er at forskningsmiljøene har funnet ut at dette er bærekraftig. Og om dette er bærekraftig, er dette noe vi vil være med på, sier Kobbeltvedt. 

( VILKÅR )
 
Del saken