MISTER BØYER: Forskningsteknikerne Agnes Marie Mohn og Runar Kjær trodde nok at lyttebøyene på Frakkfjorden og Olderfjorden skulle få en trygg tilværelse der. Nå må planene endres.Foto: Rune Nilsen, Havforskningsinstituttet
MISTER BØYER: Forskningsteknikerne Agnes Marie Mohn og Runar Kjær trodde nok at lyttebøyene på Frakkfjorden og Olderfjorden skulle få en trygg tilværelse der. Nå må planene endres.Foto: Rune Nilsen, Havforskningsinstituttet
MISTER BØYER: Forskningsteknikerne Agnes Marie Mohn og Runar Kjær trodde nok at lyttebøyene på Frakkfjorden og Olderfjorden skulle få en trygg tilværelse der. Nå må planene endres.Foto: Rune Nilsen, Havforskningsinstituttet

Forskerne håper å berge lyttebøye-prosjektet

Lyttebøyene må fjernes, mener Nordland Sildfiskarlag. Men havforskerne vil strekke seg langt for å kunne gjennomføre forskningsprosjektet.

Havforskningsinstituttets utplassering av et stort antall lyttebøyer i Frakkfjorden og Olderfjorden fikk alt annet enn positiv omtale da saken ble tatt opp på årsmøtet i Nordland Sildfiskarlag fredag. «Helt uakseptabelt», vedtok leder Per-Roger Vikten og de øvrige årsmøterepresentantene, og krever bøyene fjernet.

Tror på løsning

Ved Havforskningens avdeling i Tromsø beklager forsker og ansvarlig for lyttebøyene, Pål Arne Bjørn, at han har havnet i konflikt med fiskerne i Nord-Troms og Vest-Finnmark.

- Men vi har hatt et første møte med fiskere på Skjervøy om saken, og jeg tolker innspillene derfra såpass positivt at jeg tror vi skal finne en løsning som gjør at vi kan fortsette arbeidet på fjordene. Fiskerne deler tross alt vårt ønske om å gjennomføre dette spesielle forskningsprosjektet.

- I praksis kan vi ende opp med å måtte fjerne bøyene i den perioden det er aktuelt med sildefiske, erkjenner Bjørn.

zoomLEDER: Havforsker Pål Arne Bjørn leder kartleggingsprosjektet som skal dokumentere om lakseoppdrett påvirker lokale torskestammer. Men prosjektet har fått en vanskeligere start enn Bjørn hadde håpet på.
LEDER: Havforsker Pål Arne Bjørn leder kartleggingsprosjektet som skal dokumentere om lakseoppdrett påvirker lokale torskestammer. Men prosjektet har fått en vanskeligere start enn Bjørn hadde håpet på.

Svikt fra forskerne

Fiskerne lokalt støtter tanken bak forskningsprosjektet, men synes ikke synd på Bjørn og hans kolleger for den situasjonen de er havnet i.

- Nei, her har forskerne sviktet i sine forberedelser, og har bare seg selv å takke for at de nå har fått problemer. Slik ting har utviklet seg er den eneste løsningen i denne saken at forskerne henter opp lyttebøyene i november og setter dem ut igjen i februar. Da vil de likevel være i posisjon til torsken kommer inn på fjordene for å gyte, sier Jan Hugo Eriksen, Skjervøy-fisker og representant for det lokale fiskarlaget på møtet med havforskerne.

Kunne fått informasjon

- Vi hadde ikke hørt noe som helst om dette forskningsprosjektet på forhånd. Jeg har hytte i Olderfjorden og registrerte nærmest over natta at de omtalte bøyene i stort antall var satt ut. Informasjon om hva det dreide seg om måtte vi skaffe oss på annet hold.

- Hadde forskerne tatt kontakt ville de fått vite om sildeinnsiget på begge de to fjordene de siste årene. Innsiget har ikke kommet som noe overraskelse i år, slik det gis inntrykk av, sier Eriksen.

zoomLITEN OG GRØNN: Slik dukket de omtalte lyttebøyene på Frakkfjorden og Olderfjorden første gang opp på Barentswatch sin oversikt over faststående bruk. Hver grønn prikk er en lyttebøye.
LITEN OG GRØNN: Slik dukket de omtalte lyttebøyene på Frakkfjorden og Olderfjorden første gang opp på Barentswatch sin oversikt over faststående bruk. Hver grønn prikk er en lyttebøye.

Måtte bytte fjord

De fleste av bøyene ble ifølge forskerne satt ut i mars i år. Opprinnelig skulle Kjerringfjorden brukes som referansefjord til Frakkfjorden i Vest-Finnmark, men her ble forskerne nødt til å foreta endringer slik at Olderfjorden like nord for Skjervøy i Kvænangen ble valgt.

Men om de lokale fiskerne etter hvert oppdaget hva som hadde skjedd, så fikk en del fremmedfiskere ikke beskjed om lyttebøyene i de to fjordene før meldingen kom hos Barentswatch sent i november. Da skrev Fiskeribladet om saken, og prosjektansvarlig Bjørn lovet å finne løsninger i samarbeid med fiskerne. Møtet på Skjervøy var et første skritt i den retning.

Bør kunne tilpasses

- Som lokal fisker mener jeg vi som driver med faststående bruk i de to fjordene skal kunne tilpasse oss hvis bøyene er godt merket. Det foregår litt juksa- og garnfiske i Olderfjorden og enda mindre i Frakkfjorden. Men når det blir snakk om snurpenøter er situasjonen helt uholdbar så lenge bøyene står der. Og det er bare Bjørn og hans kolleger som taper på at ting fortsetter som nå. Bøyene er festet med tau som slites av uten at vi fiskere merker mye til det. Dermed forsvinner bøyene, sier Eriksen, som for tida driver lokalt førjulsfiske med sin 13 meter store sjark. Den heter treffende nok «Olderfjord».

Varer i flere år

Fiskeribladet har tidligere fortalt om forskningen som skal avdekke hvordan lokale fiskebestander takler mulig påvirkning utenfra når det etableres oppdrettsvirksomhet i området, om vandring og gyting påvirkes. Ved å overvåke to fjorder over flere år, en med og en uten oppdrett, skal mulige endringer måles. Det foregår i praksis ved at fisken merkes og at lyttebøyer i fjordene registrerer merkene og dermed fiskens vandring.

Den unike muligheten bød seg ved at det etter hvert skal etableres oppdrett i Frakkfjorden i Vest-Finnmark. Dermed var det bare for forskerne å komme i gang med målingene så tidlig som mulig for å ha «normalsituasjonen» godt kartlagt før eventuelle endringer begynner å skje.

Har mistet bøyer

Men så enkelt som tenkt skulle det altså ikke bli, og Bjørn har det nå travelt med å finne gjennomførbare praktiske løsninger for lyttebøyene og skaffe de nødvendige økonomiske ressurser til ekstraarbeidet - primært før en ny sildesesong starter like etter årsskiftet.

- Noe må uansett gjøres. Vi har allerede mistet for mange bøyer, sier Bjørn, og Eriksen tror det praktiske bør ordne seg greit ettersom bøyene uansett må opp av havet en gang i året for skifte av batteri.

 Eriksen understreker også at forskerne nå må gå ut til alle aktuelle organisasjoner og media og fortelle hvordan de vil løse denne saken.

( VILKÅR )
 
Del saken